Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g88 8.4. s. 29–30
  • Vi betrakter verden

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Vi betrakter verden
  • Våkn opp! – 1988
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Homoseksuelle kapellaner
  • Mindre interesse for religion
  • Få avskårne blomster til å stå lenger
  • Fremdeles angrende
  • Ikke flere!
  • Den første elektroniske bok
  • Økende motstand mot antibiotika
  • Ingen sikker måte å sole seg på
  • «Et bruk-og-kast-samfunn»
  • Fengselssuiter?
  • Antibiotika — et tveegget sverd
    Våkn opp! – 1976
  • Kristenheten går i kanaaneernes spor
    Våkn opp! – 1989
  • Vi betrakter verden
    Våkn opp! – 1992
  • De robuste mikroorganismene — hvordan de blomstrer opp igjen
    Våkn opp! – 2003
Se mer
Våkn opp! – 1988
g88 8.4. s. 29–30

Vi betrakter verden

Homoseksuelle kapellaner

Den anglikanske kirkes synode stemte nylig «imot å vende tilbake til en ’bibelsk norm’ for moral» ved å tillate at homoseksuelle geistlige får bli i kirken, rapporterer London-avisen Daily Express. Avgjørelsen ble truffet på bakgrunn av et forslag om å ekskludere dem, et forslag som ble framsatt av Tony Higton, det geistlige overhode ved Hawkwell i Essex. Ifølge avisen sa Higton at «homoseksualitet er blitt ’så utbredt’ ved en anglikansk læreanstalt at det måtte nedlegges forbud mot at studenter fra en annen teologisk læreanstalt avla besøk». Higton viste også til tilfelle «der geistlige var blitt flyttet til andre sogn etter at det var blitt rapportert at de hadde misbrukt barn». Synoden bad imidlertid «ikke om at homoseksuelle kapellaner måtte bli ekskludert». De geistlige ble i stedet oppfordret til å bevare en høy seksualmoral.

Mindre interesse for religion

«Stadig flere kanadiere sier at de ikke er religiøse,» heter det i The Toronto Star. «Og stadig færre av dem som er det, går regelmessig i kirken.» Ifølge en rapport som er offentliggjort av det kanadiske statistiske byrå, sier ti prosent av alle arbeidstagere fra 15 år og oppover at de ikke er religiøse, sammenlignet med under én prosent i 1961. Og 21 prosent av dem som sa at de tilhørte et religionssamfunn, innrømmet at de aldri var til stede ved gudstjenester eller møter i deres kirke.

Få avskårne blomster til å stå lenger

Hvor skuffende er det ikke når en vakker blomsterbukett visner og dør etter et par dager! En grunn til at blomstene visner så fort, er at stilkene ikke suger opp vannet skikkelig på grunn av et mykt vev som dannes der stilkene er kuttet. Den franske dagsavisen Le Figaro kom med følgende råd, som var gitt av to franske blomsterhandlere: «Bare . . . skjær av et lite stykke av enden på stilken og bytt vann hver dag.» De sa også at det «å tilsette et par dråper eau de Javel [en vannholdig løsning av kaliumhypokloritt, et bleke- og desinfeksjonsmiddel] kan ha en gunstig antiseptisk virkning» på blomstene.

Fremdeles angrende

Den 5. mai 1945 ble en gravid kvinne og fem barn drept av en japansk ballongbombe da de var på en søndagsskoleutflukt i Gearhart-fjellet i den sørlige delen av Oregon i USA. De var de eneste menneskene som ble drept under den annen verdenskrig som følge av et angrep på De forente staters fastland. De fant den glinsende bomben festet til en hydrogenballong som var laget av rispapir, og da de samlet seg rundt den, eksploderte den. Selv om denne hendelsen fant sted for nesten 43 år siden, prøvde sju japanske kvinner, som hadde vært med på å lage ballongen, nylig å råde bot på skaden ved å sende kondolansebrev til ofrenes familier. Som symbol på fred og legedom ble det sendt med 1000 foldede papirtraner. «Jeg har aldri vært sint på grunn av dette,» sa Nyle Gifford, som mistet sønnen sin i eksplosjonen. «Vi er kristne, og vi har tilgitt.»

Ikke flere!

Maria Benita Olivera, en 49 år gammel gårdbrukerkone i San Juan i Argentina, fødte nylig sitt 32. barn, melder den brasilianske avisen O Estado de S.Paulo. Hun fødte sine første barn, trillinger, da hun var bare 13 år. Senere fikk hun tvillinger. Hun fikk 25 av barna med sin første mann, og sju med den andre. Det er den 25. fødselen hun husker best. «Jeg arbeidet ute på åkeren da fødselsveene begynte,» forteller hun. «Jeg var alene. Jeg gikk inn i et lite skur, barnet ble født, og jeg kuttet navlestrengen med et barberblad.» Maria synes imidlertid at hun nå har hatt nok. Da hun forlot sykehuset den 20. august 1987, sa hun: «Hvis jeg får ett barn til, kommer jeg til å dø. Jeg begynner å bli gammel.»

Den første elektroniske bok

Et australsk firma har utviklet verdens første elektroniske bok. Den er ikke større enn et vanlig kredittkort og settes inn i et apparat med en billedskjerm på størrelse med en bok i lommeformat. Hvert kort kan inneholde like mange opplysninger som et lite leksikon. Den elektroniske boken blir kalt «Smart Book», og den gjør det mulig for leseren å bære med seg et ganske stort bibliotek i håndvesken. Den er også lett å bruke. Seks knapper på billedskjermapparatet gjør det mulig for brukeren å forandre størrelsen på bokstavene, lete etter spesielle ord eller markere et bestemt sted i teksten. I reportasjen i Sydney-avisen Sun-Herald hevdes det at oppfinnelsen burde senke fraktkostnadene for bøker betydelig, bidra til å bevare verdens skoger, som stadig blir mindre, og «revolusjonere bokbransjen over hele verden de kommende år». Det første som firmaet planlegger å utgi, er Bibelen og en kombinert oppslags- og ordbok.

Økende motstand mot antibiotika

Bladet Insight skriver at sykdomsfremkallende bakterier blir stadig mer motstandsdyktige overfor de antibiotika som brukes for å bekjempe dem. Fra 1983 til 1986 var omkring 100 spesialister fra 30 land med på en undersøkelse. De oppdaget at i en rekke land er mellom 20 og 30 prosent «av de alminnelige bakteriestammer som forårsaker diaré og lungebetennelse, motstandsdyktige overfor slike alminnelige antibiotika som penicillin og tetracykliner». I noen tilfelle er de motstandsdyktige bakteriene blitt brakt fra et land til et annet. Undersøkelsesgruppen anbefalte at leger ble gjort oppmerksom på den minimale virkning antibiotika har, og at antibiotika ikke er noe universalmiddel.

Ingen sikker måte å sole seg på

«Det er ikke noe som heter sikker soling,» sier dr. Darrell S. Rigel ved det medisinske fakultet ved New York universitet. Hvert år blir det rapportert over 500 000 tilfelle av hudkreft i De forente stater. Det sies at 90 prosent av disse er forårsaket av solens usynlige ultrafiolette stråler. Avisen The Mexico City News melder at selv om «det er mer sannsynlig [at] folk som blir solbrent, utvikler kreft, . . . skader sollyset huden også når den ikke blir brent». Men «folk tror ikke det vil hende dem,» sier dr. Richard Odom, som er president for det amerikanske akademi for dermatologi. Solkremer med høy solbeskyttelsesfaktor blir anbefalt. «Du kan ikke forandre den skaden som allerede er forvoldt, men du kan beskytte deg mot framtidige skader,» sier dr. Rigel.

«Et bruk-og-kast-samfunn»

En statistikk fra det britiske folkeregister avslører den økende ustabile tilstand innen ekteskapet. Antall førstegangsgifte sank fra 343 600 i 1971 til 253 000 i 1986, mens antall skilsmisser steg fra 74 400 til 153 900. Antall barn født utenfor ekteskap steg også, fra ett av 18 barn i 1971 til ett av fem barn i 1986. Én av 50 kvinner i alderen fra 16 til 24 år har fått fremkalt abort, og to tredjedeler av alle som får fremkalt abort, er ugift. Professor Richard Whitfield, som er formann for den nasjonale kampanje for familien, sier: «Vi lever i et slags bruk-og-kast-samfunn, hvor forholdet mellom menneskene i stadig økende grad blir sett på som noe som en kan kvitte seg med i likhet med en bil eller en husholdningsartikkel.»

Fengselssuiter?

En overnatting i et australsk fengsel koster nå omtrent det samme som en overnatting på et femstjerners hotell, melder den australske avisen The Courier-Mail. Et fengselsopphold koster nå cirka 100 australske dollar (omkring 445 kroner) pr. dag. For fanger som må sikres spesielt, kan prisen komme opp i så mye som 400 australske dollar. På tre av Melbournes flotteste hoteller koster det henholdsvis 110, 120 eller 135 dollar pr. natt. En talsmann for kriminologiinstituttet sa at antall innsatte i Australias fengsler har økt alarmerende i løpet av de siste årene. Han pekte på at en fange som soner livsvarig fengselsstraff (vanligvis 15 år), koster skattebetalerne over 500 000 dollar. Det hersker en økende bekymring over disse «femstjerners» prisene for et fengselsopphold.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del