De unge spør . . .

Hvordan kan jeg bli kvitt ensomhetsfølelsen?

BLIR du bekymret når du pådrar deg en forkjølelse? Sannsynligvis ikke. Du vet at du vil bli bra igjen. Men hva om forkjølelsessymptomene ikke gir seg? Da dreier det seg kanskje om noe mer alvorlig enn bare en vanlig forkjølelse, og du kan med rette være bekymret.

Det forholder seg på samme måte med ensomhet. De fleste ganger en føler seg ensom, går det snart over.a Men av og til hender det at du fortsetter å føle deg ensom, og du ser ingen utvei.

Ronny, som går på den videregående skolen, forteller: «Jeg har ennå ikke klart å få en eneste venn i løpet av de åtte årene jeg har gått på skole her på stedet! . . . Ingen vet hvordan jeg har det, og ingen bryr seg om meg. Enkelte ganger føler jeg at jeg ikke klarer det stort lenger!» — Preparing for Adolescence.

Mange tenåringer lider i likhet med Ronny av det som kalles kronisk ensomhet. Kanskje du også er plaget av en slik følelse av tomhet. Hvis det er tilfellet, så fortvil ikke. Kronisk ensomhet er riktignok ikke et ubetydelig problem. Det er mer alvorlig enn midlertidig ensomhet. Forskere sier at «forskjellen er like stor som på vanlig forkjølelse og lungebetennelse». Men i likhet med lungebetennelse, som kan helbredes, kan man også gjøre noe med kronisk ensomhet. Hvordan?

Uansett om du er midlertidig eller kronisk ensom, må du først finne ut hva som er årsaken. Fortidens kong Salomo sa: «En forstandig mann er den som skaffer seg kyndig veiledning.» — Ordspråkene 1: 5, NW.

Sekstenårige Rhonda peker på den vanligste årsaken til kronisk ensomhet: «Jeg tror at årsaken til at jeg føler meg så ensom er — vel, du kan ikke få venner hvis du ikke liker deg selv. Og jeg tror ikke jeg liker meg selv særlig godt.» — Lonely in America.

Rhondas ensomhetsfølelse kommer innenfra. Hennes lave selvaktelse hindrer henne i å være åpen og å skaffe seg venner. Føler du det på samme måten? En forsker sier: «Tanker som ’jeg er lite tiltrekkende’, ’jeg er uinteressant’ og ’jeg er ingenting verdt’, er svært vanlige blant de kronisk ensomme.»

En lav selvaktelse kan føre til at man er redd for å bli vraket. Steven tenker tilbake og sier: «Jeg ville gjerne snakke om min ensomhet, men jeg klarte ikke å finne de rette ordene. Jeg var redd for at andre ville le av meg eller ikke ta meg alvorlig. Det var ganske enkelt vanskelig å åpne seg.» Enkelte tenåringer stenger seg derfor inne og lider i stillhet. Hvordan kan man hindre at det skjer?

Bygg opp selvaktelsen

Man kan bli kvitt ensomhetsfølelsen ved å bygge opp selvaktelsen. Apostelen Paulus skrev: «I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør.» (Romerne 12: 3; jevnfør Matteus 19: 19.) Dette viser at det er nødvendig med et visst mål av selvaktelse. Bibelen advarer oss derfor ikke bare mot å tenke for høyt om oss selv, men også for lavt.

Når alt kommer til alt, utrustet Jehova menneskene med gudlignende egenskaper. (1. Mosebok 1: 26) Du har derfor også et visst mål av disse tiltalende egenskapene. Er du ydmyk, beskjeden og lærenem? Eller er du gavmild, medfølende og vennlig? Overse ikke slike gode egenskaper. Kanskje du også kan framelske andre verdifulle ferdigheter og fine egenskaper. Det vil nok ganske riktig være sider ved deg selv som du ikke liker, for eksempel utseendet ditt. Men hvorfor bli oppgitt over noe du ikke kan forandre? Arbeid isteden med det du kan forandre, for eksempel uønskede egenskaper som utålmodighet og selviskhet eller et hissig temperament. Ta deg tid til å framelske det Bibelen kaller «den nye personlighet», som kjennetegnes av vennlighet, ydmykhet og mildhet. (Kolosserne 3: 9—12, NW) Hvis du gjør det, vil du øke din selvaktelse.

Etter hvert som du lærer deg til å like deg selv, vil andre føle seg tiltrukket av de fine egenskaper du har. Men akkurat som du først kan se de fine fargene i en blomst når den er utsprunget, kan andre først fullt ut verdsette dine fine egenskaper når du åpner deg for dem. ’Men hvordan gjør jeg det?’ spør du kanskje.

«Gi plass» for andre

’Det beste rådet man kan gi en som er ensom, er at vedkommende bør engasjere seg i andre mennesker,’ står det i en publikasjon som nylig ble utgitt av det amerikanske institutt for mental helse. Dette rådet er i overensstemmelse med det bibelske rådet om å «gi plass» og å vise «medfølelse» eller empati. (2. Korinter 6: 11—13; 1. Peter 3: 8) Det har en positiv virkning. En undersøkelse som ble offentliggjort i bladet Adolescence, viser at ’tenåringer som bryr seg om andres ve og vel, ikke er så ensomme som de som ikke gjør det’. Hvorfor er det slik? Når du tar hånd om andre, får du ikke bare tankene bort fra din egen ensomhet, men det får også andre til å vise interesse for deg. Folk vil ofte reagere med å gjengjelde din vennlighet. (Ordspråkene 11: 25) Hvor skal du så begynne?

Bryt isen

Nitten år gamle Natalie bestemte seg for ikke å sitte og vente på at andre skulle hilse på henne. ’Jeg må også være vennlig,’ sier hun. ’Ellers vil folk tro at jeg er hoven.’ Begynn derfor med et smil. Da vil den andre kanskje smile tilbake.

Det neste skrittet består i å innlede en samtale, noe som ikke er fullt så enkelt. Lillian, som er 15 år gammel, innrømmer: «Det var virkelig redselsfullt å henvende seg til fremmede de første gangene. Jeg var redd for ikke å bli godtatt.» Hvordan innleder Lillian en samtale? «Jeg stiller enkle spørsmål, for eksempel: ’Hvor kommer du fra?’ eller ’Kjenner du ham eller henne?’ Kanskje har vi felles kjente, og snart er samtalen i gang,» sier hun. Opplevelser som en er sammen om, kan også bryte isen. Atten år gamle Anne sier: «Jeg innleder aldri en samtale med å snakke om personlige ting, for det kan føre til at vedkommende føler seg ille berørt eller blir redd og forsøker å unngå meg.» Det er derfor ikke klokt å kaste seg ut i en dyp samtale med en gang.

Man hva om du ganske enkelt ikke vet hva du skal si? Det vil alltid være noe du kan gjøre. Bibelen forteller om en kvinne som het Dorkas, som «gjorde mye godt og tok seg av» nødstilte enker. Da hun døde, sørget enkene over henne. (Apostlenes gjerninger 9: 36—39) Hun var godt likt av dem for sin vennlige handlemåte. Vennlige handlinger og en gavmild ånd vil også hjelpe deg til å slutte verdifulle vennskap.

Men vær realistisk. Lær deg å godta at enkelte mennesker ikke gjengjelder ditt smil og din vennlige hilsen. Det er i tilfelle deres problem — ikke ditt.

Overvinn de vanskelige periodene

De fleste tenåringer føler seg ensomme fra tid til annen. Husk at det kan være en midlertidig følelse av ensomhet, og at det skyldes omstendigheter som du ikke er herre over. Tiden vil ofte kunne hjelpe deg til å komme over slike perioder. Ensomhetsfølelsen vil etter hvert forsvinne.

Kronisk ensomhet kommer imidlertid innenfra og kan skyldes lav selvaktelse. Gjør i så fall noe med situasjonen! ’La sinnet fornyes’ og «ta på den nye personlighet,» sier Guds Ord. (Romerne 12: 2; Efeserne 4: 23, 24, NW) Bygg opp din selvaktelse ved å forsterke de tiltalende egenskapene du er i besittelse av. Gjør noe for andre, og de vil vanligvis reagere positivt.

Uansett hvordan mennesker reagerer, kan du ha en venn som aldri vil svikte deg. Hvem er det? Jesus Kristus sa til sine disipler: «Dere skal . . . la meg bli igjen alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.» (Johannes 16: 32) Et slikt nært forhold til Jehova gav Jesus styrke når han var alene. Jehova kan også bli din beste venn. Bli kjent med hans personlighet ved å lese Bibelen og ved å iaktta skaperverket. Styrk ditt vennskap med ham gjennom bønn. Du vil snart oppdage at vennskap med Jehova Gud er det beste middel mot ensomhet.

[Fotnote]

[Bilder på side 23]

Din fremtreden kan ha betydning for den måten andre betrakter deg på