Renhet er til ære for Gud
1 Moseloven inneholdt strenge krav angående renhet. Israel skilte seg derfor ut som et folk som måtte holde seg fysisk og åndelig rent. (3. Mos. 11: 35, 36; 15: 1—11; Jes. 52: 11) Denne renheten var til ære for Gud og bidrog til at nasjonen var ved god helse.
2 Også i dag er renhet noe som kjennetegner Jehovas folk. Men selv om dette kjennetegner Jehovas folk som et hele, kan vi spørre om det gjelder oss som enkeltpersoner. Hvor stor vekt vi legger på å være renslige og ordentlige, gjenspeiler hvor stor pris vi setter på Jehovas krav.
3 Hvordan ser det ut hjemme hos oss? Stiller vårt hjem vårt budskap om Riket i et dårlig lys? Kan det være at noen vil betvile vår oppriktighet hvis vi snakker om at jorden skal bli forvandlet til et paradis, mens vi vanskjøtter vårt eget hjem og har en vanstelt hage? Hvis det ser ut som om vi ikke steller hjemmet vårt eller det lukter vondt der på grunn av uhygieniske vaner, kan det da sies at vi har framelsket «gode vaner som vil hjelpe [oss] til å bevare en renhet som harmonerer med den nye ordning under Guds rikes styre»? — om s. 130, 131.
4 Hva med den bilen vi bruker i felttjenesten? Er den ren nok, både utenpå og inni, så den ikke får folk til å tenke negativt om vårt forkynnelsesarbeid? Hva med klærne våre og vesken vår? Er vi velstelt og presentable, slik at ingen har noen grunn til å ta anstøt? Det skulle være unødvendig å si at vi må vaske oss selv og tøyet vårt regelmessig. — w89 1.6. s. 16—19.
5 Sett at en bror er blitt skjødesløs, slik at hans personlige hygiene eller hjemmet eller bilen hans fører vanære over menigheten. Hva da? Kanskje han bare trenger litt kjærlig hjelp som følge av alderdom eller skrøpelighet. I så fall vil det være vennlig av oss å hjelpe ham. Noen har kanskje dette problemet uten å være klar over det; kanskje en vennlig påminnelse vil få ham til å rette på situasjonen. Personer som hele tiden er et dårlig eksempel i denne forbindelse, vil ikke være skikket til å få spesielle privilegier i menigheten. På den annen side må de eldste passe på at de ikke pålegger andre sine egne, personlige normer.
6 Nyinteresserte blir innbudt til åndelige festmåltider i Rikets sal. Vanligvis er vi ivrige etter å invitere nye, fordi salen er så pen og tiltalende. Men det krever arbeid å holde den slik. Se deg rundt i salen. Er stolene, gulvene og veggene rene? Blir det regelmessig vasket på toalettet? Når vi blir vant til å se på et skittent teppe eller på vegger hvor malingen flasser av, blir det lett å akseptere det etter hvert. Men det kan være at fremmede som er der for første gang, får et dårlig inntrykk. Vi bør gjøre vårt beste for at salen skal være pen, og vi bør gjøre vårt når tiden er inne for rengjøring eller oppussing.
7 Uten å si et ord kan vi bringe ære til Gud ved vårt personlige ytre og ved at vi har rene og pene hjem, biler og Rikets saler. Vårt gode eksempel vil ikke være årsak til at noen snubler, men vil vitne om at vår tilbedelse er ren og rett. — 1. Kor. 10: 31, 32; Jak. 1: 27.