Havets byggemateriale

AV «VÅKN OPP!»S KORRESPONDENT I DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

ER IKKE dette en deilig måte å slappe av på? Det er virkelig behagelig å sitte her på den hvite sanden under en stor parasoll som beskytter oss mot solen, og se på bølgene som skyller innover mot stranden.

Men visste du at et stort byggeprosjekt er i gang der ute hvor bølgene danner hvite skumtopper? Nei, det er ikke noe svært bygningsutstyr å se, ingen stålbjelker, sementblokker eller mursteiner. Ikke desto mindre blir et enestående byggemateriale — koraller — produsert der ute.

Korallenes undersjøiske verden er en fremmedartet og vakker verden — fremmedartet hva form og formasjon angår, vakker med hensyn til farger og variasjon. Det finnes hjernekoraller i alle størrelser, og de har naturligvis fått sitt navn fordi de ligner hjerner. Videre har vi stjernekoraller, som ligner blomster, og gevirkoraller. Det finnes også koraller som ligner salathoder, orgelpiper og mange andre ting. Fargene er også fascinerende. Korallene kan være brune, gule, oransje, rosa, purpurfargede og røde.

Hvor materialet finnes

Hvor kan en dra hvis en har lyst til å undersøke dette enestående byggematerialet, korallene? Det er mange muligheter. En kunne reise til Montego Bay på Jamaicas nordkyst eller til et annet sted i den vestlige del av Atlanterhavet fra Bermuda til Brasil. En kan også reise til øyene i Det indiske hav og Stillehavet, fra Afrikas østkyst og til Hawaii. I dette området kan en se Det store barrièrerev, et kjempemessig korallrev som strekker seg over 2000 kilometer langs nordøstkysten av Australia.

Noen steder kan en beundre dette forunderlige byggematerialet gjennom glassbunnen i en båt. En kan også velge å utstyre seg med svømmeføtter, dykkermaske og pressluftapparat og gå ned for å ta korallene nærmere i øyesyn. Når en kommer ned i vannet, tar det litt tid før en venner seg til bevegelsene omkring en. Det ser ut som om hele den undersjøiske verden stiger og synker i takt med havets bevegelser. En må også bevege seg med en viss forsiktighet, for de sårene en får hvis en skjærer seg på koraller, gror svært langsomt.

Hvordan koraller blir til

De dyrene som lager korallene, kalles korallpolypper. De er beslektet med manetene og sjøanemonene. Etter et svært kortvarig larvestadium, da disse ørsmå skapningene svømmer fritt omkring, slår de seg ned for godt ved å sette seg fast på skjelettene etter andre koralldyr.

Når polyppene har festet seg godt til underlaget, vokser de og blir til små, kjøttfulle rør som kan ha en diameter på mellom to og en halv og 30 centimeter. I den øverste enden sitter munnen, som er omgitt av små tentakler eller fangarmer. Om natten blir disse slynget ut for å fange mikroskopisk dyreplankton som polyppene har til føde.

Disse ørsmå skapningene er hele tiden travelt opptatt med å bygge. De tar kalk fra vannet og utskiller kalsiumkarbonat (kalkstein). Ved hjelp av dette sekretet bygger de et hardt, begerlignende lag omkring seg. Dette utgjør huset eller skjelettet, som de kan trekke seg inn i for å beskytte seg.

Når mange polypper bygger sine korallhus, danner alle disse til sammen en fargerik, hard masse. Polyppene dør, men andre setter seg fast på deres skjeletter og fortsetter å bygge. Resultatet blir utrolig store byggverk, mye større enn noen av menneskenes byggverk.

Hva som blir bygd

Noen korallrev strekker seg fra stranden og ut i havet. De blir kalt kystrev. Et barrièrerev er derimot atskilt fra stranden av vannet, men følger strandlinjen.

Verdens nest lengste korallrev (Det store barrièrerev ved Australia er det lengste) strekker seg godt og vel 200 kilometer langs kysten av Britisk Honduras. Mellom revet og fastlandet er vannet mellom én og fire og en halv meter dypt.

Korallpolyppene danner også atoller. Det er ringformede koralløyer i åpent hav med et basseng, en lagune, i midten. Det kan bli dannet en atoll når det blir bygd koraller på kanten av krateret til en vulkan som har sunket. Noen av disse atollene er bebodd. En atoll i Det indiske hav har en landingsplass hvor jetfly kan nødlande.

Disse små polyppene bygger således til og med øyer. Øya Barbados i Det karibiske hav er for eksempel bygd opp av koraller. Vær og vind har i årenes løp bidratt til at korallene er blitt dekket av rød leirjord.

Korallformasjoner kan vokse i alle hav, men de revbyggende korallpolyppene finnes bare i farvann hvor temperaturen ikke kommer under 18 grader celsius. Levningene etter gamle korallrev i arktiske farvann antyder derfor at det en gang har vært tropisk klima i nord.

Mens korallpolyppene fortsetter sitt enorme byggearbeid i havet, er det andre organismer, for eksempel papegøyefisken og havengelen, som borer seg inn i byggverket eller gnager på det for å svekke og knuse det. Svamper, tang og tare og alger kommer til unnsetning og kleber stykkene sammen for at ikke byggverket skal gå helt i oppløsning. Resultatet blir porøs kalkstein med tunneler, huler og krinkelkroker.

Korallenes historie og nytte

Den fønikiske havnebyen Tyros var en gang kjent for sin handel med koraller. I Middelhavet finner en de høyt skattede røde korallene. De vokser i små, busklignende formasjoner og har en hard kjerne som kan poleres slik at en får fram nyanser i rødt, rosa eller lyserødt. Av disse blir det laget halskjeder, armbånd og andre smykker.

På Barbados og Bermuda blir koraller brukt i husbyggingen. Det er lett å bryte og bearbeide dem, og de blir harde og solide når de blir utsatt for luft.

Men den viktigste funksjon korallene har, er at de beskytter kystlinjene mot dønninger, tidevannsbølger og orkaner. Mang en sjømann har under en storm funnet en trygg havn innenfor et korallrev.

Når en tenker over det enestående byggearbeid som blir utført av slike små og ubetydelige skapninger, som Gud har frambrakt, kan en ikke la være å undre seg. Det er simpelthen fantastisk! — Sl. 104: 24.