Vi betrakter verden

Nyttige ferier

Foreldre bør utnytte barnas skoleferier på en produktiv måte, sier den meksikanske psykologen, professor Rafael Martinez. Ved god planlegging på forhånd kan foreldrene koordinere den undervisning som gis i hjemmet og på skolen. Ifølge en melding i El Universal, som kommer ut i Mexico by, understreket Martinez at «skolen er et undervisningssenter som ikke på noen måte bør erstatte den undervisning foreldrene bør gi barna sine». Han foreslo blant annet en fleksibel timeplan som omfatter opplæring i arbeid i hjemmet, litt arbeid i yrkeslivet og hjelpearbeid for funksjonshemmede og mennesker som lider nød. Martinez sier at «ferietiden bør ikke bety fullstendig lediggang og hvile, men snarere en forandring i det man ellers driver med».

Et svar fra den danske Sundhedsstyrelsen

I Ugeskrift for læger for 30. mars 1987 etterlyste dr. med. Hans Fehrmann «et klart svar på hvordan man [Sundhedsstyrelsen] ønsker at disse pasienter [Jehovas vitner] skal behandles». I Sundhedsstyrelsens svar het det blant annet: «Sundhedsstyrelsen har . . . ikke fått forelagt saker der leger har fulgt en pasients ønske om ikke å gi blodtransfusjon med den konsekvens at pasienten døde, og der blodtransfusjon ville ha kunnet forhindre dette. Etter Sundhedsstyrelsens oppfatning ville det heller ikke i denne situasjon foreligge en overtredelse av legelovens relevante bestemmelse som dekker grov uaktsomhet, motsatt forsett . . . Spørsmålet om mulig overtredelse av straffelovens § 253 ville det være anklagemyndighetenes og domstolenes sak å avgjøre.» En lege som påtar seg å operere på Jehovas vitners betingelser, risikerer altså ikke påtale eller rettsforfølgelse fra Sundhedsstyrelsens side.

Moro i grisebingen

Når grisebingen blir gjort om til lekeplass, får smågrisene «gjennomsnittlig en daglig vektøkning som er fire prosent høyere enn hos andre smågriser som ikke opplever slike forhold». Denne meldingen som stod i Calgary Herald, som fortalte om forskeren Al Schaefers arbeid ved et kanadisk forskningssenter. Resultatene skulle innvarsle gode tider for fleskeprodusentene. Schaefers forskning tyder på at grisene vokser bedre når de kan bruke tiden til lek. Han hengte opp et vanlig bildekk i en kjede like over grisebingen. Grisene lekte med bildekket «ved å dytte det fram og tilbake eller ved å bite i gummien». På denne måten fikk de mest aggressive blant grisene utløp for sin aggresjon, som ble rettet mot bildekket i stedet for mot de mer underlegne smågrisene. Resultatet etter to års forsøk viste at grisene fra disse grisebingene hadde færre sår og høyere vekt når de ble solgt.

Omsorg for arbeiderne

Japanske selskaper har skaffet seg stor ekspertise på mange områder. De har imidlertid liten lyst til å redusere arbeidsstyrken når det er nødvendig. Et selskap gikk så langt at det reduserte arbeidsuken til tre dager for å unngå å måtte si opp noen av arbeiderne. Vanligvis arbeider folk i Japan hele livet for det selskapet de er ansatt i. Noen firmaer utdanner til og med de ansattes barn og tar dem så inn i firmaet. Men på grunn av økonomiske forandringer og behovet for å være mer konkurransedyktige på verdensmarkedet, i tillegg til et overskudd av arbeidere på enkelte plan, er det nå enkelte selskaper som ikke har hatt annet valg enn å redusere arbeidsstokken. Av lojalitet til dem man har arbeidet sammen med, blir det gjort store anstrengelser for å finne nytt arbeid til dem som må slutte.

Diamanter fra stjernene

Forskere fra U.S. National Bureau of Standards og Enrico Fermiinstituttet i Chicago har gjort en interessant oppdagelse ved studium av meteoritter. En del av meteorittene består av små diamanter. Forskerne utsatte deler av meteoritten for røntgenstråling og elektrondiffraksjon og fikk se et diffraksjonsmønster som viste at det var diamanter i fragmentene, forteller New Scientist. Forskerne tror at diamantene er et resultat av at karbonatomer, som er sendt ut av en stjerne, er kondensert, og de sier i sin konklusjon at «det er sannsynlig at naturen lager diamanter mer effektivt enn selv den beste laboratoriesyntese som vi hittil har kommet fram til».

En lang dvale

Gruvearbeidere som nylig gravde etter gull like nord for polarsirkelen i den jakutiske sovjetrepublikken i Sibir, hevder at de har gjort et uvanlig funn. Ni meter under overflaten på tundraen fant de en triton, et amfibium med hale som kan ligne på en salamander. Dyret lå innefrosset, og telegrambyrået Tass hevdet at det til arbeidernes forskrekkelse, etter å ha ligget en stund i solen, «begynte å krabbe langsomt rundt . . . på sine femfingrede ben, og vendte hodet med de runde, utstående øynene fra side til side». Dyret døde etter et par dager. Sovjetiske vitenskapsmenn sier at det er mulig for slike skapninger å leve i hundrevis, ja, tusenvis av år med reduserte livsfunksjoner, i en tilstand som kalles anabiose.

Rottemusikk

Rottefangeren fra Hameln lokket rottene etter seg med fløytespill for å få drept dem. I Tokyo har man nå begynt å lokke rotter med et mer moderne fløytespill. Der er det et selskap som spesialiserer seg på miljøhygiene, og som etter 20 års forskning har utviklet et sugerørsystem som skal få fjernet rotter fra høybygg. Avisen The Daily Yomiuri forteller at det legges rør langs gulv og vegger, og rørene har hull med cirka to meters mellomrom. Og musikken? Rotter kommuniserer med hverandre ved hjelp av ultralydbølger med frekvenser fra 20 til 38 kilohertz, og selv lydbølger fra computerledninger kan tiltrekke dem. Fra rørene kommer det ultralydbølger som «roper på» rottene, og når rottene kryper inn gjennom hullene, blir de sugd av sted til en avfallsavdeling, kvalt med karbondioksid og straks pakket inn i vinylstoff som sikrer en sanitær behandling av dem. Og i Tokyo som i Hameln er konklusjonen den samme: Høye toner kan være farlige for rotter.

«Kimen til opprør»

I juli i fjor ble 110 lærere i New Jersey i USA stilt for retten for å ha trosset en dom som påbød dem å gjøre slutt på en ulovlig streik. Dommeren, Paul R. Huot, sa at «når de nektet å etterkomme hans påbud om å gå tilbake til arbeidet, hadde de fordervet elevene og inspirert til manglende respekt for loven og forakt for domstolene,» het det i The New York Times. Dommeren gav uttrykk for bekymring over at samfunnet driver bort fra å vise respekt for loven, vanlig folkeskikk og disiplin, og sa: «Vi ser ikke lenger tingene i svart og hvitt. Alt er grått. Vi har ikke lenger gode manerer. Vi er ikke lenger høflige mot hverandre. Vi har mistet anstendigheten.» Grunnen? «Færre mennesker ser forskjell på rett og galt,» sier Huot. «Det som nå er synd, er å bli knepet, ikke selve overtredelsen.» Han la skylden på foreldrene og forklarte at de sier til barna at de skal adlyde loven, mens de selv snyter på skatten, jukser med reiseregninger eller bryter fartsgrenser. «Jeg tror vi sår kimen til opprør her i landet, som om vi var gale.»

Vannforsyning truet

I henhold til israelske kilder er vannforsyningen til Israel og Jordan kommet i alvorlig fare etter at naboen i nord, Syria, har satt i gang omfattende byggearbeider. Prosjektet går ut på at vannet fra den største bielven til Jordan, Nahr al Jarmuk, skal brukes til overrisling av et område på cirka 100 000 mål nord for elven. Det er gravd ut store bassenger, som er knyttet sammen med «over 260 kilometer med åpne kanaler». Syria planlegger å flytte over 500 000 mennesker til den sørlige delen av Golanhøydene.