Hjemløse — men i live!

Av «Våkn opp!»s medarbeider i Japan

DE FØRSTE båtene med evakuerte kom til havner langs Izu-halvøya natten til 22. november. Senere ble det bestemt at de evakuerte skulle sendes til Tokyo, siden Oshima administrativt er underlagt Tokyo. Myndighetene i hovedstaden og de statlige myndigheter tok initiativet til å organisere hjelpearbeidet. Jehovas vitner i både Izu-området og Tokyo-området og ved avdelingskontoret, som ligger i Ebina, bare cirka åtte mil fra Mihara, satte også i gang hjelpearbeid.

Da regulære fjernsynsprogrammer ble avbrutt av nyhetsmeldinger om vulkanutbruddet, ble Jehovas vitner som bodde i nærheten, særlig bekymret for sine åndelige brødre og søstre på øya. Nobumasa Obata i Ito menighet og andre kontaktet Jehovas vitner i Izu-området for å forberede mottagelsen av de evakuerte. Innen kl. 18.30 den dagen stod det Jehovas vitner ved hver havn på Izu-halvøya og i Atami, klar til å ta imot sine brødre fra Oshima.

Da Jiro Nishimura og fire andre kom til Atami i titiden den kvelden, ble de møtt av Jehovas vitner som stod og holdt bladene Vakttårnet og Våkn opp! Ettersom myndighetene enda ikke hadde bestemt seg for hva de skulle gjøre, fikk de evakuerte lov til å bo hos hvem de ville. De drog til Yugawara, hvor Nishimuras sønn tjener som eldste i den lokale menighet. Den leiligheten de fikk bo i, ble kontaktsenter for de evakuerte fra Oshima menighet.

Klokken åtte neste morgen bestemte utvalget ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Ebina at det straks skulle sende to representanter fra avdelingskontoret til Izu-området og to til Tokyo-området for å organisere hjelpearbeid.

Mens de drøftet hjelpearbeidet med Nishimura, kom Mitsuo Shiozaki med forsyninger fra sin menighet i Numazu. De evakuerte ble særlig glad for de klærne han delte ut, for ganske mange av dem hadde ingen andre klær enn dem de hadde på seg da de forlot øya. De var også takknemlige for den maten han hadde tatt med seg.

Det ble bestemt at det skulle opprettes hjelpeutvalg i Izu og Tokyo for å dele ut nødvendige midler til medlemmene av Oshima menighet. Disse utvalgene skulle også sørge for at deres åndelige behov ble dekket.

Hjelpearbeid i Tokyo

Kl. 21.55 den 21. november, etter at noen båter med evakuerte hadde forlatt Oshima med kurs for byer på Izu-halvøya, gav guvernøren i Tokyo ordre om at alle de evakuerte skulle fraktes til Tokyo. Yoshio Nakamura, en eldste i Mita menighet av Jehovas vitner i Tokyo, ble bedt om å organisere hjelpearbeidet der. Nakamuras leilighet ble hovedkvarteret for hjelpearbeidet i Tokyo.

Han bad noen fra sin menighet og noen fra Shinagawa menighet om å bli med ham. Rundt klokken to natt til lørdag drog ti av disse fra Nakamuras leilighet til de kaiene som båtene fra Oshima skulle legge til ved ifølge planen. Brødrene hadde med seg plakater hvor det stod: «Medlemmer av Oshima menighet av Jehovas vitner: Kontakt oss.»

De gikk fram og tilbake mellom de to kaiene hvor båtene kom, helt til den siste båten kom. Klokken var da blitt over ti lørdag formiddag. Jehovas vitner fra Chuo menighet gikk også til en annen kai hvor det kom båter fra Oshima. Fordi vitnene i Tokyo ikke visste hvilke båter som hadde deres trosfeller om bord, prøvde de å møte alle de båtene som kom inn til Tokyo.

Kazuyuki Kawashima forteller: «Jehovas vitner var de eneste representantene for en religiøs gruppe som kom for å møte sine trosfeller ved kaien. Den eneste andre gruppen som møtte de evakuerte, var fra lærerlaget.»

Lørdag kveld hadde medlemmer av Mita og Shinagawa menighet frivillig samlet klær og andre forsyninger som straks kunne deles ut til deres åndelige brødre fra Oshima. Vitnene lesset disse forsyningene inn i en stor varebil og besøkte de stedene hvor de evakuerte vitnene var innkvartert. Vitner fra Oshima og også andre som var der, som ikke var vitner, fikk nyte godt av forsyningene.

Oppmuntret av omtanken for andre

Et av de evakuerte vitnene fortalte: «Da vi drog fra Oshima, visste vi ikke hvor vi skulle. Men da vi gikk ut av båten, fikk vi øye på en plakat hvor det stod ’Jehovas vitner’. Tenk deg hvor overrasket vi ble, og hvilket inntrykk det gjorde! Min kone ble så lettet over å se at våre brødre stod der på kaien for å møte oss, at tårene spratt.

Vi hadde akkurat kommet inn i idrettshallen i Koto og ringt til bror Nakamura da representantene fra avdelingskontoret kom for å oppmuntre oss. Dette gjorde virkelig inntrykk på oss, og vi klarte ikke å finne ord som kunne uttrykke vår takknemlighet.»

I løpet av uken besøkte medlemmene av hjelpeutvalget alle de stedene hvor vitnene var innkvartert, og så etter om deres trosfellers behov ble dekket. De fant ut at de lokale menighetene tok seg godt av de evakuerte vitnene. Noen som det ble ledet bibelstudier med, ble invitert til måltider hos lokale vitner hver dag, og de satte pris på den vennlighet de ble vist av vitner som de ikke kjente før denne katastrofen.

Denne evakueringen var vellykket, for folk fikk de nødvendige advarsler og tok dem alvorlig. Men hele menneskeheten står overfor en langt større fare som nærmer seg med raske skritt. Folk blir nå advart om denne faren og får vite hvordan de kan unnslippe den og redde livet. Vil du ta denne advarselen alvorlig?

[Bilde på side 7]

Jiro Nishimura forhører seg om hvordan det går med hans trosfellera

[Fotnote]

[Bilder på side 8]

Mitsuo Shiozaki deler ut forsyninger

Mange evakuerte sov på de kalde gulvene i turnhaller