Hvordan lærer vi å snakke?

HAR du noen gang manglet ord? Det skjer ikke så ofte, for vi liker som regel å gi uttrykk for våre tanker og følelser. Det kan vi gjøre ved hjelp av et språk. En autoritet hevder: «Det er umulig å ha tanker uten å ha et språk.»

Dyrene kan riktignok kommunisere uten ord: Fuglene synger, løvene brøler, delfinene plystrer, og biene danser. Andre skapninger bruker kroppsstillinger og bevegelser, berøring og lyder — ja, til og med lukter som uttrykksmiddel. ’Hold deg på avstand!’ ’Se opp!’ ’Bli med meg!’ Dette er beskjeder som dyrene gir, og som kommer klart til uttrykk.

Kommunikasjonen mellom dyrene er likevel begrenset. Språket gjør det på den annen side mulig for menneskene å snakke om alt de ser eller forestiller seg. Pedagogen Dennis Child hevdet: «Språket er menneskenes fineste aktivum.» Men hvordan tilegner vi oss denne fine gaven? Og hvordan kan foreldre hjelpe barna sine med å utvikle den?

Språk og hjernen

Forskere har i århundrer vært opptatt av hvordan vi lærer å snakke. Det er bemerkelsesverdig at små barn som så vidt har lært å gå og å spise selv, lærer å snakke uten en gang å kunne grammatiske regler og uten noen spesiell undervisning. Den språkkyndige Ronald A. Langacker skriver: «[Et barn] behersker . . . et språklig system. Det gjør det på grunnlag av indirekte og ufullstendige beviser, og det i en alder da det ennå ikke kan tenke logisk og analytisk.»

De fleste forskere tror derfor at evnen til å lære språk — ikke ett spesielt språk — er medfødt. Det er en evne som får utfolde seg i løpet av de første årene i et barns liv.

Et barns hjerne er til å begynne med for umoden til å kunne utvikle tale, men det hindrer selvfølgelig ikke barnet i å prøve. Noen forskere mener faktisk at når spedbarn pludrer, er det et ledd i å utvikle taleevnen. Det er en prøve på hvordan de siden vil uttale ord. Mens barnet strever med uttalen, utvikler hjernen seg raskt med tanke på tale. Barnets kropp utvikler seg forholdsvis langsomt i årene før tenårene, men hjernen når 90 prosent av sin fulle vekt etter fem år. (Den er fullt utvokst etter cirka 12 år.) Det betyr at de første fem leveårene, spesielt de to første, er en avgjørende innlæringstid.

I løpet av den tiden skal milliarder av nerveceller i hjernebarken vokse og forgrene seg, slik at det dannes et nettverk av nerveceller som er forbundet innbyrdes. Mellom 15 og 24 måneder etter fødselen begynner en dramatisk innspurt i veksten av hjerneceller. Nå er hjernen klar til å lære språk. Det er derfor særlig viktig at et barn får lære å snakke i løpet av de første årene.

Det er interessant å merke seg at Bibelen forteller om en ung mann, Timoteus, som lærte Bibelen å kjenne «fra den spede barndom av». — 2. Timoteus 3: 15, NW.

Hjelp barna med å utvikle sin taleevne

Mødre spiller en viktig rolle når barna skal lære å snakke. En oppmerksom mor oppfatter et spedbarns signaler, og hun vil snakke med det ofte, lenge før det skjønner hva hun sier. Det blir likevel lagt et språklig grunnlag. Det vil ikke gå lang tid før barnet svarer moren med egne ord. Forskeren M. I. Lisina sier: «Det er opplagt at et barns taleevne oppstår hovedsakelig som følge av kommunikasjon med de mennesker som omgir det.» Så fedre, søsken, besteforeldre og venner kan hjelpe et barn med å utvikle sin taleevne ved å snakke til det, fortelle historier og ved å lese for det.

Den svenske psykologen C. I. Sandström har dessuten gjort den iakttagelsen at de barn som var best i språklig henseende, «hadde i gjennomsnitt mye bedre kontakt med voksne. Familiene spiste som regel frokost sammen, og barna fikk ta del i samtalen ved bordet». Når det gjaldt de barn som ikke var så flinke til å snakke, forholdt det seg omvendt. De «spiste som regel frokost alene» og «snakket ikke noe særlig med de andre når de spiste kveldsmat sammen». Det at familien er sammen til måltidene, vil derfor bidra til å utvikle barnas taleevne.

Når du tar barna med på tur, har du også mange fine anledninger til å utvikle deres taleevne ved å forklare ting dere ser, på en enkel måte. Dere kan se på en blomst, en kålorm som spiser blad, eller en edderkopp som spinner et nett. Gjør bruk av barnas naturlige nysgjerrighet til å utvide deres ordforråd. Snakk om dyrene dere ser i dyrehagen, om sneglehus og småstein som ligger langs stier dere går på, og om alle de forskjellige typer mat dere spiser. Det er nok så at dette tar tid og krever tålmodighet, men det er umaken vel verdt.

Foreldre har oppdaget et annet verdifullt hjelpemiddel når de skal lære barna å snakke. De lar dem regelmessig høre på kassettinnspillinger av Min bok med fortellinger fra Bibelen.a

Nye ord og uttrykk og større forståelse vil ikke bare sette sitt preg på barnets tale, men også utvikle dets intellektuelle evner. Når du viser et barn hvordan naturens under har tilknytning til Skaperen, eller snakker med det om Guds hensikter, vil dets verdsettelse av Skaperen og dets kjærlighet til ham vokse. — 5. Mosebok 6: 6—9.

Muligheten til å utvide sitt ordforråd og til å forbedre sin språkføring er heldigvis ikke begrenset til ungdomstiden. Vi kan hver dag forbedre evnen til å kommunisere ved å lære nye ord og ved å lære å bruke et godt språk. På den måten er vi med på å videreføre språket, og vi mangler sjelden ord.

[Fotnote]