Bangkok — en blanding av fortid og nåtid

THAIFOLKET kaller den Krung Thep eller «englebyen». I gammel tid kalte tilreisende fra Vesten den Østens Venezia. Resten av oss kjenner den som Bangkok, hovedstaden i Thailand, det gamle kongeriket Siam.

Da europeerne for første gang kom til Thailand i det 16. århundre, var Bangkok bare en liten fiskerlandsby, bebodd av kinesiske kjøpmenn og håndverkere. I dag er den en travel storby med mer enn fem millioner mennesker. De to millioner turistene som besøker denne byen årlig, synes at den er en fengslende blanding av fortid og nåtid.

En by med kontraster

I 1782 flyttet kong Rama I, den første kongen i det nåværende Chakri-dynastiet, hovedstaden i Siam fra Thon Buri til Bangkok på den andre siden av elven Chao Phraya. Her på østbredden bygde han sin kongelige bolig. Byen var omgitt av elven på tre sider, og et nettverk av kanaler, som kalles klonger, strakk seg på kryss og tvers. Kanalene tjente som byens gjennomfartsårer, vannreservoar, bad og markedsplass. «Østens Venezia» var virkelig et passende navn.

Men en tilreisende i dag vil ikke lenger finne idylliske steder langs glitrende, fredelige kanaler. De fleste av husene som var bygd på pæler langs kanalene, og bambusflåtene er borte. Man vil isteden finne en myldrende storby av betong og neonlys og utallige trafikkorker, en by hvor selv det å krysse gaten kan være en skremmende opplevelse. De fleste av kanalene er blitt fylt igjen og utgjør byens veinett. Og varehus med to, tre eller fire etasjer har erstattet husene ved kanalene.

På mange måter har Bangkok antatt et helt og holdent vestlig preg med høye kontorbygninger og luftkondisjonerte kjøpesentrer. Men rett ved siden av det ultramoderne finnes det tradisjonelle — buddhisttempler, helligdommer og åndehus. Inne i et buddhistkloster er det munker som mediterer og synger, og folk som prøver å finne litt fred og ro. Rett utenfor er gatene fylt med endeløse strømmer av biler, støyende samlorer (trehjuls motorsykkeldrosjer), motorsykler og busser og lastebiler som spyr ut eksos. For bare omkring 100 år siden gikk det elefanttråkk der hvor noen av disse gatene ligger nå.

I boligområdene inne i byen bor folk i luftkondisjonerte leiligheter med vestlig preg. Men i utkantene og i fattigere strøk av byen bor familier, ofte flere generasjoner, i små trehus med få møbler, men vanligvis med en TV-antenne på taket.

Religionen i Bangkok

Omtrent 95 prosent av thaifolket er buddhister. Det første besøkende legger merke til, er derfor ofte alle de glitrende templene eller pagodene med sine spisse tak som er anbrakt etasjevis, og med rikt utsmykte gavler. Omkring 400 av landets 30 000 buddhistklostre ligger i Bangkok. Det mest kjente av dem er Smaragdbuddhaens tempel. Det er det kongelige kapellet, og det rommer Thailands mest ærede gjenstand, en 60 centimeter høy Buddha-figur som er laget av et stykke grønn jaspis. Den blir regnet for å være så hellig at kongen selv skifter de tre forskjellige antrekk den er iført, ved henholdsvis begynnelsen av regntiden, ved begynnelsen av den kjølige årstiden og ved begynnelsen av den varme årstiden.

Ved et av de travleste gatekryssene i byen ligger Bangkoks mest populære helligdom. Der finnes det en forgylt statue av hinduguddommen Brahma, som har fire hoder. Her er buddhismen blitt blandet sammen med hinduismen helt fra første stund.

De mange åndehusene som finnes i hele byen, er en annen del av den orientalske mystikken. Thaifolket tror at det bor en skytsånd på hvert eneste sted, og at denne må tilfredsstilles. Derfor er det bygd et åndehus ved siden av nesten hver eneste bygning, enten det er en bolig, et hotell, en bank, en kontorbygning eller et kloster.

Blandingen av religiøse trossetninger og forestillinger har på mange måter formet thaifolkets holdninger og tenkemåte. Selv om buddhistene har den oppfatning at livet hovedsakelig består av lidelser, tror thaifolket på sanuk (fornøyelse eller moro). Det gjør at de har en sorgløs og ubekymret holdning. Selv om dette kan være en fordel i noen tilfelle, er det ingen fordel når det gjelder å holde orden i trafikken, eller når det gjelder å overholde nødvendige lover. Det hjelper lite med slike holdninger som mai pen rai (bry deg ikke om det; det gjør ingen ting) og tam sabai (ta det rolig) når det gjelder å løse problemer som har å gjøre med forsøpling. Slike holdninger ansporer heller ikke til å legge planer for framtiden.

Det at thaifolket aksepterer at det er tidligere karma (handlinger) som er ansvarlig for uhell, ser ut til å forklare deres evne til å vise tålmodighet og utholde ubehagelige situasjoner. Bonden ser ut til å være tilfreds med sin harde lodd i livet, og den vanlige bilisten i byen blir sjelden opphisset fordi en eller annen trenger seg inn foran ham. Passasjerer på en overfylt buss bevarer roen også når bussen blir stående fast i en av de mange trafikkorkene i den lumre ettermiddagsheten. Dette blir alt sammen treffende kalt jai yen (holde hodet kaldt).

En by i forandring

Den tradisjonelle livsstilen forsvinner gradvis. Men helt fra barndommen av lærer de unge fremdeles å vise respekt for de eldre. Det er hyggelig å se unge elever hilse på lærerne sine med en wai, det vil si å bøye hodet med håndflatene presset sammen under haken.

Munker i safrangule kapper som går sine runder tidlig på morgenen for å be om almisser, er et velkjent syn i Bangkok. Mange unge menn gjør fremdeles ære på tradisjonen og går inn i munkestanden for en kort tid — mens de får full lønn av sin arbeidsgiver.

Alle veiene i Thailand løper sammen i hovedstaden og fører med seg det som Bangkok Post kaller «den største trafikktetthet i Asia — kanskje i hele verden». Mange av disse veiene ble bygd ved å fylle igjen kanaler. Det har ført til dreneringsproblemer, opphoping av kloakkvann og stadige oversvømmelser, særlig i den årlige regntiden.

Noe som gjør problemet enda mer komplisert, er at Bangkok synker — med over fire centimeter i året. En kan derfor spørre: Vil «Østens Venezia» med sin fascinerende blanding av fortid og nåtid snart bli «Østens Atlantis»?

[Ramme/bilder på side 18]

Bangkoks flytende marked

Tenk deg å dra på marked i en langsnutet, smal båt og kjøpe frukt og grønnsaker fra lignende båter når du kommer fram. Uvanlig? Ikke hvis du bor i den eksotiske byen Bangkok og ofte kommer til byens flytende marked.

Riktignok har denne voksende storbyen også moderne markedsplasser, men ingen av dem er mer fascinerende enn markedet på Bangkoks klonger eller kanaler, som danner et nettverk av vannveier i denne byen.

På det flytende markedet ser du kvinner kledd i sine tradisjonelle drakter og med bredbremmete hatter som ligner lampeskjermer, balanserende på hodet. Disse selgerne med bambushatter selger varene sine til ivrige kunder. Én båt er lastet med saftig tropisk frukt, en annen er lastet med et overflødighetshorn av grønnsaker og en tredje med et utvalg av fisk.

Du behøver ikke å bekymre deg dersom all denne handlingen gjør deg sulten og tørst. Du kan bare padle rett bort til en båt. Der står en kokk ved en dampende gryte som gir fra seg en fristende, aromatisk duft. Hun tilbereder noen godbiter som smaker deilig. Smak på en! Eller gli over til båten på den andre siden av klongen hvor det selges kalde fruktdrikker. De vil slukke tørsten din mens du langsomt forlater denne trafikkorken av vippende båter.

[Rettigheter]

Turistmyndighetene i Thailand

[Bilderettigheter på side 16]

Foto: Turistmyndighetene i Thailand