Hvordan de fattiges problemer vil bli løst

ENKELTE religiøse ledere uttaler seg med så stor veltalenhet om tidens problemer at folk kan tro de også er i stand til å bedre forholdene. Men når politikere og økonomer ikke har klart å løse problemene, er det da trolig at religiøse ledere kan oppnå bedre resultater ved å støtte revolusjonære elementer?

Mange kirkeledere forsvarer en slik kampånd, men det betyr ikke at alle føler seg overbevist om deres oppriktighet. Edmund Burke har skrevet: «Det er en utbredt feil å gå ut fra at de som jamrer høyest på allmennhetens vegne, er mest opptatt av dens ve og vel.» Kan det tenkes at kirkelederne har andre motiver enn det at de brenner for rettferdigheten?

Det brasilianske bladet Veja framholder: «Det som kirken egentlig ønsker å oppnå, er makt . . . Den omstendighet at verdens rikdommer er sterkt konsentrert i protestantiske, buddhistiske og til og med ateistiske land, tvinger kirken til å forsøke å gjenvinne makten ved hjelp av de fattige i den tredje verden.»

Men selv om vi går ut fra at de enkelte prester ikke søker personlige fordeler, er det nærliggende å spørre om de fattige virkelig vil ha gagn av å støtte en aktivistisk frigjøringsbevegelse. Er dette veien å gå for å overvinne fattigdommen?

Et mønster for sanne kristne

Hvilken holdning inntok Jesus Kristus, han som alle sanne kristne er forpliktet til å etterligne? Da han var på jorden, involverte han seg ikke i sosiale reformbestrebelser, og han lot seg ikke avspore fra det oppdraget han hadde fått, nemlig å fortelle andre om Guds rike. (Lukas 4: 43; Johannes 6: 15) Til og med pave Johannes Paul II har følgende å bemerke til sosial aktivisme: «Evangeliene viser tydelig at Jesus mente at alt som kunne avlede fra hans oppgave som Jahves [Jehovas] tjener, var en fristelse.»

Dette betyr ikke at Jesus ikke var klar over de fattiges behov. Bibelen sier at han syntes «inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 36) Og han sa til dem som ønsket å følge ham: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.» — Matteus 11: 28.

En av profetiene i Bibelen gir følgende beskrivelse av Kristi virksomhet som Rikets konge: «Han berger de fattige som roper om hjelp, de arme som ingen hjelper har. Han ynkes over småkårsfolk og redder de fattiges liv. Han løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne.» — Salme 72: 12—14.

De som ønsker å etterligne Jesus, må derfor ha stor medlidenhet med de fattige og prøve å hjelpe dem. Men hvordan? Siden Jesus erkjente at den nåværende verden er under Satan Djevelens herredømme, forsøkte han ikke å reformere den. (Lukas 4: 5—8; Johannes 12: 31; 14: 30; 18: 36) Men han hjalp de fattige ved å gi dem en opplæring som kunne sette dem i stand til å mestre livets problemer.

Jesus lærte sine disipler å være foretaksomme og derved etterligne ham og hans Far: «Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider.» (Johannes 5: 17) Kristi etterfølgere ble også opplært til å sørge for seg selv og sin familie ved å være rettskafne, ærlige og arbeidsomme. (Filipperne 4: 4—8; 1. Tessaloniker 4: 11, 12) Men dette var bare en forberedelse til noe enda bedre, nemlig Guds rikes velsignelser.

Guds rike er den eneste løsningen på problemene

Ja, Jesus viste oss at Guds rike er den eneste realistiske og varige løsningen på de fattiges og alle andre menneskers problemer. Hva mener du om dette? Hvorfor sier frigjøringsteologene så lite om Guds rike?

Sannheten er at de har mistet troen på Bibelens løfter om Guds rike. Men Jesus gav ikke sine etterfølgere bare et illusorisk håp da han lærte dem å be om at ’Guds rike måtte komme, og at hans vilje måtte skje på jorden som i himmelen’. Denne bønnen kommer til å bli oppfylt. Guds rike er en virkelig regjering. Du kan være sikker på at Kristus aldri ville bedra sine hengivne etterfølgere ved å lære dem å be om noe som aldri ville bli oppfylt. — Matteus 6: 9, 10.

Apostelen Peter ble begunstiget ved at han fikk et forhåndsglimt av denne himmelske regjeringen. Det skjedde da Jesus ble forklaret i nærvær av Peter og to andre apostler på et høyt fjell. Mange år senere skrev Peter: «Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme [nærvær, NW]. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.» — 2. Peter 1: 16—18.

I et syn fikk Peter faktisk se Kristus som hersker i dette Guds rike! «Derfor,» sier Peter videre, «står også profetordet [om Riket, som blant andre profetene Jesaja og Daniel hadde kunngjort] desto fastere for oss.» (2. Peter 1: 19) Profeten Daniel hadde for eksempel beskrevet et syn som gjaldt Kristi innsettelse som konge, da «han fikk herredømme, ære og rike». Daniel sa videre: «Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.» — Daniel 7: 13, 14.

Hva sier «profetordet» om hvordan det vil gå med de nåværende menneskelige regjeringer når Guds rike kommer som en oppfyllelse av Kristi etterfølgeres bønner? Legg merke til den inspirerte forutsigelsen i Daniel 2: 44: «På den tid da disse kongene rår [de nåværende regjeringene], skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne [det rike som Kristus lærte sine disipler å be om]. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene [de nåværende menneskelige regjeringene], men selv skal det bestå i evighet.»

Ja, dette Guds rike er menneskenes eneste håp når det gjelder å løse de fattiges problemer. Sannheten er at ingen mennesker er kompetent til å herske over sine medmennesker på en rett måte. Historien viser at ’det ene menneske har hersket over det andre og voldt ham ulykke’, uansett hvilke menneskelige styreformer som er blitt forsøkt. Som Guds Ord for lenge siden har pekt på, kan menneskene ganske enkelt ikke styre seg selv uavhengig av Gud. — Forkynneren 8: 9, EN; Jeremia 10: 23.

Men du kan stole på at de store velsignelsene Jesajas ’profetord’ forteller om, vil bli oppfylt: «De skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt; ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete; . . . De skal ikke gjøre seg møye forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av Herren, og sitt avkom får de ha hos seg. Og det skal skje: før de roper, skal jeg svare, mens de ennå taler, skal jeg høre.» — Jesaja 65: 21—24, EN.

Jehova Gud vil ikke benytte seg av menneskelige aksjoner eller bevegelser, heller ikke av frigjøringsteologien, for å få i stand disse velsignelsene. Derimot vil hans himmelske regjering overta makten og forene alle lydige mennesker og innføre rettferdighet og velstand. Vær derfor opptatt av Guds rike. La det komme i første rekke i ditt liv. Ja, «det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å sette sin lit til mennesker». — Salme 118: 8; Matteus 6: 33.

[Bilde på side 7]

Guds rike skal løse de fattiges problemer