Hvordan foreldre kan hjelpe en sengevæter

Hvis du eller en av dine nærmeste er sengevæter, kan det være godt å vite at dere ikke er alene om dette problemet, og at det kan løses

«HELE oppveksten ble ødelagt!» ’Vi må ustanselig vaske vått sengetøy og nattøy!’ Det ’er flaut’, og det er ’en skamplett’.

Disse hjerteskjærende uttalelsene kommer fra både foreldre og barn som er offer for det sjenerende problemet som sengevæting er. Det er et forvirrende fenomen som det ikke er lett å snakke åpent om hvis en er berørt av det.

Men det er mange som er sengevætere. Bare i USA regner man med at det er fem millioner barn som er det, så sengevæting er gjenstand for mye oppmerksomhet og mange undersøkelser. Hva er det som er årsaken til sengevæting?

Den medisinske betegnelsen på sengevæting er «enuresis nocturna». Det betyr ufrivillig vannlating om natten etter den alder da barnet normalt skulle ha fått kontroll med vannlatingen om natten. Når får de fleste barn blærekontroll under søvn? Det er en viss kulturell variasjon, men hver femte treåring væter seg mer enn én gang i uken og hver tiende femåring, men bare hver 35. 14-åring.

Disse tallene viser at problemet går over med tiden. En forsker fant ut at 75 prosent av barna i en undersøkelse ble bra i løpet av en femårsperiode. Det er flere gutter enn jenter som er sengevætere, og det ser ut til at det ligger til familien, for ofte har en av foreldrene også vært sengevæter, eller en bror eller søster er det.

Mulige årsaker

Noen ganger, men det er sjelden, skyldes enuresis en sykdom, for eksempel urinveisinfeksjon, sukkersyke eller matvareallergi, eller en legemlig defekt på blæren, nyrene eller nervesystemet. Det er sannsynligvis en sykdom som er årsaken hvis barna også mangler blærekontroll om dagen. Hvis barnet fortsatt væter seg om natten etter fem—seksårsalderen og det også gjør det om dagen eller har fått problemer med sengevæting igjen etter en tørr periode, kan det være at det er nødvendig med legeundersøkelse for å få brakt på det rene om det foreligger en sykdom.

Før var det noen som mente at enuresis er et utslag av nervøse forstyrrelser, men medisinske eksperter er nå enige om at sengevæting ikke foregår bevisst, og at det ikke er et symptom på psykiske forstyrrelser. Årsaken er ellers ukjent, men det er blitt framsatt mange teorier, for eksempel liten blærekapasitet, sen modning av blærekontrollmekanismene, arvelige faktorer og søvnforstyrrelser. Flere enn én av disse tingene kan forekomme hos ett og samme barn.

Hvis et barn har hatt kontroll over vannlatingen om natten i seks måneder eller lenger og så begynner å væte seg igjen, er det mer sannsynlig at det er en kroppslig sykdom eller en psykisk konflikt som er årsaken. Det at barnet får en bror eller søster eller en stemor eller stefar, flytter til et annet sted eller opplever andre forandringer med familien, kan føre til sengevæting igjen. Men i flere tilfelle oppstår slike følelsesmessige forstyrrelser som skyldfølelse, følelsen av ikke å være god nok, mangel på selvaktelse og engstelse på grunn av sengevætingen.

Hva dere kan gjøre

«Det verste dere kan gjøre, er å true dem. Det blir verre hvis dere truer; det blir ikke bedre,» sier Lorraine, som var sengevæter til hun var 19 år. «Det har ingen hensikt å bli sint på barnet,» sier moren til åtte år gamle Julien, som er sengevæter.

Å straffe barnet, å gjøre det skamfullt og å nedverdige det er resultatløse behandlingsmåter, for barnet har ikke kontroll over sengevætingen. Disse reaksjonene har ingen gagnlig virkning på problemet, for de bidrar bare til å øke skyldfølelsen og forlegenheten. Foreldrene bør heller prøve å redusere den følelsesmessige virkningen sengevætingen har på barnet. «Prøv å gjøre skamfølelsen så liten som mulig og vær forståelsesfull,» sier Lorraine. «Prøv å vise at det ikke er noen skamplett — barnet er skyldbetynget fra før av.»

Det finnes mange behandlingsmåter, men man kan ikke vite på forhånd hvordan de vil virke på det eller det barnet. Det kan derfor være at familien må forsøke den ene behandlingsmåten etter den andre. Barnets alder kan også være avgjørende for valget av behandling. Ettersom enuresis gjerne går over av seg selv, er det noen foreldre som foretrekker å vente. Hvis barnet ikke har noen fysiske eller følelsesmessige problemer, kan det være best å vente. Faktum er at barnet kanskje blir urolig når det gjennomgår tester og forskjellige behandlinger.

Sengevæting medfører mer arbeid, følelsesmessige påkjenninger og forlegenhet for alle som er berørt. En kvier seg kanskje for å overnatte hos venner og slektninger. «Du har så mange sosiale problemer at du blir preget av det,» sa Lorraine.

Det er derfor ikke klokt å utsette behandlingen i det uendelige. Lorraine sier: «Ikke la det fortsette. I mellomtiden kan du ta skade av det. Du kommer inn i et bestemt mønster.» «Det blir en vane,» sier moren til Julien.

Hva som kan hjelpe

Før dere begynner med en behandling, bør dere være sikre på at behandlingen ikke gjør større skade enn det opprinnelige problemet. Noen leger mener at barnet ikke bør få behandling før det er seks til åtte år gammelt. Sengevætingen er vanligvis ikke plagsom for barnet før dette. Dessuten reagerer større barn bedre på behandling enn mindre barn.

Noe som kan gjøre det lettere for foreldrene, er å bruke plastlaken eller absorberende underlag for å beskytte madrassen og la barnet hjelpe til med vaskingen. Hvis barnet har på seg ekstra tykt undertøy i tillegg til pyjamas, vil det ikke komme så mye urin på lakenet. Større barn kan sette en vekkeklokke på ringing, så de kan stå opp i løpet av natten og gå på toalettet før de har vætet seg. Råd og beroligende ord alene kan føre til forbedringer. Hvis foreldrene hjelper barnet til å forstå problemet og engasjerer det i behandlingen, er det større sannsynlighet for at det går bra.

Slike enkle tiltak som å la barnet drikke så lite som mulig i timene før sengetid (særlig drikker som inneholder koffein, for eksempel coladrikker), å passe på at barnet går på toalettet rett før det skal legge seg, å vekke det i løpet av natten, slik at det kan late vannet, og å rose det når det har vært tørt, kan redusere sengevætingen eller føre til at den går over. Hvis barnet holder regning med de tørre nettene, kan det i seg selv være en oppmuntring og fører kanskje til forbedringer. Det har også hjulpet at man har lært barnet å holde seg lenger og lenger om dagen.

En annen fremgangsmåte er å bruke et alarmapparat. Barnet ligger på en matte som er tilkoblet en klokke som vekker barnet når det kommer noen dråper urin på matten. Det er blitt rapportert at denne metoden er effektiv for hele 60—90 prosent av de sengevæterne som bruker dem, men i 10—45 prosent av tilfellene begynner barna å væte seg igjen senere. Hvis de blir behandlet på nytt, går sengevætingen kanskje over for godt.

Et spesielt opplegg som går ut på at man følger en kombinasjon av disse tiltakene, har ført til at nesten alle de barna som er blitt behandlet, har sluttet å væte seg. Dessverre begynner 20—30 prosent av barna å væte seg igjen etter behandlingen, men når behandlingen gjentas på disse barna, kan problemet bli løst for godt.

Et medikament som heter imipramin, reduserer sengevæting, men det er vanlig med bivirkninger, og mange begynner å væte seg igjen etter behandlingen. Det har hendt at barn uforvarende har tatt en overdose av imipramin og har dødd av det, så man bør være forsiktig når man bruker denne behandlingsmåten. Legetilsyn anbefales mens dette medikamentet blir tatt.

Noen har brukt andre former for behandling. «Jeg foreslår at man går til en kiropraktor. Jeg kan se at det går bedre med sønnen min allerede etter to og en halv måned,» sier moren til Julien. Undersøkelser av akupunkturbehandling for enuresis viser at det blir oppnådd vellykkede resultater i 40 prosent av tilfellene. Og urtekyndige oppgir forskjellige planter og urter som angivelig skal være til hjelp for sengevætere.

I de fleste tilfellene går sengevætingen over av seg selv, eller problemet blir løst etter behandling. Og som Lorraine sier: «Folk blir enormt lettet når de får vite at det er andre som har opplevd det samme.» Dette pluss noen av de behandlingsmåtene som finnes, gjør det kanskje mulig for dere foreldre å hjelpe barnet deres hvis det er sengevæter. — Innsendt av en lege.