Den nytte vi har av regnskogene

I 1844 oppdaget teologen og filologen Konstantin von Tischendorf 129 ark av et gammelt håndskrift i en avfallskurv i et kloster. Tischendorf tok de uvurderlige arkene med seg, og de utgjør nå en del av Codex Sinaiticus — et av verdens mest berømte bibelhåndskrifter.

Denne skatten ble reddet før det var for sent. Det samme kan neppe sies om regnskogene — som heller ikke blir tilbørlig verdsatt. Hvert år i tørketiden blir tropehimmelen opplyst av tusenvis av branner som blir påsatt av kvegeiere og jordbrukere som trenger et nytt jordstykke. Al Gore, som nå er USAs visepresident, var en gang vitne til en slik kjempebrann i Amazonas. Han sa: «Ødeleggelsen er rett og slett utrolig. Den er en av historiens store tragedier.»

Vi brenner sjelden noe vi vet er verdifullt. Tragedien med regnskogene er at de blir ødelagt før vi forstår hvor verdifulle de er, før vi forstår hvordan de fungerer, og til og med før vi vet hva de inneholder. Å sette fyr på en regnskog er som å brenne et bibliotek for å varme opp et hus — uten å undersøke hva bøkene inneholder.

I de senere år har forskere begynt å studere disse «bøkene», de veldige informasjonsforrådene, som ligger gjemt i regnskogene. Det er et interessant studium.

En makeløs skog

«Trærne i disse indianske landene er noe det er umulig å forklare, for deres mangfold er så stort,» uttalte den spanske historieskriveren Gonzalo Fernández de Oviedo i 1526. Hans vurdering er ganske treffende selv nå, nesten 500 år senere. Forfatteren Cynthia Russ Ramsay skriver: «Regnskogen er det mest mangfoldige, det mest sammensatte og det minst forståtte økosystem på jorden.»

Tropebiologen Seymour Sohmer sier: «Vi burde aldri glemme at vi vet lite eller intet om hvordan de fleste fuktige tropiske skogene er oppbygd, og hvordan de fungerer, for ikke å nevne det store mangfold av plante- og dyrearter.» Det veldige antall arter og det kompliserte samspillet mellom dem gjør forskernes arbeid til en nesten uoverkommelig oppgave.

En skog i en temperert sone kan inneholde noen få treslag pr. hektar. I et hektar regnskog kan det derimot være over 80 forskjellige treslag, selv om det totalt er bare omkring 700 trær pr. hektar. Siden det er et slitsomt og nitid arbeid å klassifisere et slikt mangfold, er det sjelden drevet slike studier på større regnskogsområder enn et hektar. Men den forskningen som faktisk er utført, har gitt overraskende resultater.

Det veldige mangfoldet av trær byr på utallige nisjer for et enormt antall livsformer som har tilhold i skogen — langt flere enn noen hadde forestilt seg. Det amerikanske vitenskapsakademi sier at et typisk ti kvadratkilometer stort område med uberørt regnskog kan huse opptil 125 forskjellige arter pattedyr, 100 slangearter, 400 fuglearter og 150 sommerfuglarter. Til sammenligning kan vi merke oss at hele Nord-Amerika har eller blir besøkt av færre enn tusen fuglearter.

Noen av de utallige plante- og dyreartene finnes over et veldig regnskogsområde, mens andre finnes i bare ett avgrenset fjellområde. Det er dette som gjør dem så sårbare. Da en gruppe skogsarbeidere var ferdige med å snauhogge et fjellområde i Ecuador for noen år siden, var 90 av de stedegne planteartene utryddet.

På bakgrunn av slike tragedier kommer en amerikansk ekspertgruppe som har spesialisert seg på tropiske skoger, med følgende advarsel: «De berørte nasjonene må snarest iverksette et forsterket og koordinert angrep på problemet hvis disse sterkt undervurderte og sannsynligvis uerstattelige ressurser skal bli vernet mot en faktisk ødeleggelse tidlig i neste århundre.»

I denne forbindelse kan det oppstå visse spørsmål: Er disse naturlige ressursene så verdifulle? Vil ødeleggelsen av regnskogen berøre våre livsforhold i vesentlig grad?

Mat, frisk luft og medisiner

Begynner du dagen med en tallerken cornflakes, kanskje et kokt egg og en kopp varm kaffe? Hvis du gjør det, høster du indirekte gagn av de tropiske skogenes rikdommer. Maisen, kaffebønnene, hønen som la egget, og til og med kua som gav melken, har sin opprinnelse i de tropiske skogenes fauna og flora. Maisen kommer opprinnelig fra Sør-Amerika og kaffen fra Etiopia, de tamme hønsene stammer fra en asiatisk jungelfugl og melkefeet fra den truede bantengen i Sørøst-Asia. «Hele 80 prosent av det vi spiser, har sin opprinnelse i tropene,» heter det i boken Tropical Rainforest.

Menneskene kan ikke ustraffet la være å bry seg om hvor maten deres har sin opprinnelse. Både matvekster og husdyr kan bli svekket ved for mye innavl. Regnskogene kan med sine mange forskjellige arter tilveiebringe den genetiske variasjon som trengs for å styrke disse plantene og dyrene. Den meksikanske botanikeren Rafael Guzmán oppdaget for eksempel en ny gressart som er beslektet med mais. Han har vakt begeistring blant jordbrukere fordi denne gressarten (zea diploperennis) er motstandsdyktig mot fem av de sju viktigste sykdommene som angriper maisplanter. Forskere håper å kunne bruke denne nye arten til å utvikle en type mais som er resistent mot sykdom.

I 1987 traff den meksikanske regjering tiltak for å verne de fjelltraktene hvor dette ville kornslaget ble funnet. Men når det blir ødelagt så mye skog, går utvilsomt mange tilsvarende verdifulle arter tapt allerede før de blir oppdaget. I skogene i Sørøst-Asia er det flere arter villfe som kanskje kunne tilføre tamfeet verdifulle egenskaper. Men alle disse artene står på randen av utryddelse fordi deres naturlige tilholdssteder blir ødelagt.

Frisk luft er like viktig som maten vi spiser. Alle som setter pris på en forfriskende skogstur, har sikkert merket at trærne utfører en uvurderlig oppgave ved å forsyne atmosfæren med oksygen. Men når de blir brent, blir det frigjort karbon i form av karbondioksid og karbonmonoksid. Begge disse gassene skaper problemer.

Noen mener at menneskene allerede har forårsaket at mengden av karbondioksid i jordens atmosfære er blitt fordoblet. Selv om industrien regnes for å være den verste forurensningskilden, sies det at skogbrenningen forårsaker over 35 prosent av alt utslipp av karbondioksid. Når karbondioksidet først er i atmosfæren, skaper det en såkalt drivhuseffekt, som etter mange forskeres mening framkaller en alvorlig global oppvarming.

Karbonmonoksid er enda farligere. Det er en dødelig gift som finnes i den forurensede luften som forpester storbyenes omgivelser. Men forskeren James Greenberg ble overrasket over å finne «like mye karbonmonoksid over Amazonas’ urskoger som over USAs forsteder». Den uvettige brenningen av skogene i Amazonas hadde forurenset den atmosfæren som trærne var skapt til å rense.

I tillegg til at regnskogen er en kilde til mat og ren luft, kan den også være et veritabelt medisinskap. En fjerdedel av alle de medisinene som legene foreskriver, er utvunnet av planter som vokser i tropiske skoger. Fra fjellregnskogene i Andesfjellene kommer kinin, som hjelper mot malaria; fra Amazonas-området kommer curare, et muskelavslappende middel som blir benyttet i forbindelse med operasjoner; og fra Madagaskar kommer rosegravmyrten, som inneholder visse alkaloider som i oppsiktsvekkende grad øker overlevelsesprosenten for mange leukemipasienter. Til tross for at det er oppnådd slike imponerende resultater, er bare omkring sju prosent av alle tropiske planter gransket med henblikk på mulige medisinske virkninger. Og tiden ebber ut. Det amerikanske kreftinstitutt kommer med følgende advarsel: «Den utbredte raseringen av de tropiske regnskogene kan bety et alvorlig tilbakeslag i kampen mot kreft.»

Regnskogene utfører også andre viktige oppgaver — selv om betydningen av dem sjelden blir verdsatt før skogene er borte. Blant annet regulerer regnskogene nedbør og temperatur, og de beskytter mot jorderosjon. I en bok om regnskogene heter det: «Mangfoldet i verdens tropeskoger overgår langt vår nåværende forståelse. Men vi vet allerede nå at verdien av dem er uvurderlig.» — The Emerald Realm: Earth’s Precious Rain Forests.

’Vi vil bevare bare det vi setter pris på’

Å ødelegge ressurser som kan ha så stor betydning for oss, er virkelig toppen av dårskap. For over 3000 år siden påla Gud israelittene å skjerme frukttrærne når de førte krig mot en fiendtlig by. Begrunnelsen var ganske enkel: «Du skal spise av dem.» Og: «Er treet på marken et menneske, så det skulle bli kringsatt av deg?» (5. Mosebok 20: 19, 20) Det samme kan sies om de utsatte regnskogene.

Det sier seg selv at regnskoger i likhet med frukttrær er mye mer verd når de får stå, enn når de blir hogd ned. I våre dagers verden blir det likevel ofte tatt mer hensyn til kortsiktige fordeler enn til det som lønner seg på lang sikt. Men ved hjelp av opplysning kan holdninger endres. Den senegalesiske økologen Baba Dioum hevder: «Når alt kommer til alt, vil vi bevare bare det vi setter pris på, vi vil sette pris på bare det vi forstår, og vi vil forstå bare det vi blir opplyst om.»

Tischendorf tok de gamle arkene i Sinai-ørkenen fordi han satte pris på gamle håndskrifter og ønsket å bevare dem. Vil tilstrekkelig mange mennesker lære å sette pris på regnskogene tidsnok til å redde dem?

[Uthevet tekst på side 11]

Å sette fyr på en regnskog er som å brenne et bibliotek for å varme opp et hus — uten å undersøke hva bøkene inneholder

[Ramme på sidene 8 og 9]

Vern av dyrelivet i regnskogene

JESÚS ELÁ drev jakt på gorillaer og andre dyr i den afrikanske regnskogen i omkring 15 år. Men han går ikke lenger på jakt. Han er blitt omviser i et naturreservat som er opprettet til vern av 750 lavlandsgorillaer i Ekvatorial-Guinea.

«Jeg setter større pris på regnskogen nå når jeg ikke driver jakt,» sier Jesús. «For meg er skogen akkurat som landsbyen min fordi jeg føler meg hjemme her, og fordi den skaffer meg alt jeg trenger. Vi må gjøre vårt ytterste for å ta vare på disse skogene til våre barn.»

Jesús, som ivrig deler sin glede over skogen med andre, er heldig. Han tjener nå mer på å beskytte gorillaene enn han gjorde da han drev jakt på dem. Siden turistene med glede betaler for det privilegium å få se slike dyr i vill tilstand, kan naturparkene skaffe inntekter til lokalbefolkningen og gi dem som kommer på besøk, et minneverdig glimt av et mylder av skapninger. Men for å bevare dette interessante mangfold av levende skapninger trengs det «veldige reservater som helst bør omfatte hele nedslagsdistrikter,» sier boken Tropical Rainforest.a

Hvorfor bør parkene være så store for å gi tilstrekkelig beskyttelse? I en bok om regnskoger skriver John Terborgh at en levedyktig stamme av jaguarer (omkring 300 forplantningsdyktige voksne) anslagsvis trenger et område på omkring 7500 kvadratkilometer. «Ut fra dette kriteriet er det bare noen få naturparker på jorden som har plass nok til jaguarer,» hevder han. En levedyktig tigerstamme (400 dyr) kan trenge et område på hele 40 000 kvadratkilometer. — Diversity and the Tropical Rain Forest.

Ved at det blir opprettet store reservater for slike rovdyr, kan også store områder med regnskog bli vernet. En ytterligere fordel består i at disse dyrene spiller en viktig rolle når det gjelder å opprettholde en sunn dyrebestand i det store og hele.

[Fotnote]

[Ramme på sidene 8 og 9]

Store og små skapninger

1. Mange gresshopper i regnskogene er utstyrt med prangende farger. Andre insekter har så effektive kamuflasjefarger at de er vanskelige å oppdage

2. Sommerfuglene hører til regnskogens sarteste og mest iøynefallende skapninger

3. En gruppe apekatter som svinger seg fra gren til gren, er et av skogens mest underholdende syn

4. Selv om jaguaren er de amerikanske regnskogenes ubestridte konge, er det få naturvandrere som noen gang får se den i vill tilstand

5. Vakre orkideer pryder de fuktige fjellregnskogene som dekker tropiske fjellområder

6. Det er færre enn 5000 tigrer tilbake i vill tilstand

7. Herkulesbillen i tropisk Amerika bærer navnet sitt med rette, for den har nifse horn, men er helt ufarlig

8. Til tross for at gorillaen er fredet, kan man fremdeles finne gorillakjøtt på afrikanske markedsplasser. Denne godlynte kjempen er vegetarianer og streifer omkring i skogene i familiegrupper

9. Ozelotene er nesten blitt utryddet på grunn av sin flotte pels

10. Papegøyene er noen av skogens mest støyende og selskapelige fugler

11. Galagoen med de store øynene skaffer seg naturlig nok mat om natten

[Rettigheter]

Foto: Zoo de Baños

Foto: Zoo de la Casa de Campo, Madrid

[Rettigheter]

Foto: Zoo de Baños

[Bilder på side 7]

Fra regnskogene kommer (1) kakao, (2) rosegravmyrten, et effektivt middel i behandlingen av leukemi, og (3) palmeolje. (4) Avskoging fører til ødeleggende jordskred