Kew Gardens — botanisk hage med sentral posisjon
Av Våkn opp!s medarbeider i Storbritannia
SIMON GOODENOUGH fra London befant seg på øya St. Helena langt ute i det sørlige Atlanterhavet. Han overvant sin naturlige frykt for høyder, og med noen tau firte han seg forsiktig nedover en fjellside. Til slutt nådde han målet og fjernet varsomt en ensom og sjelden kurvplante fra fjellsiden. Denne busken, som nesten var utryddet, begynte så sin 11 000 kilometer lange ferd til England, hvor den skulle få omhyggelig stell.
Planten reagerte så positivt på den behandlingen den fikk i England, at den begynte å formere seg. Den ble tatt med tilbake til St. Helena, og to år senere var den ene planten blitt til tusen. Det bidrog til å bøte på øyas erosjonsproblem.
Dette er bare ett av de tilfellene hvor Den kongelige botaniske hage i Kew i London har lykkes i å flytte og plante om planter. Men du lurer kanskje på hvorfor det var nødvendig å sende denne planten så langt. Hva er det som er så spesielt med den botaniske hagen i Kew?
Vitenskap og avkobling
Hvert år kommer det over en million mennesker til Kew for å besøke den fint anlagte botaniske hagen, som er på cirka 1150 mål. Uansett hvilken årstid det er, er luften mettet med de forfriskende duftene fra mange slags vekster. Det vokser over 40 000 forskjellige arter her. Noen mener derfor at Kew Gardens er den fineste botaniske hagen i verden. Men når det gjelder Kew Gardens, så er det ikke bare snakk om skjønnhet.
Visste du at et av de viktigste formålene med botaniske hager er at de skal tjene til undervisning for offentligheten? Kew Gardens er blitt beskrevet som «et universitet hvor lærebøkene er blomster»! Hva var begynnelsen til dette botaniske undervisningssentret?
Kew Gardens har vært et sentrum for hageinteresserte helt siden midten av 1700-tallet, da Augusta, enkeprinsessen av Wales, anla hager på eiendommen sin langs Themsen i Richmond. Men det var først og fremst takket være sir Joseph Banks (1743—1820) at Kew Gardens ble berømt. Han organiserte et svært prosjekt som gikk ut på å samle inn planter, og botanikere drog fra London til alle deler av verden for å finne planter som de kunne ta med seg tilbake og klassifisere. Det førte til at Kew Gardens nå har en av verdens største samlinger av tørkede og pressede planter. Herbariet inneholder omkring 6,5 millioner planter.
Kjente triumfer
Utsendingene fra Kew Gardens var med på å flytte planter fra én verdensdel til en annen. David Nelson, en gartner fra Kew Gardens, seilte fra England i 1787 med det berømte skipet «Bounty» under kaptein Blighs kommando. Hva gikk hans oppdrag ut på? Han skulle hente karbohydratrike brødfruktplanter på Tahiti i det sørlige Stillehavet og plante dem som næringskilde på øyene i Det karibiske havet. Reisen med «Bounty» endte i mytteri, og Nelson, som ble sendt av gårde sammen med kapteinen, havnet på den indonesiske øya Timor, hvor han døde. Men andre fra Kew Gardens fulgte opp, og til slutt nådde brødfrukten sitt bestemmelsessted på øya Saint Vincent.
Kew Gardens spesialiserte seg på økonomisk botanikk, det å lete etter nyttevekster. Den bidrog til produksjonen av et stoff som noen mener forandret verdenshistorien: kinin, et effektivt middel mot malaria som blir utvunnet av barken på et peruansk kinatre.
Clements Markham gav næring til ambisjonene om å få under kontroll den malaria som herjet på det indiske subkontinentet. I 1859 drog han og noen gartnere fra Kew Gardens av gårde for å utforske Peru, Ecuador og Bolivia og samle inn frø og planter av alle de kjente artene av det eviggrønne kinatreet. Til tross for dårlig vær og bytte av skip fikk de noen frøplanter trygt med seg til veksthusene i Kew Gardens. Her fikk de varsomt stell av ekspertene. De formerte seg og ble så sendt til India. Det varte ikke lenge før det ble lett å få tak i kinindoser i de indiske landsbyene.
En utstillingsmontre i et av museene i Kew Gardens beskriver et annet vellykket prosjekt i forbindelse med en plante som er blitt flyttet og plantet om. Der kan du se en samling frø fra gummitreet (Hevea brasiliensis). Joseph Hooker, tidligere direktør for Kew Gardens, satte i gang et prosjekt som gikk ut på å frakte disse frøene fra Sør-Amerika til Kew Gardens. Til tross for transportvanskeligheter kom det til slutt 70 000 frø fram til Liverpool, hvor de fortsatte reisen fram til Kew Gardens med spesialtog. Selv om bare 2397 av dem spirte som de skulle, ble 1919 sendt med skip til Ceylon (nå Sri Lanka) og Malaya før det var gått to måneder. Disse frøene dannet grunnlaget for de enorme gummiplantasjene som er der nå.
Noe annet som denne botaniske hagen utrettet i forrige århundre, var å velge ut hvilke trær som skulle vokse på øya Ascension, hvor det tidligere nesten ikke vokste trær i det hele tatt. Den sendte kaktus til Kanariøyene i forbindelse med at det skulle drives fram kochenillelus, som i knust form blir brukt som fargestoff i kosmetikk og enkelte drikker. Mange andre nyttevekster ble sendt til Australia, New Zealand, Sør-Afrika og De forente stater.
Men hva med Kew Gardens i dag? Har vi fortsatt nytte av den ekspertise som gartnerne der har?
Det engelske klima har helbredende virkning
Direktøren for Kew Gardens sier at hagens oppgave har å gjøre med det å «spre kunnskap om nyttevekster som er egnet til dyrking forskjellige steder i verden, særlig i ufruktbare tropiske strøk». Han mener at det at slike fossile brenselreserver som kull og olje blir brukt opp, vil tvinge menneskene til å bruke planter som sin viktigste kilde til brensel og medisiner. Noen steder er miljøet allerede blitt bedre takket være dyrking av planter som er blitt studert ved Kew Gardens, og som kan bevirke godt jorddekke.
For å bekjempe skadene ved plantesykdommer blir det benyttet et system som går ut på å sette plantene i en slags karantene, og det viser seg å være nyttig. En hvilken som helst syk plante som kommer til Kew Gardens, trenger tid til å få behandling før den blir sendt til sitt nye bestemmelsessted. Her er det at det engelske klima viser seg å ha helbredende virkning. For eksempel blir den sykdommen som noen ganger rammer vestindisk kakao, helbredet når den på en kontrollert måte blir utsatt for det tempererte klimaet i Kew Gardens. Etter slik behandling kan de plantene som er blitt friske, fortsette sin reise for å øke avlingen i Vest-Afrika.
Truede planter
Det pågår også en kamp for å bevare truede planter. «Av de 300 000 planteartene som vokser på de fem kontinentene, står minst 20 000 i fare for å bli utryddet,» sier Peter Raven, direktør for den botaniske hagen i St. Louis i Missouri i USA. Det franske tidsskriftet Science et Vie (Vitenskapen og livet) sier i den forbindelse: «Det kan godt være at dette tallet øker til 40 000 før midten av neste århundre. Det er én av sju arter!» Hva blir gjort for å stanse denne kritiske utviklingen?
Den internasjonale naturvernforening har en kontrollavdeling i Kew Gardens. Her gransker forskere frøene fra truede planter og merker seg hvilke forhold som gir best mulige vekstvilkår. På grunnlag av det vurderer de hvordan de kan etterligne en plantes miljø. Så begynner gartnerne å få de truede artene til å formere seg.
Noe annet som skal beskytte de truede artene, er planen om å sikre at de alle dyrkes i mer enn én botanisk hage. Hvordan blir dette gjennomført? Det foregår ved at de botaniske hagene utveksler frø, og det har ført til at det er blitt opprettet frøbanker. Dette blir sett på som en god investering.
Du lurer kanskje på hvorfor de botaniske hagene setter så mye inn på å bevare planter. Boken The Natural World, som er redigert av Malcolm Coe, nevner en presserende grunn: «Skade på økosystemenes stabilitet og evne til å rette seg opp igjen vil til slutt gå ut over menneskenes ve og vel.»
Kew Gardens har virkelig oppnådd vellykkede og imponerende resultater, for eksempel i forbindelse med den busken som nå er med på å løse erosjonsproblemene på St. Helena. Men kan slike vellykkede resultater også oppnås andre steder? I hvilken grad vil golde områder bli fruktbare ved at man flytter planter fra ett sted til et annet? Det vil tiden vise. Men vi setter i hvert fall pris på det arbeidet som blir utført av de samvittighetsfulle botanikerne og gartnerne ved Kew Gardens. Og kanskje du også en dag får anledning til å besøke denne botaniske hagen, som har en slik sentral posisjon.
[Bilde på side 15]
Kjempemessige vannliljeblad i et veksthus i Kew Gardens
[Bilder på side 16]
Den flotte Pelargonia grenada, en av de omkring 250 artene av pelargonium (kalt geranium)
Hibiscusblomstene er hvite, rosa, røde, gule og oransje
[Bilde på side 17]
Det finnes over hundre rosearter og tusenvis av sorter verden over
[Bilde på side 18]
Pagoden er et kjent landemerke i Kew Gardens