Øyet — «informatikerens ønskedrøm»
NETTHINNEN er en tynn hinne som kler innsiden av øyeeplet. Den er tynn som papir og inneholder over 100 millioner nerveceller fordelt på forskjellige lag. I boken The Living Body sies det at «netthinnen er en av de mest bemerkelsesverdige vev i menneskekroppen». Den er «informatikerens ønskedrøm og utfører cirka ti milliarder beregninger hvert sekund,» sier Sandra Sinclair i boken How Animals See.
Akkurat som et kamera fester et bilde på en film, fester øyet et bilde av det vi ser, på netthinnen. Men som dr. Miller sier, kan en film «på ingen måte måle seg med netthinnens overordentlige følsomhet». Med den samme «filmen» kan vi se i måneskinn eller i sollys, som er 30 000 ganger sterkere. Netthinnen kan dessuten skjelne fine detaljer ved en gjenstand selv om deler av den er fullt opplyst og deler av den ligger i skyggen. «Dette kan ikke et kamera gjøre,» sier professor Guyton i boken Textbook of Medical Physiology, «fordi det er begrenset hvor stor variasjon det kan være i lysstyrken hvis filmen skal bli riktig eksponert.» Derfor er fotografer avhengige av blitzlamper.
«Netthinnens overordentlige følsomhet» skyldes til dels de 125 millioner stavene. De reagerer på små mengder lys og gjør det derfor mulig for oss å se i mørke. I tillegg er det cirka 5,5 millioner tapper som reagerer på sterkere lys, og som gjør at vi har et detaljert fargesyn. Noen tapper reagerer mest på rødt lys, noen på grønt og noen på blått. Deres evne til å reagere samtidig setter oss i stand til å se alle slags farger på en gang. Når alle de tre typene av tapper stimuleres i like stor grad, vil det du ser, være helt hvitt.
De fleste dyr har en begrenset evne til å se farger, og mange dyr kan ikke se farger i det hele tatt. «Fargesynet gjør livet ufattelig mye mer glederikt,» sier kirurgen Rendle Short. Han legger til: «Av alle de av kroppens organer som ikke er absolutt livsnødvendige, er kanskje øyet det mest vidunderlige.»
’Mirakuløst samarbeid’
Bilder treffer netthinnen opp ned akkurat som de gjør på filmen i et kamera. «Hvorfor ser vi ikke verden opp ned?» spør dr. Short. Han forklarer at det er «fordi hjernen har utviklet evnen til å snu synsinntrykket».
Man har laget spesialbriller som snur bildet opp ned. Noen som gikk med slike briller i forbindelse med et vitenskapelig eksperiment, så alt opp ned. Etter noen dager hendte det imidlertid noe helt utrolig. De begynte å se normalt! «Hjernens og øyets mirakuløse samarbeid kommer til uttrykk på mange måter,» sies det i The Body Book.
Når du lar øynene følge denne linjen, skiller tappene den sorte sverten fra det hvite papiret. Netthinnen kan imidlertid ikke oppfatte bokstavene i et menneskelagd alfabet. Vi lærer å sette sammen bokstaver til meningsfylte ord i en annen del av hjernen. Derfor er det nødvendig med en overføring av informasjonene.
Via millioner av nervetråder sender netthinnen kodede signaler til en del av hjernen som ligger nesten bakerst i hodet. «Projiseringen fra netthinnen til hjernebarken,» forklarer boken The Brain, «er svært godt organisert og ordnet. . . . Hvis hver enkelt ulik del på netthinnen blir belyst med en liten lysstråle, reagerer en tilsvarende del i [hjernens] synssenter.»
[Bilder på side 7]
Øyet er i motsetning til et kamera ikke avhengig av blitzlamper fordi netthinnen er så lysfølsom
[Bilde på side 8]
I netthinnen finnes det millioner av nerveceller, som kalles tapper, og som reagerer på grønt, rødt eller blått