Tvillinger — hvor like er de?
I november 1985 hadde Mary et smertefullt anfall som fikk henne til å oppsøke en lege. Etter mange besøk og en rekke undersøkelser fastslo legen at det var galleblæren hennes som var problemet.
Cirka tre uker senere ble Marys søster, Martha, som da bodde omtrent 240 mil unna, alvorlig syk. Hun hadde som sin søster mange smertefulle anfall. Symptomene var de samme. Det var galleblæren hennes.
Jeanette og søsteren hennes, Jeanne, gikk alltid likt kledd. En felles venn hadde en idé om hvordan de kunne utvide garderoben sin til det dobbelte. Ettersom de bruker samme størrelse, kunne de kjøpe hver sin garderobe og så bruke hverandres klær.
De syntes det var en god idé, og drog til et stormagasin, hvor de gikk hver sin vei for å handle uavhengig av hverandre. De ble enige om å møtes på et bestemt klokkeslett for å sammenligne det de hadde kjøpt. Da de møttes flere timer senere, oppdaget de til sin store overraskelse at de hadde valgt helt like klær.
SYNES du det var merkelig? De fleste vil sikkert være enige i at det er sjelden familiemedlemmer opplever noe slikt. De personene vi nevnte ovenfor, er imidlertid ikke vanlige søsken. De er tvillinger. Undersøkelser viser at slike opplevelser er mer vanlig blant tvillinger, og særlig når de er eneggete. ’Men hvorfor er det slik?’ spør du kanskje. Hvorfor har tvillinger ofte de samme egenskaper og karaktertrekk i motsetning til to barn som er født som vanlige søsken? Hvor like er de egentlig? La oss se litt nærmere på det.
Hvorfor blir det tvillinger?
Det er anslått at det finnes 50 millioner tvillingpar i verden. Antall tvillingfødsler i prosent har nådd sitt høyeste nivå siden 1960. I USA alene er det anslått at én av 50 fødsler resulterer i tvillinger. I Norge er det tilsvarende tallet cirka én av 100.
Det blir tvillinger når to befruktede egg i stedet for ett utvikler seg i en kvinnes livmor. Når fostrene utvikles fra to egg og to sædceller, kalles de toeggete tvillinger. De behøver ikke ligne hverandre mer enn vanlige søsken.
Når tvillinger kommer fra et enkelt befruktet egg som har delt seg kort tid etter unnfangelsen, kalles de eneggete. Eneggete tvillinger er alltid av samme kjønn og har helt likt arvestoff. Eneggete tvillingfødsler forekommer kanskje i en fjerdedel til en tredjedel av alle tvillingfødsler. På verdensbasis fødes det gjennomsnittlig et enegget tvillingpar for cirka hver 250—350 fødsel.
Å avgjøre om et tvillingpar ved fødselen er toegget eller enegget, er ikke så enkelt som man en gang trodde. Legene trakk i mange år den slutning at når et tvillingpar av samme kjønn hadde felles morkake (etterbyrd), var de eneggete, men hadde de hver sin morkake, var de toeggete. Legene innser nå at morkakene til toeggete tvillinger kan vokse sammen til én, og at hvert embryo hos et enegget tvillingpar kan ha hver sin morkake og hver sin amnionsekk og navlestreng.
Det er ikke overraskende at jordmødre og leger tidligere ofte tok feil når de skulle avgjøre om et tvillingpar var eneggete eller toeggete. Noen ble betegnet som toeggete når de i virkeligheten var eneggete, eller omvendt.
’Men en kan da bare se på et tvillingpar og avgjøre om de er eneggete — er ikke det bevis godt nok?’ Egentlig ikke. Selv om eneggete tvillinger som regel ser helt like ut, er ikke det et bevis for at de er eneggete. Uttrykket «eneggete tvillinger» betyr egentlig at tvillingene har likt arvestoff, ikke likt utseende. Wade og Wayne er for eksempel toeggete tvillinger som er så like av utseende at de ofte blir tatt for å være eneggete. Hva skyldes dette?
I sin bok Twins and Supertwins forklarer Amram Scheinfeld: «Noen toeggete tvillinger kan være svært like, det vil si hvis de har uvanlig mange like arvefaktorer, mens toeggete tvillinger . . . gjennomsnittlig har cirka 50 prosent like gener, kan noen ha langt færre og se svært ulike ut, og noen kan ha mange flere og se så like ut at de kan bli tatt for å være eneggete tvillinger.»
Hvordan avgjøre om de er eneggete
Hvordan kan man så avgjøre om tvillinger virkelig er eneggete? En rekke nedarvede trekk er alltid like hos eneggete tvillinger. Scheinfeld skriver for eksempel at «ettersom hver enkelt blodbestanddel er nedarvet, må alle blodbestanddelene være nøyaktig like hos eneggete tvillinger». Hvis noen av disse bestanddelene er forskjellige, «må tvillingene være toeggete».
I noen få tilfelle er imidlertid ikke blodprøver tilstrekkelig til å kunne avgjøre hva slags tvillinger det er tale om. Legene kan derfor undersøke andre ting som på grunn av arvelighet er like hos eneggete tvillinger. Kjemiske forbindelser i kroppen, for eksempel i svette og spytt, er alltid like hos eneggete tvillinger. Dette forklarer hvorfor politihunder lett blir forvirret av eneggete tvillingers like kroppslukter. Hundene må vanligvis ha spesialtrening for å kunne skille mellom dem.
Man kan også sammenligne øyenfarge og hår. Eneggete tvillinger har dessuten fingeravtrykk som er nesten nøyaktig like. Disse kan også være til hjelp når man skal avgjøre hvorvidt et tvillingpar er enegget eller toegget, for de eneggetes fingeravtrykk ligner vesentlig mer på hverandre enn de toeggetes.
Den mest nøyaktige metoden man kan benytte for å finne ut hva slags tvillinger det er, er sannsynligvis å foreta en hudtransplantasjon. Denne testen er bare vellykket i forbindelse med eneggete tvillinger. Scheinfeld forklarer hvorfor: «Ettersom eneggete tvillinger har helt likt arvestoff i alle vevene i kroppen og i alle nedarvede blodbestanddeler og kjemiske forbindelser, er det mulig å ta hud eller muskelvev fra den ene tvillingen og transplantere det til den andre, og man kan være forvisset om at transplantatet vil ’vokse inn’ — som om det ble transplantert fra ett sted til et annet på den samme kroppen.»
Hvor like er de?
Men hvordan forklarer alt dette de merkelige opplevelsene som tvillingene Jeanette og Jeanne eller Martha og Mary hadde? Vi har for det første sett hvor like eneggete tvillinger er genetisk sett. Disse genetiske båndene forklarer til en viss grad mange av likhetene mellom tvillinger, for eksempel det at de har samme smak når det gjelder mat og klær.
La oss illustrere dette. Dr. Magdalena Krondl, som er professor ved avdelingen for ernæringsvitenskap ved Toronto universitet, studerte spisevanene til både eneggete og toeggete tvillinger. For å avgjøre om det er et genetisk grunnlag for en persons kosthold, valgte hun ut tvillinger som hadde bodd sammen som barn, men som senere hadde flyttet fra hverandre, slik at «de fant fram til sitt eget kosthold». Undersøkelsene hennes viste at «kosten til eneggete tvillinger var betraktelig mer lik enn kosten til tvillinger som ikke var eneggete».
Dette hjelper oss til å forstå hvorfor legene kunne fortelle Martha, etter at hennes søster, Mary, hadde hatt et galleblæreanfall, at hun også kunne regne med å få problemer med galleblæren. Hun sier: «Legene sa at ettersom min tvillingsøster, Mary, allerede hadde hatt problemer med galleblæren, ville jeg på grunn av arvelighet og vårt like kosthold sannsynligvis få det samme.»
Det at Jeanette og Jeanne valgte de samme klærne, er heller ikke overraskende. Andre eneggete tvillinger har hatt lignende opplevelser. Bruce fikk for eksempel tilsendt flere ting fra sin tvillingbror, Brian, som bor cirka 400 mil unna. Disse tingene ble sendt i en skoeske. Da Bruce åpnet pakken, så han at skoesken lignet en han hadde i skapet, og han sammenlignet derfor de to eskene. Han syntes det var merkelig at eskene var like, og ringte til broren for å finne ut av det. Som han hadde tenkt, viste det seg at de begge hadde kjøpt sko i samme farge, størrelse og fasong!
Det er også vanlig at eneggete tvillinger er like når det gjelder intelligens. En undersøkelse som ble foretatt ved universitetet i Minnesota av mer enn 350 tvillingpar, hvorav mange var blitt skilt ved fødselen, viste at det ser ut til at genene har en avgjørende betydning for utviklingen av intelligens og personlighet. Diane sa til bladet Seventeen at da hun og hennes tvillingsøster, Karen, gikk ut av gymnaset, hadde de «nøyaktig de samme gjennomsnittskarakterene, de hadde fått de samme karakterene på prøver, og de hadde svart feil på de samme spørsmålene, enda de hadde sittet på hver sin side av klasserommet».
Miljømessige påvirkninger
Mange undersøkelser av tvillinger tjener bare til å holde i gang den stadige debatten blant forskere om hva som har størst innvirkning på tvillingers liv — arv eller miljø. Forskerne innrømmer likevel at begge forholdene spiller en viss rolle.
I boken Identical Twins Reared Apart: A Reanalysis skriver Susan Farber, som er professor i klinisk psykologi ved New York universitet, om Harry og Alfred. Disse eneggete tvillingene var så ulike av utseende at det måtte tas blodprøver for å bevise at de virkelig var eneggete. Hun sier at «Harry var 8,3 centimeter høyere og 28 kilo tyngre enn Alfred. Alfred, som var den som kom fra det dårligste miljøet, var nervøs, hadde besvimelsesanfall og led av en psykogen smerte i hælen som var så alvorlig at han måtte ha medisinsk og psykiatrisk behandling. Harry hadde ingen av disse lidelsene».
Etter at Susan Farber grundig hadde revurdert opplysninger fra 121 offentliggjorte undersøkelser, trakk hun den slutning at selv om undersøkelsene påviste «bemerkelsesverdige — av og til utrolige — likheter» blant eneggete tvillinger, var det ofte slik at disse undersøkelsene «ikke omfattet mange av de eneggete tvillinger som var mest ulik hverandre». Hvorfor ikke? Hun sier at de eneggete tvillingene som vanligvis blir foretrukket av forskerne, «blir valgt ut til å være med på slike undersøkelser nettopp fordi de er så like».
Oppdragelse av tvillinger
Enten tvillinger er bemerkelsesverdig like eller helt forskjellige, kan det være en stor utfordring for foreldrene å oppdra dem. Mange autoriteter mener det er viktig å lære hvert av barna å utvikle evnen til å treffe avgjørelser uavhengig av den andre.
I boken The Care of Twin Children, som er utgitt av et senter for studium av flerfødsler, pekes det på at «det er mange måter man kan oppdra tvillinger individuelt på uten å ødelegge det spesielle bånd som er mellom dem». I boken pekes det videre på at mange foreldre som har tvillinger, gir dem navn som «høres ulike ut», og bruker «barnas navn oftere enn normalt når de snakker til dem, for å understreke deres individuelle særpreg».
Det blir anbefalt å sette av tid til å være sammen med hver av tvillingene alene og å ta bilder av barna «hver for seg og sammen». Sentret sier det er bedre at foreldrene hjelper barna til å lære seg selv og sin egen personlighet å kjenne, istedenfor å behandle dem som en «enhet». Hvert av barna bør bli oppmuntret til å dyrke sine egne spesielle interesser. Dette vil bidra til at det oppstår situasjoner da tvillingene blir nødt til å «treffe avgjørelser som berører dem personlig».
Sentret fraråder at foreldrene sammenligner barnas prestasjoner, fordi det kan føre til at «den ene av tvillingene begynner å måle seg med den andre og føler at han mangler egenskaper som den andre angivelig har». Slike uheldige sammenligninger kan lett skape sjalusi og resultere i stridigheter mellom dem.
En unik verden
Det er ikke overraskende at forskere er fascinert av eneggete tvillinger. Psychology Today sier at de er «blant de mest ettertraktede objekter for psykologisk og medisinsk forskning». David T. Lykken, tidligere president i forening for psykofysiologisk forskning, forklarer hvorfor: «Omtrent alle eksperimenter som man kan tenke seg å gjøre med mennesker, vil være mer interessante og gi mer verdifulle resultater dersom de blir utført i forbindelse med tvillinger.»
Ja, det at eneggete tvillinger har så mange like arvefaktorer, plasserer dem virkelig i en unik verden som bare er deres. For mange er det en verden full av lykke og glede. En tvilling skrev: «Det er to som ler av en vits, to som fryder seg over den samme gleden. . . . Det er veldig moro å være tvilling. . . . Det er en glede bare å leve når en er født tvilling.»
[Ramme/bilder på side 24]
Unnfangelse av tvillinger
Eneggete tvillinger
Én sædcelle smelter sammen med ett egg
Egget deler seg, og resultatet blir eneggete tvillinger med like arveanlegg
Toeggete tvillinger
To sædceller smelter sammen med to egg
Resultatet blir tvillinger med ulike arveanlegg
[Ramme på side 27]
Hvorfor kalles de siamesiske tvillinger?
Uttrykket «siamesiske tvillinger» skriver seg fra tvillingene Chang og Eng, som ble kjent over hele verden på 1800-tallet. De ble født i Siam (nå Thailand) i 1811. De var forbundet ved brystet med en vevstreng som var 14 centimeter lang og 19 centimeter i omkrets. De ble internasjonalt kjent som de «siamesiske tvillingene» da de reiste rundt med P. T. Barnums sirkus. Til slutt forlot tvillingene sirkuslivet, giftet seg med to søstre i Nord-Carolina i USA og fikk 22 barn med dem. De har etterlatt seg mer enn 1000 etterkommere.
Sammenvokste eller siamesiske tvillinger oppstår når et befruktet egg begynner å dele seg i to, men ikke deler seg fullstendig, slik det gjør når eneggete tvillinger blir til. Siamesiske tvillinger kan være vokst sammen et hvilket som helst sted på kroppen, og av og til har de ett eller flere vitale organer felles. Det er anslått at siamesiske tvillinger forekommer omtrent én gang pr. 100 000 fødsler på verdensbasis.
[Bilde på side 25]
Eneggete tvillinger, som er utviklet fra samme sædcelle og samme egg, er alltid av samme kjønn. Toeggete tvillinger, som er utviklet fra to sædceller og to egg, kan imidlertid være av forskjellig kjønn, slik som tvillingene på dette bildet
[Bilde på side 26]
En tvilling er ofte et speilbilde av den andre