Den pris man betaler for fremgangen

«PÅ GRUNN av de uhyggelige våpnene som menneskene allerede har, er det fare for at de som er umodne i moralsk henseende, fanger menneskene som i en felle. Vår kunnskap om vitenskap har allerede overgått vår evne til å kontrollere den. Vi har mange vitenskapsmenn, men for få Guds menn,» sa general Omar N. Bradley i 1948. Han sa videre: «Menneskene snubler blindt gjennom et åndelig mørke mens de leker med de farlige hemmelighetene ved livet og døden. Verden har oppnådd fremragende dyktighet uten visdom og oppnådd makt uten samvittighet.»

I dag, nesten 40 år senere, har disse ordene enda større mening. Tenk over dette: Hvis det 20. århundrets fremgang ble målt i kroner som ble brukt på opprustning, ville 1986 bli et rekordår. Verdens nasjoner brukte anslagsvis over seks billioner kroner på militære våpen. Det er ensbetydende med en «historisk rekord på 1,7 millioner dollar [over 11 millioner kroner] i minuttet . . . og utgjør omkring seks prosent av verdens bruttonasjonalprodukt,» skriver The Washington Post i forbindelse med en selvstendig studie utarbeidet av Ruth Leger Sivard. Forskningsinstituttet Worldwatch bemerket at utgiftene til våpen har stilt «skytevåpen foran brød i verdenshandelen», og tilføyde at de anslagsvis 500 000 vitenskapsfolkene rundt om i verden som driver våpenforskning, brukte flere penger enn «det til sammen ble brukt til å utvikle ny energiteknologi, forbedre folks helse, øke produktiviteten i landbruket og kontrollere forurensningen». Fordi supermaktene har brukt så mye til det militære, har de nok våpen til å drepe sin befolkning flere ganger, kanskje ti ganger.

Det er tydelig at lagringen av våpen ikke har fjernet den mengde av onder som hjemsøker menneskeheten, og heller ikke har brakt menneskene nærmere fred. Det forholder seg isteden slik som general Bradley sa for mange år siden: «Vi vet mer om krig enn vi vet om fred, og vi vet mer om å drepe enn om å leve. Dette er det 20. århundrets måte å bevise sin betydning og fremgang på.»