Mennesker søker løsninger
«MAD-doktrinen er umoralsk [MAD står for garantert gjensidig tilintetgjørelse]. Det er noe makabert og enda verre ved å basere vår sikkerhet på vår evne til å myrde sovjetrussiske kvinner og barn. Og det er enda mer forkastelig — hvis det er mulig — med vilje å øke vårt eget folks risiko for å bli tilintetgjort i en kjernefysisk krig, bare for at kravene til en abstrakt, historisk, ubevist og ulogisk teori skal bli oppfylt.» Disse ordene, som ble uttalt av den amerikanske senatoren William Armstrong, gjenspeiler den uro mange amerikanere føler over et forsvar som er basert på evnen til å gjengjelde.
Som et alternativ lanserte president Reagan i mars 1983 SDI (det strategiske forsvarsinitiativ), populært kalt Star Wars eller Stjernekrig. Han sa: «Jeg oppfordrer den forskningsgren som gav oss kjernevåpen, til å rette sine store talenter mot menneskehetens og verdensfredens sak: til å gi oss det middel som gjør disse kjernevåpnene virkningsløse og avleggs.»
Reagan så for seg utviklingen av fremmedartede, høyteknologiske våpen — røntgenlasere, elektromagnetiske kanoner, bevegelsesenergivåpen og partikkelstrålevåpen — som ville forsvare De forente stater og landets allierte ved å ødelegge fiendens raketter før de kunne nå sine mål.
Men SDI er blitt heftig diskutert vidt og bredt helt fra begynnelsen av. Motstandere hevder at det er teknisk umulig å skape en tett «paraply» mot et planmessig angrep — og et skjold som ikke er tett, er unyttig mot atomvåpen. Et medlem av Kongressen i USA oppsummerte andre innvendinger da han kynisk sa at «bortsett fra at SDI-systemet kan utmanøvreres, undermineres og overlistes, ikke kan drives av mennesker, men bare av datamaskiner, bryter en rekke avtaler om rustningskontroll og kan utløse en termonukleær krig, . . . er det ikke et dårlig system».
Sovjetunionen reiser også sterke innvendinger mot SDI. De sier at amerikanerne simpelthen ønsker å bygge et skjold for å kunne bruke sverdet. Amerikanske tjenestemenn beskylder i sin tur sovjeterne for å utvikle sitt eget strategiske forsvarssystem i det skjulte.
Det vil i hvert fall bli ekstremt dyrt å utvikle og utplassere SDI. Beregningene varierer fra 126 milliarder til 1,3 billioner dollar. Til sammenligning kostet hele det føderale motorveisystemet i USA 123 milliarder dollar. Likevel har Kongressen allerede satt av milliarder av dollar til SDI-forskningen.
Utsiktene til nedrustning
Det sovjetiske forsvarsdepartement sier: «Det sovjetiske folk er overbevist om at kjernefysisk nedrustning er den mest pålitelige garanti for at en kjernefysisk katastrofe vil bli avverget.» Til tross for disse høye idealene fortsetter våpenkappløpet med høyeste hastighet.
Hva er det som først og fremst hindrer nedrustning? Mangel på tillit. En publikasjon som er utgitt av USAs forsvarsdepartement, anklager Sovjetunionen for å ’søke å oppnå verdensherredømme’. (Soviet Military Power 1987) En publikasjon som er utgitt av det sovjetiske forsvarsdepartement, snakker om USAs «imperialistiske ambisjon om å ’styre verden’». — Whence the Threat to Peace.
Til og med når partene kommer sammen for å drøfte rustningskontroll, beskylder begge hverandre for å ha selviske motiver. Den sovjetiske publikasjonen som er sitert ovenfor, beskylder USA for å «hindre at det går mot nedrustning, på alle områder» i et forsøk på å «lede internasjonale anliggender fra styrkens posisjon».
USA hevder på sin side at rustningskontroll simpelthen er en sovjetisk plan om å fastlåse «eksisterende militære fordeler. . . . Dessuten ser [Moskva] forhandlinger om rustningskontroll som et middel til å fremme sovjetiske militære formål og underminere offentlighetens støtte av vestlig forsvarspolitikk og vestlige forsvarsprogrammer». — Soviet Military Power 1987.
Det ser ut til at den nylig inngåtte avtalen om å fjerne mellomdistanseraketter er et stort skritt framover. Det er historiens første avtale om å redusere — ikke bare begrense — atomvåpnene. Men en slik avtale kommer likevel svært til kort når det gjelder å fjerne alle atomvåpen.
Vanskelig å kontrollere at avtalen overholdes
Sett nå likevel at alle atommaktene virkelig ble enige om total nedrustning. Hva ville da hindre noen av dem eller alle i å bryte avtalen? Hva ville hindre dem i å unnlate å kvitte seg med de forbudte våpnene eller å produsere dem i all hemmelighet?
Kenneth Adelman, tidligere leder for USAs utvalg for rustningskontroll og nedrustning, sa: «Fjerning av kjernefysiske våpen ville kreve det mest omfattende og påtrengende kontrollapparat en kan forestille seg. . . . Det ville igjen bety åpenhet som aldri før overfor fremmed påtrengenhet fra alle nasjonenes side.» Det er vanskelig å tenke seg at en nasjon antar en slik åpen politikk.
Men sett at nasjonene likevel på en eller annen måte overvant alle disse enorme hindringene og rustet ned. De ville fortsatt ha den teknologi og kunnskap som gjør det mulig å lage bomben. Skulle det bryte ut en konvensjonell krig, ville det alltid være en mulighet for at den kunne utvikle seg til det punkt hvor atomvåpen ville bli fremstilt på nytt — og brukt.
Hans Bethe, en av de fysikerne som var med på å utvikle den første atombomben, sa nylig: «Vi trodde vi kunne kontrollere lampeånden. Den kunne ikke gå inn i lampen igjen, men det var rimelige grunner til å tro at vi kunne styre den. Jeg vet nå at dette var en illusjon.»
[Bilde på side 7]
Noen hevder at det er bedre å forsvare seg mot et kjernefysisk angrep enn å gjengjelde etter et angrep