Skogdøden angår også deg

ER DU flink til å gjette gåter? Prøv deg på denne: Jeg er flere hundre år eldre enn deg, men nå står jeg i fare for å dø en for tidlig død. Selv om jeg er én, består jeg av mange som dessverre stadig blir færre. Og selv om jeg er grønn, blir jeg kalt svart. Hva er jeg?

Hvis du svarte Schwarzwald (Svartskogen) i Vest-Tyskland, gjettet du helt riktig. Hvor trist er det ikke at de vanlige granene og edelgranene som en gang dekket fjellsidene og gav skogen dens navn, blir meiet ned av en taus fiende! Men vent litt! Dette er ikke alt.

«Fra Italia til Danmark, ja, over hele Europa er skogene i ferd med å dø,» sa skogeksperten Peter Schütt, som er professor ved universitetet i München, i 1983. Siden den gang har klare fakta vist at dette problemet har flyttet seg stadig lenger nord i Skandinavia, noe som har gjort hans uttalelse enda mer aktuell.

Nord-Amerika, i særdeleshet Canada, er også berørt av problemet, men ingen steder har det antatt slike alarmerende dimensjoner som i Europa. Og siden skogene har spilt en slik fremtredende rolle i Vest-Tysklands historie og mytologi, og siden 29 prosent av landet er dekket av skog, er det passende at et tysk ord — Waldsterben (skogdød) — er blitt tatt i bruk i mange land for å beskrive problemet som består i at «skogene dør».

Hvorfor skogdøden angår deg

Setter du pris på å kunne gå en tur i skogen av og til? Varmer det ditt hjerte å se begeistrede barn som iakttar et rådyr eller et annet dyr i sine naturlige omgivelser? Husk at hvis det ikke var noen skoger, ville du ikke kunne gå slike turer, se de ville dyrene eller suge inn den forfriskende skogsluften.

Tenk også på den uheldige virkningen det vil ha på økonomien til tømmerproduserende land som Canada og Sverige hvis skogene skulle fortsette å dø. I virkeligheten ville hele verdensøkonomien bli skadelidende. Prøv å forestille deg hvor dyrt tømmer og treprodukter, for eksempel papir, ville bli.

Mangelen på trær i fjellendt terreng gjør også at risikoen for katastrofer øker. Ifølge en undersøkelse som nylig ble offentliggjort i München, er halvparten av landsbyene ved foten av de bayerske alper truet av «steinras, snøskred og flom», noe som vil kunne gjøre «veiene mellom landsbyene ufarbare». Det blir sagt at situasjonen er den samme i andre alpeområder.

Men den største av alle trusler er at hvis ikke noe snart blir gjort, vil «økosystemene i skogene våre . . . bryte sammen i løpet av de neste 10 eller 20 år,» sier professor Schütt. Et slikt sammenbrudd vil resultere i en reduksjon av antall plante- og dyrearter, og det vil påvirke klimaet og endre temperaturen på jorden. Det vil også forandre nedbørsmønstret og bringe vannreservene og avlingene i fare.

Og hva med menneskenes helse? Kan vi regne med at vi vil kunne bevare en god helse hvis vi puster inn den samme forurensede luften som åpenbart tar livet av trærne? En vesttysk undersøkelse hevder å ha oppdaget en sammenheng mellom spredningen og omfanget av skogdøden og graden og omfanget av skader på menneskenes åndedrettssystem. En lege ved et universitet i California skal ha sagt at ’hvis man ikke kommer fram til et middel som kan helbrede kreft, innen de neste 75 årene, vil mange mennesker lide, men hvis vi ikke finner en måte å bevare naturen på innen de neste 15 årene, vil alle mennesker lide’.

Dr. Albert Hofmann i Sveits sier at «hvis det ikke er en grunnleggende forskjell på den måten skogstrær, frukttrær, spiselige planter, korn og så videre, opptar karbondioksid på», noe det åpenbart ikke er, «må det betraktes som overveiende sannsynlig at planter som menneskene bruker som føde, i overskuelig framtid også vil begynne å dø». Som en konklusjon sier han: «Skogdøden er en alvorlig trussel mot selve grunnlaget for alt liv på jorden.»

I betraktning av hvor alvorlig situasjonen er, er det slett ingen overdrivelse når boken Unser Wald Muß Leben sier at skogdøden stiller oss overfor «vår tids største utfordring».

Det er ikke uten grunn at det er blitt sagt: «Først dør skogene, deretter menneskene.» Kan noe gjøres?

[Ramme på side 3]

Ikke bare et problem i Vest-Tyskland

Sveits: En nylig avsluttet undersøkelse anslår at 46 prosent av trærne er skadet. Dette er en økning på ti prosent i løpet av det siste året.

Østerrike: Fagsjefen ved skoginstituttet ved en landbrukshøyskole i Wien sier at halvparten av trærne i landet bærer tydelige tegn på skader. Han hevder: «Det finnes ikke et eneste tre i hele Østerrike som ikke har fått skjulte skader.»

Jugoslavia: Vanlig gran og edelgran bærer synlige tegn på skader.

Frankrike: Helt fram til 1983 benektet man at skogene var i ferd med å dø, men nå begynner man å se tegn på at trær er skadet.

Luxembourg: Det ble for første gang meldt om skadede skoger i 1984.

Tsjekkoslovakia: I fjellområdet Krǔsné Hory langs Tsjekkoslovakias grense mot Øst-Tyskland blir det rapportert at over 50 000 hektar skog allerede er død.

Belgia: Man antar at omkring 70 prosent av skogsområdene i den østlige delen av landet er skadet.

England og Skottland: En britisk skogbruksinstitusjon opplyste i 1984 at skadene som er påvist på trærne i sørlige og vestlige deler av Skottland og i nordvestlige deler av England, er «nye og forholdsvis omfattende på en rekke treslag».