En musiker velger virkelig harmoni

Våkn opp! intervjuer en kjent musiker i Forbundsrepublikken Tyskland.

Hans, hvorfor ble du musiker?

Allerede som barn var jeg fascinert av musikk. På slutten av 1950-tallet var jeg opptatt av gitarmusikken til instrumentalgrupper som The Shadows og The Ventures. Da jeg var 11 år, begynte jeg å få undervisning i gitarspill.

Senere ble jeg interessert i klassisk gitarmusikk, og da jeg var 18 år, begynte jeg å studere dette. I 1971 tok jeg avsluttende eksamen, og det betydde at jeg var musikklærer. I tre år underviste jeg ungdommer og gav timer ved et konservatorium. Det var først på det tidspunkt jeg begynte å spille lett underholdningsmusikk profesjonelt.

Det var nærmest tilfeldig at «Verde», en instrumentallåt jeg spilte på gitar, ble en hit over natten.

Hvilken rolle spiller musikken i livet ditt nå?

Jeg er fremdeles svært glad i å spille og lytte til musikk — og jeg tjener til livets opphold ved å spille. Men som du vet, er det noe helt annet som inntar førsteplassen i livet mitt nå.

Hvordan begynte det?

I januar 1977 fikk vi en ny trommeslager, Val, i gruppen. Så snart vi fikk vite at han var et av Jehovas vitner, ble vi enig om ikke å blande oss opp i troen hans, siden religion er en privatsak.

Vi drog på turné, og da oppdaget vi snart at hans syn på moral, bruk av tobakk og religiøse høytider var svært forskjellig fra vårt. Det førte til livlige diskusjoner nesten hver dag. Val brukte Bibelen når han svarte, og det vakte min interesse.

Hva var ditt syn på religion før?

Jeg har for så vidt alltid trodd på Gud, men jeg gikk ikke regelmessig i kirken. Jeg mente at man bare kunne forstå Bibelen hvis man studerte teologi. Den kirken jeg tilhørte, gav meg aldri et solid grunnlag for troen, og prestene der skuffet meg.

Val derimot kunne virkelig besvare spørsmålene mine. Tidligere drøftelser om hvor Kain fikk sin kone fra, hadde aldri gitt meg noe tilfredsstillende svar. Den forklaringen at Kain giftet seg med en av søstrene sine, syntes jeg derimot var fornuftig. — 1. Mosebok 4: 17; 5: 4.

Val gav meg en bibel, og jeg begynte å lese i den med en gang. Jeg leste også bibelske publikasjoner som han skaffet meg, og så begynte jeg å bombardere ham med spørsmål. Jeg fortalte min kone, Birgit, om de fantastiske tingene jeg lærte, og til min glede begynte hun å være med på bibelstudiet. Dette var i slutten av 1977.

Hadde du stort utbytte av bibelstudiet da?

Ja, det hadde jeg. Det åpnet øynene mine for svaret på et viktig spørsmål som jeg ofte hadde drøftet med venner. Vi hadde aldri funnet noe tilfredsstillende svar på det. Hver av oss fant fram til sin egen livsfilosofi.

Jeg tenkte særlig på det faktum at vi blir født, vi arbeider, vi utretter noe, og så dør vi. Men er det alt? Hvilken mening har livet? Noen unge blir for eksempel syke tidlig i livet, før de i det hele tatt har levd ordentlig. Det er naturligvis mange mennesker som støtter seg til et vagt håp om at noe fortsetter etter døden, men det er en dårlig trøst. I tillegg la jeg merke til at menneskene ikke hadde noen positiv måte å innstille fiendtlighetene mellom supermaktene og enkeltpersoner på.

Jeg ble svært begeistret da jeg oppdaget hvor mye en kunne lære av Guds Ord, som ble skrevet til gagn for oss. Det gav ikke et vagt håp, men et fast og velbegrunnet håp. Det at jeg studerte Bibelen, hjalp meg til ikke å fortvile over verdensproblemene. Bibelen viste meg hvordan jeg kunne hanskes med dem.

Ettersom Val bodde langt borte, ordnet han det senere slik at et ektepar, Gerhard og Barbara, som bodde i nærheten av oss, besøkte oss. Gerhard var musiker akkurat som jeg. Jeg hadde truffet ham fra tid til annen mens jeg arbeidet i et studio, men nå ble jeg svært overrasket over å se hvor forandret han var.

Hva slags forandringer mener du?

Jeg husket Gerhard som en popmusiker med langt hår og et herjet ansikt. Han brukte narkotika iblant og levde ellers et løsaktig liv. Han var nå helt forandret, nesten ikke til å kjenne igjen. Han virket rolig og avbalansert og var ren og pen i klærne. Jeg var virkelig imponert!

Vi begynte med en gang å studere Bibelen tre—fire timer i uken ved hjelp av boken Den sannhet som fører til evig liv. Ettersom jeg verken røykte, brukte narkotika eller levde et umoralsk liv, trodde jeg at jeg ikke behøvde å forandre livet mitt noe særlig. Etter hvert som jeg lærte Gud å kjenne, forstod jeg imidlertid at de kristne ikke er noen del av den verden som er fremmedgjort for Gud. Det skjerpet samvittigheten min.

Hva var det ved Jehovas vitner som virket så tiltalende på deg?

Jeg husker fremdeles vårt første besøk i en Rikets sal. De som var der, var så annerledes enn hva jeg var vant til. De hilste på hverandre og utstrålte kjærlighet, vennlighet og harmoni.

Jeg ble enda mer oppmerksom på dette på det internasjonale områdestevnet «Den tro som seirer» i München i 1978. Også her var de tilstedeværende hensynsfulle overfor hverandre og lyttet nøye til programmet. Like etter stevnet måtte jeg opptre for et helt «alminnelig» publikum i Bayern. I løpet av kvelden begynte noen av dem, som var påvirket av alkohol, å slåss med kniver.

Det var også noe annet som var annerledes med Jehovas vitner. Verden lager en masse oppstyr rundt kjente personer. Overalt hvor jeg hadde vært tidligere, het det alltid: «Der er Ricky King!» Men det var ikke tilfellet her. Det betyr faktisk mye for meg å bli tiltalt med mitt virkelige navn. Jeg bruker bare artistnavnet mitt, som også står i passet mitt, og som jeg kan bruke i forretningsanliggender, i forbindelse med mitt yrke.

Med tiden innså jeg at det var nødvendig å gjøre flere forandringer. Musikken hadde vært livet mitt. Alt dreide seg om den, og min kone tilpasset seg den livsstilen. Nå lærte jeg imidlertid at jeg ikke skulle gå fullt og helt opp i musikken, at den ikke var det viktigste i livet. Vi gjorde ytterligere fremskritt og ble døpt som Jehovas vitner i 1979.

Kan du ut fra din egen erfaring fortelle noe om hva slags innvirkning musikk har på mennesker?

Ja, musikk appellerer til ens følelser og tilbøyeligheter og kan stimulere dem. Noen typer musikk har en forfriskende, avslappende virkning på folk og gir dem fred i sinnet. I den slags musikk er det lagt vekt på velklang og harmoni, ikke på beat og rytme.

Men jeg har også sett hvordan hardrock skaper en aggressiv og voldsom sinnsstemning hos tilhørerne, som ender med slagsmål foran scenen. De dundrende rytmene fra slik musikk får folk til å gi sine følelser fritt løp.

Hva mener du man bør ta i betraktning når man skal velge hva slags musikk man skal lytte til?

Jeg har kastet grammofonplater i søppeldunken etter at jeg lærte at de fremmer spiritisme og djeveltilbedelse. Vanligvis kan du kjenne igjen slike plater på omslaget eller teksten.

Det ville være en villfarelse å undervurdere den påvirkning sangenes tekst har. Tekstforfattere synes å ha noe som passer for enhver smak. Ungdomsband komponerer ofte sanger som er basert på deres egne personlige problemer. Det appellerer enormt til andre ungdommer, som ofte lærer teksten utenat. Tekstene kan oppmuntre dem til å smake «friheten» ved å prøve narkotika, overdrive bruken av alkohol eller begå umoral. Denne normløsheten har mistet noe av sin innflytelse i dag, ettersom nytelsen av full «frihet» tydeligvis har medført problemer.

Underholdningsmusikk og dansemusikk kan også vekke urette ønsker. Artistene synger om en lykke og ømhet som mange tilhørere føler mangler i deres forhold. I mange tilfelle blir sangeren identifisert med det han synger om. Noen av de artister jeg kjenner, er av den grunn svært populære blant kvinner.

Når noen blir oppslukt av en slik fantasiverden, kan det føre til at vedkommende begynner å dyrke artisten. Det kan begynne ganske harmløst med at en ber om å få artistens autograf som suvenir. Men noen begynner å ha artisten som sitt forbilde, og ved å sette ham på en pidestall gjør de ham til et idol, en avgud. De henger kanskje bilder av ham på veggen og begynner å kle seg og ha samme hårfrisyre som ham og gir på den måten avkall på sin egen personlighet. De kristne må huske at all tilbedelse tilhører Gud.

Hvordan klarer du å kombinere musikkyrket og kristne forpliktelser?

Hvis jeg fremdeles hadde måttet tjene til livets opphold ved å reise på turné med en gruppe, ville jeg ikke fortsatt som profesjonell musiker. Tidligere, da jeg var borte på turné i ukevis, merket jeg at presset fra verden ble sterkere, og at jeg ble svakere. Jeg oppdaget hvor stort behov jeg hadde for de ukentlige, kristne møtene og samværet med andre kristne. Nå da min situasjon har endret seg, er jeg i stand til å påta meg det ekstra ansvar som eldste i den lokale menighet av Jehovas vitner.

Nå komponerer og skriver jeg hjemme. Opptakene blir gjort senere i et studio. Noen ganger spiller jeg på gallaforestillinger, og det betyr at jeg må være borte i kortere tid. Jeg har naturlig nok ingen opptredener i forbindelse med jule- og nyttårsfeiringer eller i karnevalstiden, selv om det er da musikerne tjener mest. Hvis jeg skulle være på farten til stadighet og spille nesten hver kveld, ville det ødelegge min dyrebare tro.

Jeg er svært glad for at jeg er blitt kjent med det bibelske håpet om en rettferdig, ny ordning, og jeg ønsker å gi det videre til så mange som mulig. Jeg går regelmessig fra hus til hus i nabolaget for å gjøre Rikets budskap kjent. Ettersom jeg kan tilrettelegge tiden selv, leder jeg ofte bibelstudier med interesserte midt på dagen. Min kone og jeg har hatt gleden av å hjelpe en familie på fire til å lære Bibelens sannhet å kjenne.

Hvordan ser du på framtiden?

Når jeg tidligere tenkte på rustningskappløpet, hungersnøden, miljøforurensningen og andre problemer i verden — og trodde at det ikke var noe håp om at det skulle bli en forandring — spurte jeg meg selv om livet egentlig hadde noen mening. Jeg har nå et annet syn på tingene, for jeg vet at Gud har alt under kontroll. Som Salme 37: 37, 38 viser, vil framtiden for dem som står på Guds side, «være fredelig» (NW), men «de gudløse har ingen fremtid».

Ordene i Åpenbaringen 21: 4 fascinerer meg fremdeles: «Han [Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» Dette vil bety slutten på sykdom og død, ja, på alt «det som før var». Jorden vil bli et fredelig paradis.

Gud vil sørge for at alle skapninger overalt kommer til å leve i fred og harmoni, akkurat som mitt studium av Bibelen brakte sann harmoni i mitt liv. — En samtale med Hans Lingenfelder.

[Bilde på side 13]

Livet som musiker begynte å forandre seg i 1977

[Bilde på side 15]

Hans (gitaristen i midten til venstre), ved siden av sin kone, gleder seg over kristent samvær