Hva Bibelen sier
Hvorfor frigjøringsteologien ikke er løsningen
FRIGJØRINGSTEOLOGIEN er forholdsvis ny. Den ble utformet for 20 år siden av romersk-katolske prester i Sør-Amerika som var frustrert over den knugende fattigdommen blant mange i hjorden. De fikk den oppfatning at de i virkeligheten ikke hjalp de lutfattige bare ved å snakke med dem om åndelige ting. De mente at de måtte fremme radikale sosiale forandringer hvis folk skulle forbedre sin åndelighet. Noen forsvarte til og med revolusjon.
Det er selvfølgelig ikke galt å ønske å forbedre de fattiges lodd. Jesus hadde stor medlidenhet med menneskene på sin tid. Vi leser: «Da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.» (Matteus 9: 36) Jesus lovte i virkeligheten frigjøring hvis de reagerte positivt på hans ord, for han sa: «Dere [skal] kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Johannes 8: 32) Er så frigjøringsteologien den bibelske måten en kristen hyrde skal hjelpe de fattige på?
En gal teori
Nei, og det av mange grunner. Én grunn er at en kristen hyrdes største ansvar er hjordens åndelige ve og vel, og det er ingen beviser for at en fattig lettere gjør åndelige fremskritt om hans levestandard forbedres. I de rike landene i Nord-Amerika og Europa er det alvorlige åndelige problemer, til tross for den høye levestandarden. Uærlighet, umoral, mishandling av barn og eldre og grådighet — for bare å nevne noen få eksempler — er alminnelig. Og noen steder er interessen for Gud nærmest død. — 2. Timoteus 3: 1—5.
Dessuten var det ikke ved hjelp av en frigjøringsteologi Jesus hjalp de fattige, og Jesus er det store eksempel for sanne kristne. (1. Peter 2: 21) Da Jesus var på jorden, levde han blant et folk som var underlagt en kolonimakt og måtte finne seg i at tollere snøt dem. De mest hjelpeløse blant dem ble ofte narret av griske medlemmer av herskerklassen. (Matteus 22: 21; Lukas 3: 12, 13; 20: 46, 47) Men Jesus blandet seg ikke opp i politisk teoretisering eller sosial agitasjon for å prøve å forbedre deres lodd. Nei, han forkynte «evangeliet om riket». — Matteus 4: 23.
Enda en grunn er at religiøse hyrder som fremmer frigjøringsteologien, søker en politisk løsning på et problem som bare kan løses på Guds måte. Selv om de kaller sin teori en teologi, er den ikke basert på Bibelen. Jesus sa om sine disipler: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» (Johannes 17: 16) Det er umulig å oppmuntre til politisk aktivisme og samtidig ikke være «av verden». — Jakob 4: 4.
Hva er det som egentlig hjelper de fattige?
Hvis frigjøringsteologene ikke har et åndelig budskap som er vesentlig for de svært fattige, må vi si at de forkynner et galt budskap. Jesus hjalp i stor utstrekning de fattige som reagerte positivt på hans budskap, og Jehovas vitner gjør det samme i vår tid når de deltar i forkynnelsen av «evangeliet om riket». — Matteus 24: 14.
Hva går dette evangeliet ut på? Det gode budskap i vår tid er den sannhet at Guds rike er blitt opprettet i himmelen og om kort tid skal fjerne all ondskap og undertrykkelse fra jorden. (Åpenbaringen 11: 15, 18) På den måten skal Guds rike for alltid løse de problemer som fattigdom og undertrykkelse utgjør. Bibelen sier om hva det vil føre til at Guds rike styrer: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» (Åpenbaringen 21: 4) For noen strålende utsikter for dem som har en rett hjertetilstand!
Men hvordan hjelper denne sannheten om Guds rike de fattige nå? Husk det Jesus sa: «Dere [skal] kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Johannes 8: 32) Sannheten hjelper en til å nyte frihet fra en dårlig samvittighet, frihet fra frykt for framtiden og frihet fra religiøs overtro.
Dessuten får den som lærer denne sannhet, to svært mektige venner. Den ene er Kristus Jesus, som nå hersker som konge i Guds rike. Den andre er Jehova Gud selv, som Bibelen sier dette om: «Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle.» (Salme 55: 23) Selv om en fattig lever under et undertrykkende politisk eller økonomisk system, kan disse to medfølende vennene hjelpe ham til å makte situasjonen ved hjelp av den kristne menighet.
En annen ting er at en som reagerer positivt på sannheten om Guds rike, avlegger dårlige vaner og får det meste ut av de midler han måtte ha. Det er ikke slik å forstå at en fattig nødvendigvis blir rik fordi han lever et kristent liv. Men hvis han setter Guds rike på førsteplassen og lever etter Guds rettferdige normer, får han på en eller annen måte det han trenger for å dekke sine fysiske behov. Det er akkurat som Jesus lovte: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» — Matteus 6: 33.
Kong David i gammel tid vitnet på en hjertevarmende måte om hvordan Gud tar seg av sine egne. Han sa: «Ung har jeg vært, og nå er jeg gammel, men aldri har jeg sett at en rettferdig mann var forlatt, eller at hans barn var på leting etter brød.» (Salme 37: 25) Det er utallige eksempler blant Jehovas vitner i vår tid som bekrefter at dette er tilfellet.
Så istedenfor å søke midlertidig lindring ved hjelp av menneskelige teorier og teologier blir alle, også de fattige, oppmuntret til å erfare hvor gagnlig det er å tjene Gud. De som gjør det, er enig med apostelen Paulus i at «gudsfrykten er nyttig til alt. Den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer». — 1. Timoteus 4: 8.
[Bilde på side 23]
Guds rikes styre er den eneste løsningen på fattigdommen i verden