Vi betrakter verden
«De dødes nasjon»
I en artikkel i JAMA (den amerikanske legeforenings tidsskrift) blir de som lider «død forårsaket av mennesker» på grunn av krig, politisk vold og beslektede årsaker, kalt «de dødes nasjon». Denne såkalte nasjonens befolkning teller nå «rundt ett hundre millioner», men «tilveksten begynte for alvor i 1914». Hvis det med «krig» menes en væpnet konflikt som gjelder én eller flere regjeringer, og som forårsaker 1000 eller flere dødsfall i året, har det ifølge artikkelen «vært 471 kriger siden omkring år 1700, som har ført til at minst 101,6 millioner har mistet livet. Mer enn 90 % av disse dødsfallene har inntrådt i det 20. århundre».
Historisk sett har omkring 50 prosent av dem som har dødd i forbindelse med krig, tilhørt sivilbefolkningen. Men innen 1970-årene økte dette tallet til 73 prosent og i 1980-årene til 85 prosent. «Død forårsaket av mennesker» er en følge av nasjonalisme, som fremkaller «internasjonalt og nasjonalt anarki» under «det moderne system med nasjonalstater,» stod det i artikkelen. Nasjonalisme får også nasjoner til å «forsvare at deres egne borgere blir drept», ved å hevde at de truer «nasjonens suverenitet». Artikkelen i JAMA sammenlignet omfanget av «død forårsaket av mennesker» med «omfanget av dødsfall i tidligere tider som skyldtes epidemiske sykdommer», og kalte dette «den verste svøpe i det 20. århundre».
Musikalsk aggresjon
En bilfører kan bli aggressiv hvis han hører på musikk som har gjenkjennelig tekst, hevder en musikkforsker i Vest-Berlin. «Grunnen er at begge hjernehalvdelene (den venstre registrerer tale og den høyre musikk) blir anstrengt samtidig,» forklarer den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Ettersom det ikke er noen tekst til instrumentalmusikk og de fleste bilførere ikke forstår sanger på et fremmed språk, ville slik musikk være å foretrekke. Undersøkelsen viser imidlertid at musikkens lydstyrke også virker inn på kjørevanene: Jo høyere lydstyrken er, jo større blir belastningen for føreren.
’Smir sverdene om til sverd’
INF-avtalen (om kjernefysiske mellomdistanseraketter), som ble undertegnet av De forente stater og Sovjetunionen i 1987, «reduserer ikke engang det antall atombomber hver nasjon har i sitt arsenal, med en eneste én,» sier Parade Magazine. Selv om traktaten krever at 2612 raketter blir ødelagt, får begge parter «først lov til å fjerne atomstridshodene fra disse rakettene og flytte dem over på nye våpensystemer . . . eller å tilpasse og omgjøre dem til artilleriprosjektiler eller bomber av forskjellige slag». Å gjøre dette kan sammenlignes med å «smi sverd om til sverd igjen» og betyr at «det ikke vil ha blitt foretatt noe langsiktig fremskritt når det gjelder å snu våpenkappløpet,» bemerker det britiske tidsskriftet Manchester Guardian Weekly. Og det at spaltbart materiale blir gjort tilgjengelig for en mulig «ny generasjon våpen», er «akkurat det motsatte av det vi håper å oppnå gjennom en nedrustningsavtale».
Trossamfunns lover forandret
«The Church of God, Amerikas eldste pinsemenighet, har bestemt at det å gå med smykker, bruke kosmetikk og til og med å gå på kino kan la seg forene med personlig hellighet,» sier The Christian Century. Dette er en vesentlig forandring i kirkens moralkodeks, som ble utformet i 1911, og som også forbød kvinner å ha kort hår og det å svømme sammen med noen av det annet kjønn som en ikke var i familie med. Hvorfor denne forandringen? Jo, etter hvert som trossamfunnet har vokst i utlandet, heter det i rapporten, «er ikke restriksjonene når det gjelder utseende og oppførsel, blitt forstått i bydistrikter og fremmede kulturer». Og deres menighet i Atlanta som har 9200 medlemmer, «innbyr tenåringer som er født på ny, til å komme til kirken og lytte til kristne rockeband om fredagskveldene».
Metallmani
Ettersom prisen på aluminium er blitt mer enn tredoblet siden 1986, er det flere som bokstavelig talt «kler av Amerikas veier,» melder The Wall Street Journal. De er oppsatt på å dra fordel av inflasjonsprisene. I fjor stjal tyver materialer til en verdi av omkring 200 000 dollar fra veiene i California. Trafikkskilt og autovern av aluminium er blant det som blir solgt som skrap for 55 cent pundet (vel åtte kroner kiloet). Det er også meldt at det er blitt stjålet deler fra luftforsvarets bombefly, rør fra bønders vanningsanlegg, bekledning av aluminium på ubebodde hus foruten stillas fra byggeplasser. Avisen melder at en talsmann for en transportavdeling i Illinois sa: «Hvis mannskapene ikke kommer fort til ulykkesstedet etter at noen har kjørt ned en lyktestolpe, forsvinner [lyktestolpene] også.»
Bier som blir «avlyttet»
Hvordan oppsporer du en sverm med farlige afrikanske bier? Du «avlytter» dem. Det planlegger insektforskere å gjøre med de aggressive biene som trekker nordover fra Mexico mot De forente stater. En mikroprosessor som er konstruert av amerikanske ingeniører, og som er så liten at den kan festes på ryggen til en bie, vil sette forskere i stand til å «føre kontroll med en bies bevegelser fra en avstand på mellom én og to kilometer,» melder New Scientist. En mottager som blir kontrollert av et forskerteam, vil oppfange de infrarøde signalene som den lille brikken sender. Dette vil gjøre dem oppmerksom på bienes frammarsj og sette dem i stand til å advare befolkningsgrupper på bienes rute. Man regner med at den endelige utgaven av brikken vil veie omkring 35 milligram — omkring halvparten av det en vanlig arbeider blant honningbiene klarer å bære.
Roboter som klipper sauer
Etter 11 års forskning som har kostet fire millioner dollar, har forskere ved Western Australia universitet utviklet en helautomatisk metode for klipping av sauer, melder The Sydney Morning Herald. Forsøksroboten kan klippe en sau like fort som en fullt utlært saueklipper — på cirka fire minutter. «Den består av en enkelt arm som klipper, og er utstyrt med følere som registrerer konturene av hver sau,» skriver avisen. Sauen blir holdt godt fast og flyttet i riktig posisjon mens den blir klipt. Det er blitt sagt at det å klippe sauer er et så hardt arbeid at en som stadig klipper, må være «i like god form som en olympiadeltager». Modellen til kommersielt bruk er allerede under utvikling, så robotene kan muligens komme på markedet innen 1992 til 500 000 australske dollar (cirka 270 000 kroner) pr. stykk. En talsmann for det australske arbeiderforbund sa at saueklippere fortsatt er «svært skeptiske» til at robotene kommer til å erstatte dem.
Behandling mot gallestein
Etter ti år med vellykkede prøver har den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll godkjent en tablett som kan oppløse de fleste gallesteiner, opplyser New York Post. I forsøkene skal medikamentet, som har fått fellesbetegnelsen ursodiol, med vellykket resultat ha behandlet «60 til 70 prosent av de pasientene som hadde kolesterolstein», uten noen bivirkninger. Det kan være at en må ta medikamentet i opptil 12 måneder før en blir helbredet. Det vil koste 1400 dollar. Avisen skriver at til sammenligning «kan en gallesteinsoperasjon koste 10 000 dollar» i De forente stater.
Spesielle velsignelser
En katedral i New York (Cathedral of St. John the Divine) er blitt sentrum for en årlig seremoni — velsignelsen av dyr. Noen av de dyrene som den episkopale biskopen Paul Moore har velsignet, er en kalkun, en øgle, en pytonslange, en fisk, en lama, en vaskebjørn, en skilpadde og en elefant på 3600 kilo. Han velsignet til og med ti milliarder alger i en flaske. Skikken er basert på fortellingen om «sankt» Frans, som ifølge legenden forkynte for fugler. Hvert år tar flere hundre dyreeiere fra hele byen med seg kjæledyrene sine til katedralen for at de skal få en spesiell velsignelse.
Den åttende i rommet
I og med Israels vellykkede oppskytning av sin første satellitt er Israel blitt det åttende landet som har klart dette. (De andre er De forente stater, Sovjetunionen, Frankrike, Kina, Japan, India og Storbritannia.) Denne israelske satellitten, som heter Ofek-1, skal være laget med tanke på å samle vitenskapelige data om jordens magnetfelt og om forhold i verdensrommet.