Hvordan man kan unngå AIDS
MANGE offentlige og private institusjoner driver kampanjer for å opplyse folk om hvordan de kan unngå AIDS. Men veilederne unnlater ofte helt å berøre sakens moralske aspekter. Sjelden eller aldri blir folk oppfordret til å unngå en bestemt handlemåte fordi den er moralsk forkastelig.
Den amerikanske TV-kommentatoren Ted Koppel hadde i denne forbindelse følgende å si til et studentkull som var ferdig med sin universitetsutdannelse: «Vi har faktisk overbevist oss selv om at slagordene vil redde oss. Ta dine skudd [narkotika] hvis du må, men bruk rene sprøyter. Ha sex når som helst og med hvem som helst, men bruk kondom. Nei! Løsningen er å si nei. Ikke fordi det ikke er tøft eller lurt å følge en bestemt handlemåte, eller fordi du kan komme til å havne i fengsel eller dø av AIDS, men fordi det er galt, fordi vår slekt har 5000 år bak seg som fornuftutstyrte mennesker . . . på leting etter sannhet og moralske absolutter. I sin reneste form er sannheten ikke et høflig klapp på skulderen. Den er en sviende refselse. Det som Moses hadde med seg ned fra fjellet Sinai, var ikke De ti forslag.»
Hvordan det er mulig å unngå AIDS
AIDS-epidemien kunne ha vært unngått. Følgende uttalelse har stått i The New York Times Magazine: «Det er den første epidemien i menneskenes historie som vi kan få kontroll med ved å holde oss til et kjent atferdsmønster.»
For å unngå AIDS er det påkrevd å følge denne avgjørende regel: Ha en moralsk livsførsel. Det vil si: Ingen seksuelle forbindelser utenom ekteskapet, og ikke noe narkotikamisbruk. Ja, det er nødvendig med en endring i atferdsmønstrene, for «det er tydelig at overføringen av det viruset som fremkaller AIDS, er knyttet til folks atferd». — Science News.
Svært få som lever et moralsk liv, får AIDS. En gift person som lever et moralsk liv, kan riktignok pådra seg AIDS fordi ektefellen er umoralsk og infisert med AIDS-smitte. En uskyldig ektefelle som mistenker sin partner for å leve umoralsk eller misbruke narkotika, har naturligvis rett til å treffe sine forholdsregler for å beskytte seg selv. Den uskyldige parten er med andre ord ikke forpliktet til å begå selvmord.
Tokyo-avisen Asahi Shimbun gjengir en uttalelse fra helsemyndighetene: «Hvis du lever et alminnelig liv, vil du ikke pådra deg sykdommen. Det er derfor ingen grunn til å være overdrevent redd for sykdommen. Men hvis du ønsker å hengi deg til løse forbindelser, må du gjøre det på egen risiko, og det du risikerer, er å begå selvmord.» Shoko Nagaya i det japanske helsevesenet anbefaler: «Kjenn din partner.»
Men er det egentlig mulig å ’kjenne sin partner’ i en verden hvor all slags umoral er tillatt? Hvordan kan du være sikker på at din partner ikke har bedrevet seksuell umoral eller narkotikamisbruk og derved utsatt seg for AIDS-smitte?
Det som må til, er den form for opplysning som fører til at folk hater det som er moralsk forkastelig. Og selv om mange i vår tid mener at de kan tillate seg hva som helst, er det umoralsk å ha seksuelt samliv utenom ekteskapet, og det er umoralsk å misbruke narkotika. Begge deler kan føre til sykdom og en for tidlig død.
Ingen garanti
Ved en undersøkelse i ett land opplyste 93 prosent av alle 18- og 19-årige menn og kvinner som ble spurt, at de hadde hatt umoralske seksuelle forbindelser. Bare 25 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene hadde noen gang brukt kondom — det hjelpemiddel som noen helsemyndigheter anbefaler som beskyttelse mot AIDS. En undersøkelse i et annet land brakte for dagen at homoseksuelle menn som det var påvist AIDS-smitte hos, nøyde seg med å redusere antall partnere fra 12 til fem i løpet av seks måneder. Mange føler seg trygge fordi de bruker kondom i større utstrekning.
Men er bruk av kondom noen trygghetsgaranti? Ifølge forskjellige helsemyndigheter svikter minst mellom to og ti prosent av kondomene, og noen typer er mindre effektive enn andre. Den kanadiske avisen The Financial Post opplyser: «Jack Layton, helsedirektør i Toronto, sier at preventiver [kondomer] svikter som befruktningshindrende middel hos opptil 30 prosent av brukerne.»
I en avis som kommer ut i Jamaica, The Daily Gleaner, skriver Beth Aub: «Kondomene er ikke noe tryggere nå enn før. De er egentlig mindre trygge, for AIDS-viruset er langt mindre enn en menneskelig sædcelle og kan derfor meget lettere trenge igjennom. Dessuten kan en kvinne bare bli gravid noen få dager hver måned, mens hun er utsatt for AIDS-virus hver gang hun har omgang med en infisert mann. Kondomet er ikke trygt.» Og helsedirektør Koop kommer med den advarsel at kondomer har ekstra lett for å briste når de blir brukt av homoseksuelle.
Slike hjelpemidler er derfor ingen garanti mot AIDS. Det å leve etter Bibelens høye moralnormer utgjør derimot den aller beste beskyttelse.
Er blodet i blodbankene trygt?
Før testingen av blod begynte i 1985, var det mange tusen mennesker (kanskje mange hundre tusen hvis vi regner med Afrika) som fikk AIDS gjennom infisert blod. Noen steder blir mange smittet på denne måten fremdeles. I en rapport som er kommet fra Afrika i år, heter det: «Nesten ett av 15 barn i Sentral-Afrika som får blodoverføring fordi de er sterkt anemiske som følge av malaria, kan derved ifølge en nyere undersøkelse bli smittet. Blodoverføringer er nå den nest største kilde til AIDS-smitte i dette området.»
I vestlige land hevdes det at blodet i blodbankene nå er så godt som trygt. Men hvor trygt er det egentlig? Ved vanlige AIDS-tester er det tilstedeværelsen av antistoffer som viser at det finnes HIV-virus i blodet. Men når det gjelder «antistoffene som påvises i testen, tar det tid før de dannes». (The Economist) Blodgivere kan ha viruset uten at det ennå har dannet seg antistoffer hos dem. Selv om de blir erklært for å være fri for AIDS, kan de ha viruset i seg og overføre det til andre når blodet deres blir brukt til transfusjoner. Blodsentret i New York anslår at omkring 90 prosent av dem som får overført HIV-infisert blod, selv om det bare skulle dreie seg om en enkelt enhet, vil bli smittet med viruset.
Dr. Harvey Klein ved det amerikanske helsevesen sier at det kan ta fra seks uker til tre måneder før det danner seg antistoffer. I løpet av denne tiden vil det ikke være mulig å påvise antistoffer hos den som nylig er smittet.
Det kanadiske tidsskriftet The Medical Post opplyser: «Det kan ta opptil seks måneder før det dannes antistoffer som kan påvises ved dagens metoder for testing.» En undersøkelse som ble gjort ved det amerikanske kreftinstitutt, viste at det hos enkelte mennesker kan gå hele 14 måneder fra de blir smittet, til det har dannet seg tilstrekkelige mengder med antistoffer til at det gir utslag på en prøve.» Enda nyere funn som blir omtalt i det britiske legetidsskriftet The Lancet, går ut på at dette viruset kan formere seg i et menneske i enda lengre tid før det kan påvises i en prøve. Det arbeides med å utvikle metoder for testing som kan gjøre det mulig å oppdage viruset før antistoffene viser seg, men dette arbeidet befinner seg på et tidlig stadium.
Følgende uttalelse er hentet fra en medisinsk rapport som er utarbeidet av spesialister ved universitetet i Mainz i Vest-Tyskland: «Transfusjonsmedisinen må akseptere det faktum at absolutt HIV-fritt blod ikke lenger eksisterer.»
Andre sykdommer som overføres gjennom blod
Saken forverres ytterligere ved at andre sykdommer enn AIDS langt oftere sprer seg gjennom blodoverføringer. Dr. Klein sier: «AIDS har fått all oppmerksomheten. Men i løpet av de siste 25 årene er det faktisk serumhepatitt som har voldt størst problemer i forbindelse med blodoverføringer. Det største antall dødsfall som er relatert til blodoverføring, skyldes fremdeles serumhepatitt.»
En variant av denne sykdommen kalles hepatitt non-A, non-B. I De forente stater blir hvert år over 190 000 mennesker smittet med denne sykdommen ved blodoverføringer. Over 10 000 av disse pasientene dør eller får varige skader. Viruset er ennå ikke tydelig identifisert, og det finnes foreløpig ingen sikker metode til å påvise det.
Det franske legetidsskriftet Le Quotidien du Médecin sier: «Kanskje Jehovas vitner gjør rett når de nekter å benytte seg av blodprodukter, for det er et faktum at et betydelig antall sykdomsfremkallende stoffer kan overføres med blod.»
Valget er ditt
Hvert enkelt menneske må selv treffe et valg i denne forbindelse. De som velger å fortsette med umoralske forbindelser eller narkotikamisbruk, må selv ta følgene av det — de må regne med å høste skade når de sår umoral.
Hvem skal så fastsette de rette moralnormer? Ja, hvem er det som best vet hvordan vi er skapt, og hvilke konsekvenser det vil få å bryte disse moralnormene? Det er selvfølgelig menneskenes Skaper. Og hans inspirerte Ord, Bibelen, sier klart og tydelig: «Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden.» — Galaterne 6: 7, 8.
Menneskenes Skaper har utvetydig fastslått at homoseksualitet, utukt og ekteskapsbrudd er moralsk galt, og det er også narkotikamisbruk. Hans ord sier: «Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette», kan vente å oppnå Guds godkjennelse. — 1. Korinter 6: 9; se også 2. Korinter 7: 1.
Bibelen formaner oss til å avstå fra «hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor». (Apostlenes gjerninger 15: 29) Det greske ordet som her er oversatt med «hor», gjelder alle slags seksuelle forbindelser, både utenomekteskapelige og homoseksuelle, bortsett fra forbindelser mellom en mann og hans kone. La du merke til at forbudet også omfattet det å bruke blod?
Dette skriftstedet fortsetter med noen ord som gjelder fremdeles, og det i enda høyere grad enn før: «Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel.» Tenk på alle som har dødd og alle som vil komme til å dø av AIDS på grunn av umoralske seksuelle handlinger og narkotika, og tenk på de mange tusen (i Afrika kanskje mange hundre tusen) som har dødd eller kommer til å dø på grunn av infisert blod. Tenk også på alle de millioner som har fått ødelagt helsen på grunn av andre seksuelt overførte sykdommer, andre komplikasjoner ved blodoverføringer eller narkotikamisbruk.
Alt i alt har uhyggelig mange mistet livet eller fått dårlig helse på denne måten. I betraktning av disse konsekvensene innser vi sikkert visdommen i Skaperens forbud mot slike handlinger.
Brasilianeren professor Vicente Amato Neto, som har spesialisert seg på infeksjonssykdommer, uttaler: «Jeg sier ofte at den beste beskyttelse mot AIDS er å bli et av Jehovas vitner, for medlemmene av dette trossamfunnet er verken homoseksuelle eller biseksuelle, de er trofaste i ekteskapet — de forbinder det med å sette barn til verden — de bruker ikke narkotika, og, for å gjøre bildet fullstendig, så tar de ikke imot blodoverføringer.»
Følgende sitat er hentet fra tidsskriftet Toronto Life: «Det eneste effektive svaret på AIDS er sølibat etterfulgt av monogami.» Noe lignende sier Valentin Pokrovskij, en ledende vitenskapsmann på det medisinske område i Sovjetunionen: «Innsatsen for å bekjempe AIDS kan ikke begrenses til medisinske tiltak. En sunn livsførsel, renhet i forholdet mellom kjønnene og ekteskapelig troskap er de beste midler til å forebygge AIDS.»
Ja, det beste middel til å unngå AIDS er å følge de atferdsnormer som Skaperen har fastsatt for menneskene.
[Uthevet tekst på side 13]
«Det som Moses hadde med seg ned fra fjellet Sinai, var ikke De ti forslag»
[Bilde på side 13]
Blodoverføringer har bidratt og bidrar fremdeles til å spre AIDS
[Bilde på side 15]
Kyskhet før ekteskapet kan spare folk for mange sorger og lidelser, deriblant AIDS