De unge spør . . .

Hvorfor må jeg ha det så ryddig?

«Nå er det siste gang jeg sier det. Gå og rydd på rommet ditt!»

HØRES disse ordene kjent ut? Det er sannsynlig, siden det er få som har en medfødt ordenssans.

Synes du et slikt krav er urettferdig? Du liker kanskje at rommet er litt rotet. Og når det er så mange regler for resten av huset, behøver det da å være regler for hvordan du har det på rommet ditt også? Du synes kanskje til og med at siden du verken drikker eller bruker stoff som andre unge, er ikke en liten feil som det å ha det litt rotet noe å snakke om. Og er det ikke sant at du har venner som har det mye verre på rommet sitt enn du har det? Hvorfor lager da noen foreldre så mye oppstyr om å ha det ryddig? Har de gode grunner til å gjøre det?

Orden kontra rot

Du ønsker nok at foreldrene dine ville følge det rådet en professor i psykiatri gav. Han sa: «Dere gjør klokest i ganske enkelt å lukke døren til det aktuelle rommet.» Andre mener imidlertid at foreldre har gode grunner for å kreve orden. Ladies’ Home Journal siterer psykiateren Paul Adams. Han sier: «Det er fornuftig å si til et barn at det bør ha det litt ryddig på rommet sitt. Forklar reglene. Fortell det at hvis det ikke kan holde et minimum av orden på rommet, må du ta fra det visse privilegier.»

Tenk deg om. Har ikke foreldrene dine full rett til å sette opp regler for rommet ditt? De har brukt mye tid og penger for at du skal kunne ha ditt eget rom, og de har sannsynligvis også møblert det. Det er rimelig at de setter opp regler for hvordan du skal ta deg av rommet. Du vil oppdage at det lønner seg å rette seg etter dem.

I sitt dikt «The Builders» sa Henry W. Longfellow: «Det er best at alt er på sin rette plass.» Det er visse fordeler ved «at alt er på sin rette plass», og det er tydelig at foreldrene dine også mener det. Hva er noen av disse fordelene?

Noen fordeler med orden

En åpenbar fordel er at det er lettere å finne ting. En som ikke har orden, kaster bort en masse tid på å lete etter nøklene, kammen eller lommetørklet, for ikke å nevne den skoen som på en eller annen måte har havnet langt under sengen. Klær holder seg renere og beholder pressen lenger når de blir hengt riktig opp. Det gjør at de varer lenger. Og så er det ingen fare for at man skal snuble i de buksene og skoene som er ryddet på plass. Dette er særlig viktig når du deler rom med en bror eller søster.

Framfor alt letter det byrden for andre og medvirker til en lykkeligere familie når hvert familiemedlem gjør sitt for å holde sitt rom ryddig og rent. Fjortenårige Carolyn skrev: «Mor har så mye å gjøre her hjemme. . . . Det er seks unger i tillegg til meg, og ingen av dem rydder noe særlig opp etter seg. Mamma må gjøre det, og hun har dårlig rygg.» Hvis de sju barna hadde hatt ’alt på sin rette plass’, ville det ha lettet byrden for moren, ikke sant?

En annen fordel er at hvis du holder rommet ditt i orden, vil du sannsynligvis holde orden andre steder også. Denne gode vanen vil komme til uttrykk i den måten du behandler familiens bil eller andre eiendeler på. Når du blir voksen og må ut i arbeidslivet, vil det at du er kjent som en som holder orden, øke mulighetene til forfremmelse. Det er noe som er verdt å anstrenge seg for, ikke sant?

At det lønner seg å rette seg etter foreldrenes regler, blir også bekreftet av følgende: De fleste unge ser ivrig fram til den tiden da de kan begynne å kjøre bil, og vil gjerne bli dyktige bilførere. I The Family Handbook of Adolescence sier dr. J. E. Schowalter og dr. W. R. Anyan jr.: «Når en kan stole på at en tenåring følger regler og er kjent som pålitelig, vil trolig de samme egenskapene bestemme hans eller hennes atferd i trafikken.» (Uthevet av oss) Synes du ikke da det er verdt å arbeide for å bli pålitelig, en som er til å stole på, en som følger regler, selv om det bare gjelder rommet ditt? Bibelen sier: «Den som er tro i smått, er også tro i stort.» — Lukas 16: 10.

Apostelen Paulus pekte på den viktigste grunnen til at kristne ungdommer må holde orden, da han skrev: «Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud.» Han skrev også: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.» — 1. Korinter 14: 33; Efeserne 5: 1.

Guds orden kom godt til uttrykk i de bestemmelser han fastsatte for tabernaklet eller møteteltet, som Israels folk brukte i tilbedelsen. Bare medlemmer av prestefamiliene (levittene) hadde lov til å gå inn i tabernaklet. Jehova lot dessuten Moses skrive ned nøyaktig hvor hver gjenstand skulle plasseres, og han gav detaljerte instrukser om hva prestene og levittene skulle gjøre med dem. (2. Mosebok 40) På den måten kunne ikke-levittiske israelitter i det minste forestille seg alt som ble gjort i tabernaklet i forbindelse med deres tilbedelse av Jehova. Det fikk dem uten tvil til å føle at de var med på det som foregikk. Tror du ikke at de på grunn av dette var veldig takknemlige for at Jehova var ordens Gud?

Hva kan gjøres med rommet?

Hvordan kan du få litt orden på rommet? Som nevnt har foreldrene dine kanskje allerede noen bestemmelser. Men det er mye du kan gjøre på eget initiativ. Begynn med det som er innlysende: Heng opp alle klærne som ligger rundt omkring. Kleshengere vil holde skjorter, bluser og kjoler pene. En skohylle (eller en hengende sko-ordner) vil gjøre underverker når det gjelder å ha skoene på sin rette plass og forbedre inntrykket av klesskapet. Hva så med skitne klær? I stedet for bare å kaste dem i en krok kan du ha en kurv eller en bag å ha dem i. Og så var det sengen. Det tar bare noen få minutter å forvandle den fra et eneste rot til en pent oppredd seng. Hvorfor ikke sørge for at den er oppredd?

Så har vi det som ikke er så synlig. Ta en skuff om gangen og arbeid med den. Kast alt unyttig og legg det andre tilbake på plass. Du vil kanskje synes det er lurt å sette noen små pappesker der eller å ha noen små, gjennomsiktige klesposer der, en til undertøy, en annen til sokker eller strømper og så videre. Snart vil rommet ditt være helt annerledes, og du kan være stolt av det.

Dere unge, se framover!

Er det verdt å bruke så mye tid og gjøre seg så store anstrengelser for å lære å holde orden? Carol, som nå er i tjueårene, minnes den kamp hun hadde. Når moren fant at rommet til Carol ikke holdt mål (hvis for eksempel undertøy og sokker ikke var brettet pent sammen i skuffen), tømte hun ganske enkelt skuffens innhold på gulvet, og Carol måtte legge alt ordentlig tilbake. Det hendte også at Carol fikk husarrest i week-enden som straff.

Synes Carol at moren var urettferdig når hun nå ser tilbake på den tiden? «Nei, jeg lærte mye av det. Nå vet jeg hvordan jeg skal stryke klærne mine, og hvordan jeg kan holde alt rent og pent. Jeg har kanskje ikke den høye standard som mor har, men jeg kan i hvert fall la døren til soverommet stå åpen.»

Hvis Carol får barn, hva vil hun da lære dem om orden? Hun sa: «Jeg tror ikke jeg vil inspisere skuffene deres. Hvis rommet ser ryddig ut, vil det være greit.» Da Carol ble spurt om hun hadde et råd til andre ungdommer, svarte hun: «Følg dine foreldres regler for orden. Til slutt vil det bli en vane.»

Det er blitt sagt at mennesket er et vanedyr. Noen av disse vanene er gagnlige, andre ikke. Elbert Hubbard skrev derfor: «Tillegg deg bare de vanene du ønsker skal styre deg.»

Hvilken vane vil du skal ha kontroll over deg? Den vanen å holde orden eller den vanen å ha det uryddig. Når du lurer på det, bør du tenke på hvilke fordeler det er ved å holde orden: Det har et bibelsk grunnlag, det sparer deg for tid og penger, det bygger opp din selvrespekt, og det øker andres respekt for deg. Og sist, men ikke minst det unge Carolyn sa: «Mamma trenger virkelig min hjelp, og hun er så takknemlig når jeg hjelper henne.»

[Bilde på sidene 24 og 25]

Hvilket rom foretrekker du? Dette . . . eller dette?