Vi betrakter verden
Vatikanet taper innflytelse
I århundrer har navnene Frankrike og Spania vært ensbetydende med god vin og sterk katolisisme. I dag flyter vinen fremdeles i begge land, men den romersk-katolske kirkes innflytelse går raskt tilbake. Kruispunt, et nederlandsk romersk-katolsk blad, forteller at bare 46 prosent av alle spanjere nå ønsker å bli registrert som utøvende katolikker, og bare 18 prosent av alle mennesker i Spania går i kirken hver uke. I Frankrike kunne Sofres-instituttet i Paris opplyse at 55 prosent av alle romersk-katolske franskmenn er av den oppfatning at de kan ignorere offisielle uttalelser av paven og likevel være gode katolikker. De mener at abort og førekteskapelige forbindelser kan godtas, og at «det er helt unødvendig å tilhøre et kirkesogn eller en katolsk organisasjon». Rapporter tyder på at 15 prosent av befolkningen både i Spania og Frankrike nå har vendt seg bort fra religionen.
Forkorter kvinners liv
«Kombinasjonen av underernæring og altfor hyppige svangerskap kan forkorte en kvinnes levetid med fem år for hvert barn hun får,» skriver Asiaweek. «Internasjonale spesialister anbefaler at det går fra to til tre år mellom hvert svangerskap.» Lengre mellomrom mellom hvert barn vil beskytte moren mot å få svekkede ressurser på grunn av graviditet og av at hun må gi bryst, og det vil også være til gagn for barnet. Rapporten peker også på det gagnlige ved diegivning, som «forhindrer underernæring og reduserer spedbarnsdødeligheten».
Musikk under operasjonen
Kan musikk hjelpe pasienter når de blir operert? Forskning som er utført ved Jefferson General Hospital i Port Townsend i Washington, tyder på at det er tilfellet. Musikkterapeuten Helen Lindquist Bonny og anestesiassistenten Noreen McCarron studerte den virkning musikk i operasjonsstuen hadde hatt på 25 forskjellige pasienter. Musikk ble brukt i stedet for bedøvelse for å dempe lyder i operasjonsrommet som ofte skaper engstelse forut for en operasjon. Melodisk musikk reduserte blodtrykket og hjertevirksomheten og halverte også mengden av beroligende midler som måtte gis for å roe ned pasientene, opplyser American Health. Et tilsvarende studium i Vest-Tyskland førte til en lignende reduksjon. Klassisk musikk, men også populærmusikk fra 40- og 50-årene, med rolige tempi og rytmer, ble brukt. Man unngikk vill, hektisk musikk. McCarron hevder at den beroligende virkningen av musikken svarer til 2,5 mg Valium. De pasientene som fikk høre musikk, følte seg stort sett bedre etter operasjonen og kunne reise hjem tidligere enn andre pasienter.
Ørkenene vokser
«Hvert år er det et område som er dobbelt så stort som Belgia, 60 000 kvadratkilometer, som blir til ørken,» skriver bladet New Scientist. «Dette skjer trass i løfter som ble avgitt for ti år siden av 94 land, om at de skulle stanse sandens frammarsj.» Størsteparten av det beløp på seks milliarder dollar som de mer velstående nasjoner har bevilget for å få stanset ørkenenes vekst, er blitt brukt til helsetiltak og veibygging. Enkelte vellykkede tiltak kan registreres, men ikke en eneste nasjon har greid å stanse ørkenenes vekst.
Naturens ressurser trues
Økosystemene, som er grunnlaget for livsformene på jorden, blir nå presset over «terskler» som vil føre til permanente endringer og skader, sier forskningsinstituttet Worldwatch, som i sin rapport State of the World 1987 peker på at «tiltak for å bedre levestandarden nå begynner å true jordens økosystemer». Følgene av forurensning, utryddelsen av plante- og dyrearter og den reduserte produksjon av mat og brennstoffer «gjør jorden mindre velegnet som bolig for framtidige slekter,» heter det i rapporten, som videre sier: «Ingen generasjon har tidligere stått overfor så mange kompliserte spørsmål som krever øyeblikkelige tiltak. Tidligere slekter har alle vært opptatt av framtiden, men vi er de første som må treffe avgjørelser som vil bestemme om den jord våre barn arver, vil være beboelig.»
Dyr gift
Mange giftstoffer er langt dyrere enn edelstener og gull, sier det sovjetiske bladet Sputnik. «En unse (cirka 30 gram) av giften fra en kobra koster for eksempel 9000 dollar. Samme mengde fra Bungarus caeruleus koster 14 000 dollar, giften fra havslangen koster 43 000 dollar, fra den nordamerikanske korallslangen 56 000 dollar, fra den afrikanske boomslangen 283 000 dollar, fra humlen (Bombus muscorum) 1 134 000 dollar, mens giften fra den amerikanske hunnedderkoppen ’den sorte enke’ koster 2 360 000 dollar.» Hvorfor er giften så dyr? Fordi det er vanskelig å få tak i disse giftene i og med at enkelte av artene er meget sjeldne. Insekter gir dessuten bare noen milligram gift, og slangene gir bare ti små dråper. Så må man vente en måned på at en ny dose gift skal bli utviklet. Til tross for de høye prisene er det stort behov for slike gifter, som brukes i serum (mot slangebitt) og som medisin mot enkelte sykdommer.
Forurensningen tiltar
«I Sveits, der halvparten av landområdet består av skog eller fjell, blir om lag 50 prosent av trærne ødelagt av sur nedbør,» melder International Herald Tribune, som legger til at «andelen av døde eller døende trær . . . på sine steder . . . er oppe i 65 prosent». Dette er foruroligende statistikk for økologene, som betrakter sur nedbør som et alvorlig problem i store deler av Nord-Europa. I Vest-Tyskland er forholdet at over 50 prosent av trærne er døde eller i ferd med å dø, og i Frankrike er det samme tilfellet i Vogesene-området. I Polen kan ødeleggelsene fra sur nedbør komme opp i 40 prosent. Ifølge et skriv fra det polske akademi for samfunnsforskning, som ble sitert i det franske bladet L’Express, har luft- og vannforurensningen også fått et katastrofalt omfang i Polen. Dr. Claude Martin, som er spesialist på sur nedbør, sier at «det er en viss nøling med å gjøre noe med saken og med å treffe tiltak som er kraftige nok», enda dette er et av Europas alvorligste forurensningsproblemer.
«Hastesak»
Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange arter som finnes av planter og dyr. Anslagene varierer fra fem til 30 millioner, og det er bare ca. 1,6 millioner som hittil er blitt bestemt. I og med at det er relativt få som er blitt studert for at man skal lære mer om dem eller finne ut hvordan de kan utnyttes økonomisk, går biologene, ifølge The New York Times, inn for «en ny æra med naturvitenskapelig forskning. De vil gjøre det til en hastesak at man finner og studerer millioner av arter før de utryddes». De fleste av disse artene lever i tropiske regnskoger, som nå ødelegges ved hogst eller ved at de forvandles til gårdsbruk. De mange små skapninger og planter tiltrekker seg nok ikke folks sympati på samme vis som hvaler eller pandaer, men de «utgjør likevel grunnlaget for innviklede nettverk som i siste instans opprettholder alt liv, også menneskets liv,» skriver avisen.
Ny fare fra blod
Helsemyndighetene i USA er nå redd for at et sjeldent, kreftfremkallende virus kan spre seg på samme måte som det virus som fremkaller AIDS. «Vi har nå bevis for at et virus som spres gjennom blod, og som er knyttet til en meget alvorlig sykdom, er oppdaget i USA,» sier S. Gerald Sandler, som er medisinsk leder for det amerikanske Røde Kors. Viruset, som kalles det humane T-celle-leukemi-virus-én eller HTLV-I, er det første virus man har funnet som fører til kreft hos mennesker. I tillegg til at dette viruset fører til en form for leukemi hos voksne, er det også blitt satt i forbindelse med en nervesykdom som kalles tropisk spastisk paraparesis eller TSP. Det er en sykdom som ligner på multippel sklerose. «Viruset utgjør en uvanlig fare fordi det har så lang inkubasjonstid,» heter det i The Wall Street Journal. «Folk som er smittet av viruset, utvikler kanskje ikke leukemi før det har gått flere år.» Men når sykdommen først er et faktum, har den som er smittet, vanligvis bare tre måneder igjen å leve.