Indias hellige Ganges — tilbedt av millioner

Av «Våkn opp!»s medarbeider i India

Elven Ganges, eller Ganga som den kalles i India, er opp gjennom historien blitt holdt i akt og ære av hinduene som den helligste elv i verden. I hundrevis av år har millioner av tilbedere samlet seg ved breddene av denne elven. Hvorfor kommer de? Hva søker de? I denne artikkelen skal vi ganske kort se litt nærmere på denne elven. Det kan bidra til å gi svar på disse spørsmålene.

I DEN hellige byen Hardwar, ikke langt fra der Himalaya går over i et sletteland, ruller en skinnende hvit Mercedes-Benz gjennom de trange gatene. Forsiktig kjører den forbi sykkeldrevne rickshawer, hestekjøretøyer, scootere og fotgjengere. Ved utkanten av byen stanser endelig bilen på et sted hvor man har utsikt over Ganges.

Lenger nede i landet er elven sterkt forurenset, men her ved Hardwar, like etter at den er kommet ned fra fjellene, er den en fryd for øyet, med klart blågrønt vann. Men det er ikke bare sightseeing som har fått passasjerene i bilen til å komme helt hit opp.

Bildøren går opp, og ut kommer en indisk familie som opplagt er velutdannet og moderne. Idet moren glatter på sin skarlagenrøde sari, glitrer det i gullarmbånd og halskjeder. Faren låser bilen og får med seg barna, som alle er kledd i moteriktige jeans og sportsklær. Etter alle ytre tegn å dømme har man her en familie som lever i velstand og er fri for de bekymringer som plager de fattige. Og likevel, i likhet med dem som kommer fra mer beskjedne kår, er de kommet for å tilbe gudinnen Ganges i håp om å få nyte godt av hennes makt.

I nærheten av den hellige badeplassen Hari Ki Pauri tar de av seg skoene og går ned trappene til elven. På et øyeblikk er de borte i vrimmelen av fargerike sarier og andre drakter som skriver seg fra de enkelte distrikter i India. Et tverrsnitt av Indias befolkning, rike og fattige, kommer til stadighet hit til Ganges’ bredder. De drives av et grunnleggende åndelig behov, et behov som finnes hos mennesker verden over.

Hellige ritualer og fryktløs hengivenhet

På badeplassen står det prester som venter på å hjelpe pilegrimene til å gjennomgå de ritualer som hører med til Ganga puja (tilbedelsen). De tilbyr blomster og messer bønner. Så tegner presten et merke, en tilak, med rød eller gul farge i pannen på pilegrimene. Nå får vi se et sterkt utslag av fryktløs hengivenhet.

Det iskalde vannet denne novemberdagen og den sterke strømmen skremmer ikke pilegrimene. Uten å nøle går både unge og gamle ut i det kalde elvevannet. Dette er en opplevelse de kanskje bare får én gang i livet, og de ser ut til å nyte at kroppen blir nummen og valen i elvevannet. Små barn bæres forsiktig uti av foreldrene og blir også dukket under. Skjelvende, men tilfreds kommer pilegrimene så opp for å varme seg foran solguden Surya. Senere besøker de noen av de utallige templene i Hardwar, eller kanskje de drar 26 kilometer oppover elven til Rishikesh. Der langs elvebredden ligger det dusinvis av ashramer, spesielle steder for meditasjon, og utlendinger kommer dit i stort antall for å meditere og drive med yogastudier.

Ved mørkets frembrudd vender pilegrimene tilbake til badeplassen for å utføre et spesielt rituale der. Familier og unge par kommer med små båter som er laget av grønne blad. Oppi båtene er det fargerike ringblomster, duftende rosenblad og et lite beger av leire med en veke i. Et ungt par tar av seg på bena, ber sammen, tenner veken og skyver så båten forsiktig ut i den sterke elvestrømmen. Som så mange andre nygifte har de kanskje bedt om at Ganges må velsigne dem så de får en liten gutt som er sunn og frisk. Andre skyver også ut de små båtene sine etter at de har bedt sine bønner. Snart er det en hel liten flåte med blafrende lys som ligger og dupper ute i elven og så blir ført raskt nedover av den sterke strømmen.

Plutselig blir freden brutt av en voldsom klokkeringing. Det er klangen fra tempelklokkene som vi hører i noen minutter, mens prestene svinger lysende lamper ved elvebredden og messer lovprisninger til Ganges. Dermed er det slutt på nok en dag med tilbedelse og lovprisning.

«Som å drikke av mors bryst»

Det kan ikke være tvil om at Ganges er en enestående elv, men ikke på grunn av sine rent fysiske egenskaper. Det er nesten 30 elver i verden som er lengre, og i selve India er både Brahmaputra og Indus langt større enn Ganges. Og likevel, helt fra sitt enkle utspring oppe i de snødekte fjellene til sitt mektige utløp i Bengalbukta, en strekning på 2700 kilometer, blir Ganges dyrket av sine tilbedere. En tredjedel av landets 800 millioner innbyggere lever i lavlandsområdet langs Ganges og er avhengig av elven for å få mat, vann og mulighet for overrisling. Ganges er symbolet på India i langt høyere grad enn noen annen elv.

For troende hinduer er Ganges derfor Ganga Ma, moder Ganges. De betrakter elven som en trofast mor som gir barna sine mat og holder dem rene, både åndelig og fysisk. Den indiske dikteren Tulsidas beskrev Ganges som bhukti mukti dayini, den som gir både frelse og materielle goder. Å drikke av den er «som å drikke av mors bryst,» sa en av de troende. Slike følelser illustrerer det nære forhold som finnes mellom elven og dem som tilber den. Dette bånd har vært så sterkt at pilegrimer tidligere uten å nøle gav sitt «livs offer» ved at de med overlegg druknet seg i elven.

Dette idealistiske bildet har fått en noe annen farge og karakter i dag. Der Ganges snor seg forbi blomstrende byer, absorberer den en stadig strøm av kloakk og kjemikalier. En ingeniør beklaget situasjonen på denne måten: «De fattige lar ganske enkelt sin avføring gå ut i elven, de rike kvitter seg med industriavfallet i den, og de religiøse kaster sine døde i den.» Det anslås at minst 10 000 lik blir kastet i elven hver dag. Likevel er det hver dag opprømte mennesker som tar sitt rituelle bad i elven ved byen Varanasi (Benares), der vannet nå er blitt skittenbrunt. De ser ikke ut til å ense alle flytende rester fra kremasjonsstedene like i nærheten. Tillitsfullt gjennomfører de achaman, som består i at de svelger litt av Ganges’ vann som ledd i soltilbedelsen.

«Jeg vil fortsette å ta den hellige dukkert til jeg dør,» sa en vitenskapsmann som bor like ved Ganges. «Men hver gang jeg foretar achaman . . . opplever jeg en voldsom indre konflikt.» Et indisk blad skrev følgende om denne uttalelsen: «Som vitenskapsmann vet professor Mishra at det vannet han svelger, er forurenset. Men Mahant Veerbhadra Mishra kan ikke la være å drikke litt av Ganges’ hellige vann, og vi har kanskje ikke noe bedre eksempel på de følelser hinduer har overfor Ganges.»

Hvorfor er de troende hinduer så sterkt knyttet til Ganges? Denne hengivenheten kan virke merkelig på dem som ikke kjenner myten om dens opprinnelse og om de krefter Ganges’ vann etter sigende skal ha. Her finner vi hemmeligheten ved det mystiske tak Ganges har på sine tilbedere.

Kommet ned fra himmelen — men hvorfor?

Legenden om Ganges er like innviklet som alle de andre beretningene om hinduenes guder og gudinner. De nøyaktige detaljer varierer, men i store trekk er beretningen denne:

Kong Sagara hadde 60 000 sønner, som ble drept av vismannen Kapila. Deres sjeler ble dømt til å vandre omkring på jorden til evig tid, hvis da ikke gudinnen Ganges kunne komme ned fra himmelen og rense og frigjøre dem fra forbannelsen. Fordi en annen konge, Bhagirathi, gjorde bot, kom Ganges til jorden og ble her fanget i guden Shivas hår — snøtoppene i Himalaya. Derfra fór hun av sted til havet, og hennes vann renset sjelene til kong Sagaras 60 000 sønner, som dermed kunne komme til paradiset.

Og her har vi svaret på hvorfor millioner har besøkt og tilbedt Ganges i hundrevis av år. De som dyrker gudinnen Ganges, mener at hun har makt til å frigjøre, lutre, rense og helbrede. I et av hinduenes gamle skrifter, The Brahmandapurana, heter det: «De som i fromhet bader én gang i Ganges’ rene bølger, vil få sine stammer beskyttet av henne mot hundretusenvis av farer. Onder som er samlet gjennom generasjoner, blir gjort til intet. Bare ved å bade i Ganges blir man øyeblikkelig lutret.» Det heter videre at hvis man drikker av Ganges’ vann, får man udødelighet. Hvis man dør ved Ganges, blir kremert ved elvebredden og får sin aske strødd ut på elven, skal det føre til evig salighet. Sjelen — som mange tror er udødelig — skal da bli frigjort fra de stadige gjenfødelser, slik at den endelig kan få hvile og forenes med selve guddommen.

Snart skal alle nasjoner helbredes

Ønsket om å bli åndelig renset og frigjort fra lidelser ser ut til å være et grunnleggende ønske hos alle mennesker. Andre steder i verden søker man etter en slik frelse eller mukti på andre måter. Noen bekjenner kanskje sine synder for en mellommann, for eksempel en prest, for å få tilgivelse og utfører så de botsøvelser som kreves. Andre mener at et menneske kan bli renset for sine villfarelser og oppnå velsignelser etter døden ved å be, lese hellige skrifter, frembære offer, gi gaver og almisser eller ved å fornekte seg selv. Men når det finnes så mange motstridende ideer om saken, må vi spørre om det kan finnes en sikker måte å bli frigjort fra synden og døden på.

Det er interessant å merke seg at en bok med hellige skrifter fra oldtiden, Bibelen, også taler om at menneskeheten skal bli åndelig renset og helbredet i forbindelse med en elv. Profeten og skribenten Johannes så et syn av «en elv med livets vann» som strømmer ut fra Guds trone. Langs elvebreddene finner vi ikke mennesker som bader, men frodige frukttrær som er «til legedom for nasjonene». — Åpenbaringen 22: 1, 2, NW.

Her taler Bibelen symbolsk om Skaperens vidunderlige foranstaltning for å utfri menneskeslekten av synd og død for evig og sørge for at menneskene kan få evig liv. Ved hjelp av denne foranstaltning vil utallige som har badet i Ganges’ vann — sammen med millioner som aldri har sett Ganges — i meget nær framtid få anledning til å bli renset fra synden og utfridd av døden.a

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Blant utallige templer og helligdommer kommer alle slags mennesker for å bade i Ganges

[Bilde på side 15]

Ved elvebredden får en kvinne hjelp av en prest til å utføre ritualene i forbindelse med Ganga puja eller tilbedelsen

[Bilde på side 16]

Et panteon med hinduenes guder og gudinner i et av Hardwars mange templer

[Bilde på side 17]

En ung kvinne gjør seg klar til å sende ut bladbåten sin på Ganges