Fra våre lesere
Sengevæting
Jeg vil gjerne komme med et forslag til noe dere kan skrive om i Våkn opp! Jeg hadde problemer med sengevæting helt til jeg var 14 år gammel. Det var ikke noe jeg heller ville enn å slutte med det, men jeg fikk høre at jeg var lat, ulydig og hensynsløs. Mine foreldre forsøkte forskjellige straffemetoder. Jeg måtte blant annet suge på de våte lakenene. Dette gjorde at jeg følte meg skamfull og såret, og jeg ble bitter på mine foreldre. Jeg isolerte meg fra familien. Jeg tror at nyttige opplysninger om dette emnet vil bli satt stor pris på.
G. T., De forente stater
G. T. har nå uten tvil lagt merke til artikkelen om dette emnet i nummeret for 22. februar 1988. — Utgiverne.
Takk for artikkelen om sengevæting. Det er beroligende å vite at problemet er vanlig i mange andre familier også. Sønnen min er tre og et halvt år og sengevæter. Før jeg skjønte at det var et problem og ikke bare det at han var for lat til å stå opp av sengen, pleide jeg å gi ham juling (han fikk til og med merker etter det). Jeg skjente også på ham og fikk til og med min datter til å erte ham. Nå sier han at han ikke liker å tisse i sengen. Første gang jeg hørte det, fikk jeg en klump i halsen. Jeg har dårlig samvittighet på grunn av det jeg gjorde mot sønnen min fysisk og ikke minst mentalt.
Skyldbetynget far, De forente stater
Hvor glad kan ikke de unge være for at Våkn opp! viser interesse for problemer de kan ha! Noe ikke alle vet, er at når barnet drømmer så sterkt at det urinerer, gjør det det faktisk også fordi det glemmer at det sover. Men hvis det er rask til å merke at det skal late vannet, kan det stå opp og stoppe det. Jeg lærte meg til å slutte å drømme at jeg urinerte, og det hjalp meg til å slutte med sengevæting. Hvis unge som har problemer med sengevæting, er oppmerksom på dette, kan det være til hjelp for dem. Foreldrene kan også hjelpe barnet til å huske på dette.
T. O., Nigeria
Serietegner
Artikkelen «En serietegner på jakt etter lykken» i nummeret for 22. februar 1988 kom akkurat i rette tid for meg. Like før jeg leste denne artikkelen, hadde jeg planlagt at jeg skulle arbeide som serietegner ved siden av å delta i tjenesten. Som serietegner kunne jeg arbeide så mange timer jeg selv ville. Og jeg gjorde det bra på en prøve jeg sendte inn for nye serietegnere.
Så naiv jeg var! I stedet for å arbeide bare de timene jeg selv hadde lyst til, ville arbeidet ha dirigert hele tiden min. Jeg innså også at jeg hadde lukket øynene for muligheten av at jeg kunne påvirke tusenvis av unge piker til å tro på feilaktige ting.
M. S., Japan
Takk for at dere skrev denne artikkelen. Jeg var en av de «drømmende unge piker» som forfatteren skrev om. Da jeg begynte på ungdomsskolen, var jeg i den alderen da en plutselig begynner å få interesse for det annet kjønn. En lengter da etter å oppleve romantisk kjærlighet selv, og ved å lese seriehefter identifiserer en seg med hovedpersonene og opplever det samme som dem. Jeg kjøpte tykke seriehefter og ble oppstemt ved å lese ’eventyrlige beretninger’ om og om igjen. Jeg var helt avhengig av seriehefter og ville ikke slutte å lese dem. Det var dem jeg flyktet til. Unge menneskers tenkemåte blir ødelagt av seriehefter. Jeg vet det fordi det var det som skjedde med meg.
Anonym, Japan