Erfarer du den større gleden ved å gi?

LYSENE og musikken i selskapslokalet er blitt dempet. De dansende har stoppet opp. En lyskaster er rettet mot en stabel festlig innpakkede gaver. Det er store pakker og små pakker. Noen er firkantete, og noen er runde, noen er rosa, og noen er blå, noen er sølvfarget, og noen er gylne. Alle er pyntet med fargerike bånd og sløyfer. En begeistret brud pakker nervøst og forsiktig opp hver gave, mens en sjenert brudgom hjelper til.

Det er brødristere og hurtigmiksere til kjøkkenet, porselen og sølvtøy, bordduker og servietter som passer sammen, til spisestuen. Det er håndklær i massevis og rikelig med vaskekluter, og det er lakener og putevar nok til å vare hele livet. Det er klokker nok til hvert eneste rom i huset og kokebøker med mer enn nok oppskrifter til å tilfredsstille enhver matskjønner.

De nygifte gir oppriktig uttrykk for sin takknemlighet for gavene. De har erfart den gleden det er å motta gaver fra noen som følte glede ved å gi.

Til jul, brylluper og fødselsdager og ved en rekke andre festlige anledninger er det i mange land skikk og bruk å gi gaver, og det ventes at en gjør det. En slik forventning er ofte en belastning for giveren, og den gjør gleden ved å gi mindre. En kan imidlertid også gi en uventet gave, uten at det er noen spesiell anledning. En slik gave gleder mottageren enten gaven er liten eller stor, og det er også da giveren erfarer den største glede.

Riktignok er det slik at de som har mer, er i stand til å gi mer. Andrew Carnegie, amerikansk industrimagnat i det 19. århundre, kunne ha blitt landets første milliardær. Isteden gav han bort 90 prosent av formuen sin i løpet av 18 år. Da sekretæren hans advarte ham om at han var i ferd med å bruke opp hele sin personlige formue, svarte han lykkelig: «Jeg er glad for å høre det gutten min, bare fortsett.» Den samme æra opplevde at John D. Rockefeller, en av verdens rikeste menn, gav bort 750 millioner dollar i løpet av sin levetid. Det er blitt skrevet om sangeren Elvis Presley at han «delte ut Cadillac’er i dusinvis», og at han faktisk likte å gjøre det.

Ikke en ny skikk

Skikken å gi gaver er nesten like gammel som mennesket selv. Helt fra de tidligste tider har det å gi gaver vært en viktig del av folks liv. Abrahams gamle tjener gav Rebekka smykker i gave da han skjønte at det var henne Jehova hadde utpekt til kone for Isak. Han gav også ’kostbare gaver til broren og moren’. (1. Mosebok 24: 13—22, 50—53) Da Jobs lidelser var over, fikk han gaver av sine brødre og søstre og kjenninger — «hver av dem gav ham et pengestykke og en gullring». — Job 42: 10, 11.

Da den ikke navngitte dronningen av Saba reiste på besøk til kong Salomo i Jerusalem, gjorde hans gudgitte visdom dypt inntrykk på henne, og hun sa at hans tjenere måtte være lykkelige over å få lytte til hans visdom og dra nytte av det som denne viseste blant menn sa. Det gjorde så sterkt inntrykk på henne at hun gav Salomo 120 talenter gull (som dengang var verd omkring 350 millioner kroner) foruten edelstener og kostbar balsamolje. Hun gav kanskje bort en betydelig del av hennes lille kongerikes skatter, men hun erfarte uten tvil gleden ved å gi. Salomo erfarte også gleden ved å gi, for han gav henne gaver som tydeligvis var verd mer enn de skattene hun hadde gitt ham. — 2. Krønikebok 9: 12, NW.

De første kristne hjalp sine trengende brødre ved å gi dem gaver eller bidrag. Apostelen Paulus skrev om de kristne i Makedonia og Akaia, som, enda de selv var fattige, gav mer enn de egentlig hadde anledning til, for å hjelpe sine trengende brødre i Judea. «De har selv bestemt dette,» sa Paulus. — Romerne 15: 26, 27.

Gaver som «snakker»

Det er tydelig at folk fremdeles gir gaver for å styrke og knytte kjærlighets- og vennskapsbånd, for å fortelle andre at de bryr seg om dem.

Ektefeller gir hverandre gaver ganske enkelt for å si: «Jeg er glad i deg.» Det kan være en boks med sukkertøy eller en blomsterbukett. Barn gir foreldrene sine gaver. Og hvilke kjærlige foreldre gir ikke alltid barna sine noe! Det gis gaver for å trøste og oppmuntre en som er nedtrykt, for å ønske «god bedring», for å gi uttrykk for takknemlighet, vennlighet og gjestfrihet eller rett og slett for å si «takk for sist, det var hyggelig».

Det gis også gaver til nødlidende, til katastrofeofre som vi kanskje aldri får se, og som vi kanskje aldri mottar takk fra. Små ting kan bety mye. Det kan for eksempel være en kurv med frukt til en som er syk, en potteplante til en som må holde seg innendørs, eller et smykke til en kjær venn. Dette er å gi med glede, en glede som kommer fra hjertet. Og det er slike gaver som oftest blir satt størst pris på.

Blant alle de anledninger da det er vanlig å gi gaver, skiller julen seg ut verden over i all sin overdådighet. Julen er en orgie i gaveutvekslinger som også har sine røtter langt tilbake i tiden. Mange gruer seg til denne feiringen, mens andre gleder seg. Den kan være en økonomisk katastrofe eller et overflødighetshorn. Selv når gaver blir utvekslet mellom venner, kan det enten bringe dem nærere hverandre eller drive dem fra hverandre. Dette paradokset i forbindelse med julegaver vil bli behandlet i den neste artikkelen.

[Bilde på side 2]

Det kan være moro med leker, MEN DU ER DEN BESTE GAVEN BARNA DINE KAN FÅ!