Hånden — ’et ypperlig arbeidsorgan’

SITUASJONEN var kritisk. En ung pike lå ved innkjørselen til sykehuset. Hun hadde fått kuttet over hovedpulsåren i det høyre benet i en motorsykkelulykke. Legen hadde ingen kirurgiske instrumenter for hånden som han kunne bruke for å stoppe blodet, som fosset ut av såret. Hva kunne han gjøre?

«Jeg brukte hånden min som en klemme,» forteller professor Napier i boken Hands, «og presset sammen pulsåren med tommelen og pekefingeren så godt jeg kunne. Til slutt fikk jeg surret en hyssingstump, det eneste som var tilgjengelig, rundt pulsåren og knyttet den stramt. Blodet sluttet å pumpe ut. . . . bare hendene kunne ha taklet en slik krisesituasjon så hurtig og effektivt. Det er svært få pasienter . . . som får vite hvordan en finger plassert på rette sted under en operasjon har reddet livet deres.»

Slike bevegelser ville ha vært umulige hvis ikke det hadde vært for sadelleddet i tommelen. (Se illustrasjonen.) Dette leddets konstruksjon gjør at det er nesten like bevegelig som kuleleddet i skulderen, men i motsetning til kuleleddet trenger ikke sadelleddet støtte fra omkringliggende muskelvev. Tommelen kan derfor utføre effektive bevegelser mot fingertuppene.

Forsøk å ta opp en liten gjenstand eller å bla om til neste side i dette bladet uten å bruke tommelen. En lege i Sør-Afrika sa: «Jeg har spjelket mange skadede tomler, og når pasientene kommer tilbake, forteller de som regel at de ikke visste hvor avhengig de var av tommelfingeren.»

Menneskehånden med tommelen, som kan beveges mot de øvrige fingrene, er et svært allsidig redskap. Hvordan skulle du kunne klare å skrive et brev, ta et fotografi, slå i en spiker, bruke telefonen eller træ en nål uten å bruke hendene? Takket være hendene kan pianister spille vakre musikkstykker, kunstnere male nydelige bilder og kirurger utføre vanskelige operasjoner. «Apene, som har korte tomler og lange fingrer, har et handikap når det gjelder fingerferdighet,» sier The New Encyclopædia Britannica.

Det er også en annen viktig forskjell på en menneskehånd og hånden til en ape. Cirka en fjerdedel av det motoriske barkområdet i menneskehjernen er viet styring av musklene i hendene. Menneskets motoriske barkområde er ifølge professor Guytons Textbook of Medical Physiology «helt forskjellig fra [det tilsvarende organ] hos dyrene» og gir oss «en enestående evne til å bruke hånden, fingrene og tommelen til å utføre arbeidsoppgaver som krever håndbevegelser».

I tillegg har nervekirurger oppdaget et annet område i menneskehjernen som de kaller «et område for fingerferdighet». Fingerferdighet krever følsomme reseptorer (sanseorganer). Det finnes svært mange tynne nerveendinger i hånden, og særlig i tommelen. En lege som ble intervjuet av Våkn opp!, sa: «Når noen mister noe av følelsen i tuppen av tommelfingeren, finner de det vanskelig å plassere små ting, for eksempel skruer.» Armene dine har andre typer følsomme reseptorer som gjør at du kan plassere hendene dine på rett sted selv i mørke. Når du ligger i sengen om kvelden og det er bekmørkt, kan du derfor for eksempel klø deg på nesen uten å slå deg selv i ansiktet.

Selv en så enkel ting som det å strekke ut armen og gripe rundt et glass med vann er noe vi kan undres over. Hvis grepet er for løst, kan du miste glasset. Dersom grepet er for hardt, kan du knuse det og kutte opp fingrene dine. Hvordan klarer du å holde glasset med det rette faste grep? Reseptorer for trykk i hånden sender beskjed til hjernen, som sender tilbake de rette instruksjoner til musklene i den utstrakte armen og hånden.

Uten at du trenger å se på glasset, blir det i neste øyeblikk ført mot munnen og kommer i lett berøring med leppene. Oppmerksomheten din kan i mellomtiden være rettet mot et fjernsynsprogram eller konsentrert om en samtale med venner. «Det faktum at glasset blir løftet opp til leppene uten at det blir slått kraftig mot ansiktet og går i stykker,» sier dr. Miller i boken The Body in Question, «viser hvilken fantastisk vurderingsevne den utstrakte armen har. Og det faktum at glasset forblir ved munnen selv om det blir lettere når det tømmes, viser hvor punktlig informasjonene blir oppdatert.»

Det er ikke så rart at menneskehånden har fått mange tenkende mennesker til å undre seg. «Hvis det ikke fantes noen andre beviser, ville tommelen i seg selv overbevise meg om at det finnes en Gud,» skrev den kjente vitenskapsmannen Isaac Newton. «Vi kan sende mennesker til månen,» sier professor Napier, «men selv med all den kunnskap vi har om mekanikk og elektronikk, kan vi ikke fremstille en kunstig pekefinger som er følsom og kan gjøre tegn.» The New Encyclopædia Britannica sier at menneskehånden sannsynligvis er «det ypperligste biologiske arbeidsorgan», og at den «skiller [menneskene] fra alle andre levende primater».

[Bilder på side 5]

Tommelens sadelledd er unikt sammenlignet med tilsvarende ledd i fingrene

[Bilder på side 6]

Menneskehånden med tommelen, som kan beveges mot de øvrige fingrene, er et svært allsidig redskap

[Bilde på side 6]

Følsomme reseptorer i hendene og armene gjør at hjernen kan sette i gang kompliserte bevegelser