«Evakuer nå!»

Av Våkn opp!s medarbeider i Japan

Ti tusen forlater øya på noen timer

«EVAKUER nå! Med én gang!» Eldre menn og kvinner ved Oshima aldershjem fikk beskjed om å søke tilflukt på en skole på grunn av Miharas utbrudd den 21. november 1986. Selv om personalet ved hjemmet hadde vært forberedt på å evakuere siden vulkanen ble aktiv noen dager tidligere, kom det voldsomme utbruddet så plutselig den ettermiddagen at det ikke var lett for dem å flykte.

«Vi tenkte ikke engang på de bårene vi hadde gjort i stand,» forteller Kazuko, en som arbeider ved hjemmet. «Vi tok de eldre i armene våre eller bar dem på ryggen bort til de to bussene som kommunestyret hadde sendt til hjemmet. Bussene ble snart fulle, og noen måtte kjøres i lastebil til et tilfluktssted.»

Senere kom de eldre fram til havnen og ble hjulpet om bord i en av sjøredningstjenestens båter for at de skulle evakuere øya. De var blant de første som forlot øya. Deretter evakuerte over 10 000 øyboere og turister.

Jordskjelv og utbrudd

Mihara på øya Izu-Oshima, vanligvis kalt Oshima, er en av fire aktive vulkaner som er under streng oppsikt i Japan. Den har vært kjent for sin rolige aktivitet. Men den 15. november 1986 hadde den et utbrudd bare to uker etter at den var blitt erklært ufarlig. Utbruddene fra krater nummer én ble stadig kraftigere. (Se kartet på side 6.) Lava rant ut av den indre randen av dette kratret og inn i vulkanens caldera (ringformet innsynkning). Den 21. kom det så et uventet utbrudd som rystet øyboerne. Et nytt krater ble dannet. Så fulgte utbrudd fra sprekker i bakken hvor ildspruten stod over 100 meter til værs. Nye ildsøyler oppstod etter hvert som det ble flere sprekker i fjellsiden.

Jordskjelv skaket opp folk som allerede var skrekkslagne på grunn av vulkanutbruddene. På under en time ble øya rammet av til sammen 80 jordskjelv. Lava som strømmet ut fra den ytre randen av kratret, slynget seg nedover fjellet med retning mot det mest befolkede området på Oshima, Motomachi. Lavastrømmen mot Motomachi fikk Hidemasa Uemura, borgermesteren, til å gi øyboerne ordre om å evakuere Motomachi. På dette tidspunkt ble den sørlige delen av øya, Habu-området, ansett for å være utenfor fare.

’En soppsky som ved en atombombeeksplosjon’

«Vi satt og drakk te,» forteller Jiro Nishimura, den eneste eldste i Oshima menighet av Jehovas vitner. «Så kom det en stor eksplosjon som fikk luften til å dirre. Da jeg gikk ut, så jeg en soppsky over Mihara som så ut akkurat som en soppsky ved en atombombeeksplosjon. Jeg innså at dette ikke var et bagatellmessig utbrudd. Jeg hørte at det ble sagt noe over rådhusets høyttaler, men siden jeg ikke kunne høre det tydelig, ringte jeg til rådhuset. Der sa de at innbyggerne i Motomachi-området ennå ikke ble rådet til å evakuere. Jeg visste vi måtte få oss noe å spise, så jeg bad min kone koke ris og lage risballer. Men allerede før jeg ble ferdig med å spise min første risball, kom evakueringsordren.

Vi var fem stykker, deriblant min svigermor, som er 90 år gammel, som flyktet til parkeringsplassen ved havnen i Motomachi. Folk stod i kø for å gå om bord i den båten som skulle evakuere øya. Køen var lang, men ettersom min svigermor var gammel og ikke kunne gå alene, fikk vi lov til å gå om bord i en tidligere båt som skulle til Atami.»

For noen var det ikke lett å forlate øya, som de følte seg sterkt knyttet til. Kichijiro Okamura, en 84 år gammel akupunktør ved Oshima aldershjem, har bodd på Oshima i 40 år. Han forteller hvordan han følte det: «Jordskjelvene var kraftige, men jeg trodde alt var i orden, og ville vente noen dager for å se hvordan det kom til å gå. Jeg er vant til vulkanutbrudd og jordskjelv. Jeg var ikke særlig bekymret, for jeg visste det ville gi seg etter hvert. Men det kom noen brannmenn og tok meg med makt for å få meg til å evakuere. Jeg måtte gi meg.» Han forlot øya sammen med sin kone, Yoshie, og deres to døtre og fire barnebarn.

Evakueringsordre for hele øya

Til å begynne med truet lavastrømmen bare den nordlige delen av øya. Noen som bodde i Motomachi-området, ble transportert til Habu-området. Innbyggerne i den sørlige delen av øya ble bare rådet til å samle seg i turnhaller eller på skoler.

«Jeg hadde bare to tepper og denne vesken,» sier Kaoko Hirakawa, som søkte tilflukt i Nomashi turnhall klokken fem om ettermiddagen. «Jeg trodde at jeg bare skulle være der natten over.» Mannen hennes, Rinzo, tenkte på sine syke foreldre, som bodde i nærheten av det nye kratret. Han var bekymret for dem, og de kjørte for å hente dem. «Jordskjelvene var voldsomme,» forteller han. «Det var som å være om bord i en båt. Så snart vi hadde fått foreldrene mine inn i bilen, kom det et utbrudd fra bakken bare noen få kilometer fra der foreldrene mine bodde.» De klarte å komme fram til Nomashi turnhall, men senere fikk de vite at de måtte videre til Habu.

Kl. 22.50 kom borgermesteren med ordre om at hele øya skulle evakueres. «Vi søkte tilflukt på en ungdomsskole i Habu,» forteller fru Tamaoki. «Så ble vi bedt om å gå til havnen. Men havnen i Habu er for grunn til større båter, så til slutt måtte vi ta buss til Motomachi, hvor vi gikk om bord i en båt som gikk til Tokyo.»

Evakueringen av over 10 000 øyboere og turister ble fullført kl. 5.55 den 22. november. Borgermesteren og tjenestemenn reiste med den siste båten. Evakueringen av Oshima ble fullført innen fem timer etter det store utbruddet. Stort sett gikk alt pent og ordentlig for seg, til ære for byens tjenestemenn, det skipsselskapet som sendte fartøyer til Oshima til evakueringen, og de samarbeidsvillige øyboerne. Med få unntak fulgte de evakueringsordren med en gang. Bare noen få hundre politifolk, brannfolk og annet mannskap ble igjen på øya, foruten et lite antall som nektet å evakuere.

Men hvor skulle de som evakuerte øya, gjøre av seg? Hvem skulle ta seg av dem? Hvordan gikk det med de Jehovas vitner som bodde på øya?

[Illustrasjon/kart på side 6]

(Se den trykte publikasjonen)

OSHIMA

MIHARA

Tokyo

Shimoda

Inatori

Sakurajima

Ito

Atami

Ebina

[Illustrasjon] Oshima

Okata

Kitanoyama

lavastrøm

krater nr. 2

utbrudd

krater nr. 1

den ytre randen av kratret

Sashikiji

Habu havn

Mihara

Nomashi

Motomachi

flyplass

[Bilde på side 4]

«Det kom noen brannmenn og tok meg med makt for å få meg til å evakuere»

[Bilderettigheter på side 5]

Bilde på side 2: K. Abe, Jordskjelvinstituttet, Tokyo Ettertrykk forbudt