Bløtkorallene — havets «blomster»

HVA tenker du på når du hører noen nevne koraller?

Du tenker kanskje på det grunnleggende materialet som mange tropiske øyer og sandstrender er dannet av. De som bor i Karibia, har kanskje også hus som er bygd av uthogde korallblokker. Eller det får deg kanskje til å tenke på et smykke som er laget av edelkorall. Det er uten tvil denne typen korall det siktes til i Ordspråkene, hvor skribenten beskriver hvor verdifull en god kone er for sin mann. — Ordspråkene 31: 10, NW.

Hvert enkelt koralldyr, polyppen, begynner sitt liv som en liten celleklump som blir støtt ut fra den voksne korallen og revet med av havstrømmene inntil den kommer til et passende sted hvor den kan slå seg ned for godt. I steinkorallene begynner skjelettet å dannes straks etter at larven har festet seg til et fast underlag og begynner å skille ut kalsiumkarbonat for på den måten å bygge opp et steinhardt ytre skjelett. Disse korallene vokser opptil 100 millimeter i året.

Men har du noen gang tenkt på koraller som bløte, sarte blomster? Det finnes mange forskjellige bløtkorallarter, som på grunn av stor variasjon i form og farge er blitt omtalt som blomsterlignende dyr. Bløtkorallene begynner også sitt liv som svømmende larver, men de skiller sjelden ut massivt kalsiumkarbonat for å danne skjelett. Disse kjøttfulle og trelignende korallene vokser derfor raskere enn steinkorallene, men de er ikke på langt nær så varige.

Korallene er dyr og ikke planter, men en slik bløtkorall har en stor, gummiaktig og trelignende kropp og blir kalt sjøanemone eller sjørose fordi den ligner på en vakker blomst. Trekorallen blir bare holdt oppe av små, nållignende kalkspatpigger (som ligner på mandler skåret i skiver) og av væsketrykket i det kjøttfulle kroppsvevet. Disse korallene tar inn sjøvann og gir på den måten kroppen dens form, omtrent som når en varmluftsballong dannes ved at et ballonghylster fylles med varmluft. Trykket er ikke stort, og vannet er ikke varmt, men kombinert med effekten fra vannet omkring korallen er trykket stort nok til å holde kroppen og dens grener oppe. På grunn av denne korallartens struktur blir den sjelden mer enn en meter høy, og den liker seg best i laguner og rolige havområder.

Disse trekorallene er svært vakre når de er «oppblåst», og kan minne om en vakker, fargesprakende hage som er full av fine blomster. De er en fryd for øyet med sine gjennomsiktige kropper som reflekterer lyset og fargen i vannet som omgir dem, og med sine grener som har hvite, gule, gylne, rosa, røde eller fiolette polypper.

Margerittkorallen er en annen bløtkorallart. Den har fått sitt navn på grunn av at den er så lik sin navnesøster blant plantene. Det finnes mange margerittkorallarter, og det som skiller dem, er det antall «kronblad» (tentakler eller fangarmer) polyppene har rundt munnåpningen.

Disse sarte, hvite eller gyllenbrune og hvite korallene er ikke så fargerike som trekorallene, men størrelsen på koloniene, de lange stenglene og fasongen på disse korallene gjør dem til et vakkert syn på et rev. En koloni kan bli fra fire til seks meter i diameter og kan gi en dykker følelsen av å betrakte et teppe av margeritter som dekker et bølgende landskap. Strømmene beveger polyppene slik at de duver svakt i takt med bevegelsene i vannet, noe som får en til å tenke på margeritter som svaier i vinden.

En av dykkernes favorittkoraller er sjøviften. En fullt utviklet sjøvifte er en usedvanlig vakker og majestetisk korallkoloni. Den er nær beslektet med bløtkorallene, men den blir på grunn av sin struktur betegnet som en «hornkorall». Denne korallarten har polypper som er innhyllet i et mykt vevlag som også omgir en sentral, vedlignende stamme. Denne stammen inneholder gorgonin (sjøviftens latinske navn er Gorgonia ventilina), et protein som ligner på keratin, som blir brukt i den biologiske produksjonen av negler, hår og hover.

Disse sjøviftenes stamme er ofte svært tykk, sterk og stiv. Etter hvert som grenene strekker seg ut i sin fulle størrelse, blir de mer fleksible og beveger seg svakt i de sterke strømmene som bringer med seg små organismer som de lever av.

Sjøviften finnes i mange farger, fra brunt, gullgult og oransje til fiolett og knallrødt. Den er spesielt vakker når polyppene, som ser så sarte ut, stikker fram for å ta til seg føde og dekker grenene helt med sine elegante, fjærlignende tentakler.

Når vi tenker på koraller, må vi huske at ikke alle koraller er verdifulle eller egner seg til byggemateriale. Men alle koraller er vakre, og de får oss til nok en gang å tenke på den store variasjon av liv som finnes i skaperverket, og de mange varianter som finnes innen hver enkelt livsform. Det fyller oss med ærefrykt for Guds skaperevne, hans fantasi og hans visdom. (Salme 104: 24) Hvem blant mennesker kan vel fatte Jehovas visdom og innsikt? — Romerne 11: 33.

Og når vi tenker på livet i havet, som dekker over 70 prosent av jordens overflate, kan vi virkelig fylt av ærefrykt si med salmisten: «Der er havet, så stort og vidt, med et mylder som ingen kan telle, både av små og store dyr.» — Salme 104: 25.

[Bilder på sidene 24 og 25]

Øverst: Margerittkorall

Nederst: Bløtkoralltrær

Motsatt side: Øverst: Stammen på en bløtkorall

Nederst: Bløtkorall og en mindre havabbor

[Bilder på side 26]

Øverst: Skarlagenrød sjøvifte

Nederst: Gyllen sjøvifte