AIDS — hvor mange av de smittede kommer til å dø?
DA AIDS ble identifisert i 1981, ble det anslått at rundt fem—ti prosent av dem som hadde viruset, kom til å utvikle sykdommen og dø. Men det viste seg at viruset har en lang inkubasjonsperiode. Det kan ta fem år eller mer før symptomene viser seg.
Etter åtte års erfaring er det nå enkelte autoriteter som regner med at 40—50 prosent eller flere av de smittede vil utvikle sykdommen og dø. AIDS and the Third World sier: «En datamaskin skal ha spådd at 50 prosent av de HIV-smittede vil få fullt utviklet AIDS i løpet av fem år, og 75 prosent i løpet av sju år.» (Betegnelsen «HIV» kommer fra ordene «humant immunsvikt-virus», AIDS-viruset.)
Den samme publikasjonen sier videre: «Mange medisinske eksperter og de fleste virologer tror nå at så å si 100 prosent av alle HIV-smittede kommer til å dø. . . . Den oppfatning at alle med tiden kommer til å dø, er delvis basert på det faktum at for hvert år som går, er det flere av dem som pådrog seg viruset for tre eller fire eller fem år siden, som utvikler sykdommen. Og den er delvis basert på studiene av selve HIV-viruset.» Slike oppfatninger er selvfølgelig bare anslag. Det er bare tiden som vil vise om disse beregningene er riktige.
Dr. Anthony Fauci, som er forsker ved de nasjonale helseinstitutter i USA, konstaterte at rundt 90 prosent av dem som blir testet HIV-positive, får en eller annen svekkelse i immunapparatet innen fem år.
Selv om «bare» 50 prosent dør av de 50—100 millioner som ifølge beregningene vil være smittet i den nærmeste framtid, vil det bety millioner av dødsfall hvert år en gang i 1990-årene. Én kilde anslo at det bare i Afrika kanskje kommer til å dø titalls millioner mennesker.
Sammenlignet med krig
Følgene av AIDS når det gjelder antall liv som går tapt, den skade som blir påført samfunnet, og de summer som må betales, blir sammenlignet med følgene av store kriger.
I USA har for eksempel rundt 40 000 allerede dødd. Ytterligere mellom én og to millioner skal være smittet. Bare i New York er det anslagsvis 250 000—400 000 som har viruset. I noen deler av denne byen er AIDS blitt den vanligste infeksjonssykdommen hos nyfødte barn.
Selv om økningen i USA har avtatt i noen av høyrisikogruppene og den fryktede AIDS-eksplosjonen blant de heteroseksuelle ikke har skjedd, vil det fortsatt være svært mange som dør i den nærmeste framtid. Det amerikanske senter for sykdomskontroll i Atlanta anslår at over 200 000 amerikanere vil ha dødd av AIDS innen slutten av 1991. Man regner med at i det ene året, 1991, vil over 50 000 dø av AIDS. Og innen utgangen av 1992 — bare fire år framover — kan det være at flere amerikanere har dødd av AIDS enn i den første verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen til sammen.
Bladet The Futurist sier i virkeligheten: «Ved slutten av vårt århundre kan det være at flere har dødd av AIDS enn i alle våre kriger [blant alle nasjonene].»
Kostnadsoverslagene er uhyre. I USA betyr hver pasient utgifter på anslagsvis 50 000 dollar (cirka 320 000 kroner) eller mer i året. I fjor (6. mai) skrev Aftenposten at hver AIDS-pasient i Norge ’kostet behandlingsapparatet en million kroner årlig, mens utgiftene til HIV-smittede var på 20 000 kroner’. Så i årene framover må det betales enorme summer hvert år. Noen frykter at helsevesenet i noen land ikke vil klare å ta seg av alle pasientene eller betale alle kostnadene.
Verre i Afrika
I Afrika er det få kriger, om noen i det hele tatt, som har gjort det AIDS gjør nå. Bladet New Scientist skriver: «AIDS tar overhånd i hele Afrika.» I en artikkel i Politiken stod det: «Ugandas ledende AIDS-autoritet sier: ’Hvis det ikke skjer en forandring, vil annenhver voksen i dette landet være HIV-positiv i år 2000.’ Nesten halvparten av alle AIDS-tilfellene i Afrika er kvinner i fruktbar alder. Én av fem av dem som har AIDS i Rwanda, er barn. I Zambia vil 6000 barn bli født med AIDS i år [1987]. Av de 800 prostituerte som ble testet i Nairobi, var ni av ti smittet av HIV-viruset. Og disse kvinnene ligger med gjennomsnittlig 1000 kunder i året.»
«Hvis vi ikke gjør noe, vil kontinentet dø,» sier Pieter Piot, en belgisk ekspert. Jonathan Mann, som leder WHO-kampanjen, sier: «Alternativet er å gi opp Afrika, som om verden ikke var et hele. Men epidemien kan ikke stanses i et eneste land før den blir stanset i alle.»
Mange medisinske autoriteter mener derfor at en global AIDS-katastrofe allerede har begynt. FNs generalsekretær, Javier Pérez de Cuellar, kaller den en «global konflikt» som «truer oss med alle følgene av en krig».
På noen måter er denne sykdommen verre enn en krig. Hvorfor? Vi kan ikke se at den tar slutt, flere og flere dør, og de «sårede» blir ikke bra.
[Uthevet tekst på side 5]
’Mange tror nå at så å si 100 prosent av de HIV-smittede kommer til å dø’
[Uthevet tekst på side 5]
«Ved slutten av vårt århundre kan det være at flere har dødd av AIDS enn i alle våre kriger»