Å si det med 17 stavelser

Av Våkn opp!s medarbeider i Japan

Et fallende blad

som flyr tilbake til sin gren?

Å nei, en sommerfugl!

For en fin måte å fange et øyeblikksbilde på og uttrykke det med få ord! På originalspråket, japansk, består diktet av 17 stavelser eller rytmiske enheter. Ja, som mestere i å gjengi noe i miniatyrformat lovpriser japanerne landet sitt og folket med det som er kjent som haiku, en trelinjet diktform uten rim.

Opprinnelig var haiku en del av en femlinjet diktform med 31 stavelser, som ble kalt waka eller tanka. I middelalderen hadde noen diktere en forkjærlighet for å bruke waka i en slags ordlek: én kom med de tre første linjene, og så fortsatte en annen og føyde til ytterligere to linjer. Med tiden ble formen med bare de tre første linjene populær, og slik ble haiku til.

Å lage et haikudikt

Haiku er en leksjon i å fatte seg i korthet. Den første og den siste linjen har fem stavelser hver, og den midterste har sju stavelser. Vanligvis inneholder hvert haikudikt navnet på en av årstidene eller et ord som en forbinder med en bestemt tid på året. «Snø» får en til å tenke på vinteren, «frosk» eller «blomst» bringer tankene hen på våren, mens ordet «hete» kan få leseren til å fornemme en stekende varm sommerdag. Ja, de virkelige «haikuistene» kan gjenskape stemningen bare ved hjelp av en stavelse eller to.

Bygg som tørker.

Foran døren

henger et gammelt bambusforheng.

Kan du se for deg den gamle bondegården? Bygg er lagt ut til tørk. Foran døren henger et bambusforheng, falmet etter å ha hengt i solen år etter år.

Noen kaller et velkomponert haikudikt ’poesi for sansene’. Det kan få leseren til å føle omgivelsene.

Lille snegle, vær forsiktig:

Du må kravle ganske langsomt

helt til toppen — lov meg det!

Prøv å forestille deg dette. Diktet handler om vulkanfjellet Fuji, som rager over 3700 meter opp over havet. Det reiser seg steilt, og omgivelsene rundt foten av det blekner fullstendig. Å nå toppen er ingen liten bedrift, og et skrøpelig menneske må klatre akkurat som en snegl, ganske langsomt. Du kan nesten føle hvordan det verker i lemmene.

Haikudiktere som Issa Kobayashi, som levde tidlig på 1800-tallet, så humoren i dagliglivet, om enn fra den litt mer dystre siden. Det kommer til uttrykk i hans haiku:

For dere lopper også

må natten falle lang,

ja riktig ensom.

Disse eksemplene på haikudikt har alle den tradisjonelle hentydningen til naturen og årstidene. De forsterker leserens følelser for flora og fauna, årstidenes forandringer, det fine landskapet og en rekke andre detaljer ved landet og folket. Uten å beskrive sine egne følelser vekker dikteren leserens følelser ved sitt mesterlige valg av noen få ord. For en vakker måte å bruke språkets gave på!

Undervisning ved hjelp av haikudikt

Haikudiktets enkelhet bidrar til å gjøre poesi lett tilgjengelig for mange. Noen lærere synes haiku er nyttig i forbindelse med å gi elevene en innføring i kreativ skrivekunst. Den fine måten naturen og årstidene omtales på, får elevene til å bli mer oppmerksom på verden omkring dem. Og det at de tar det vakre skaperverket i nærmere øyesyn, kan gi dem en dypere verdsettelse av Skaperen.

En barnehagelærer i Osaka i Japan hadde noen fine opplevelser da hun lærte sine små elever haikudikt. Små barn på mellom tre og fem år lærte cirka 100 haikudikt i løpet av et år. Resultatet var at disse barna hadde «større verdsettelse av naturen og var mer hensynsfulle overfor dyr». Et gledelig resultat i en tid som er preget av nedbrytende underholdning.

Det bør kanskje her tilføyes at noen mener at hvis en skal utmerke seg i haiku, må en sette seg inn i de religiøse aspekter, for eksempel zen-buddhisme og meditasjon. De fleste japanere lærer imidlertid haikudikt som en del av japansk litteratur, og det er det de alltid vil være for dem.

Haiku i andre land

Haiku er blitt til og utviklet i Japan, men har likevel oppnådd bred anerkjennelse som verdens korteste diktform. I slutten av 1950-årene utviklet det seg en økende interesse for haiku i Vesten, særlig i De forente stater, hvor det finnes en del haikulitteratur på engelsk.a Mange lærere i forskjellige land har benyttet seg av denne diktformen i skolene. En lærer i California oppdaget til sin glede at elevene raskt mestret de grunnleggende trekk ved haiku. Følgende er en gjengivelse av en skoleelevs første dikt:

Fra fjellet

går månen

sakte opp til stjernene.

Ingen dårlig prestasjon av et barn!

Haiku har også funnet veien til Afrika. Senegaleserne har vist at de er følsomme diktere. Her er et eksempel på et av deres dikt:

Foldene i elvebunnen

smiler vemodig

under den brennende solen.

Hvor treffende beskriver ikke dette haikudiktet hvor intenst solen skinner i Afrika! Der lever folk i nær kontakt med naturen og føler dens kraft og skjønnhet. Det gjør at de blir flinke «haikuister».

Når man skal oversette et haikudikt fra japansk til et annet språk, sier det seg selv at formen er et problem. Fem-sju-fem-systemet virker ryddig og velformet på japansk, men å gjengi et dikt med det samme antall stavelser på et annet språk er nokså håpløst. Derfor mener noen at man skal ignorere antall stavelser eller til og med bruke bare to linjer. Andre foretrekker å bevare de tre linjene og la den midterste være litt lengre. Følgende er en gjengivelse av et prisbelønnet ikke-japansk haikudikt, perfekt i form og innhold:

En bitende morgen:

Spurvene sitter sammen

uten noen hals.

Det forteller om en kald vintermorgen. Spurvene sitter tett inntil hverandre, kanskje på en telefonledning, og de har alle trukket hodet ned mellom de fjærkledde skuldrene for å holde varmen. Hele bildet overbringes i et enkelt åndedrag.

Dette forklarer den økende interessen for haiku — den utfordring det ligger i å uttrykke naturens skjønnhet, å fastholde de ørsmå detaljene i et bilde og vekke leserens følelser med bare tre linjer og 17 stavelser. Alt dette finner man i et haikudikt.

[Fotnote]

[Bilde på side 12]

Et fallende blad

som flyr tilbake til sin gren?

Å nei, en sommerfugl!

[Bilde på side 13]

Bygg som tørker.

Foran døren

henger et gammelt bambusforheng.

[Bilde på side 14]

Lille snegle, vær forsiktig:

Du må kravle ganske langsomt

helt til toppen — lov meg det!