Vold — tar vi imot utfordringen?

MYE av kriminaliteten i Storbritannia er det skoleungdommer som er ansvarlige for. En lærer i Sheffield sa at hun hadde hatt en klasse på 15 elever hvor det bare var tre som ikke hadde begått kriminelle handlinger. Nå er faktisk førskolebarn innblandet i vold i klasserommet.

«Barnehagepersonale blir i betydelig grad utsatt for vold fra barn de passer, og du kan forestille deg hvor skrekkslagne de andre barna er,» sa en barnehagelærer i Yorkshire. Hun spør hvordan så små barn som kan påføre andre den slags skade, kommer til å bli når de blir litt eldre, hvis en ikke gjør noe med det.

Men hvorfor har barn denne tilbøyeligheten til å være voldelige?

Den rolle TV og filmer spiller

Flere barn enn før ser på voldspregede og sadistiske TV-programmer og filmer, og mange autoriteter sier at dette bidrar til å øke volden. I Australia ble det for eksempel foretatt en undersøkelse som gjaldt seervanene til omkring 1500 barn på 10 og 11 år. Den australske filmkontroll oppgav at halvparten av alle de filmene barna hadde sett, var upassende. Men en tredjedel av barna sa at de spesielt likte de voldelige scenene.

Et av barna sa: «Jeg likte den delen hvor jenta hogg av hodet på faren sin og spiste det som en bursdagskake.» Et barn sa om en annen film: «Jeg likte at utlendingen spiste hodet til damen og bare rapte og rapte.» Enda et annet barn sa: «Jeg likte den delen hvor de hogg i stykker en dame og alt det hvite sprutet ut av henne.»

Forskerne trakk den konklusjon at både barn og voksne som ser på slike ting, utvikler en appetitt på vold. De sa også at foreldre via barna sine blir utsatt for et sterkt sosialt press som gjør at de blir truet eller forledet til å la barna få se på slike filmer.

IBA, det britiske hovedorgan for uavhengige kringkastingsselskaper, ledet en undersøkelse angående virkningen av å se på programmer som inneholdt mye vold. To millioner seere, det vil si seks prosent av alle seerne, sa at de noen ganger følte seg «ganske voldelige» etter å ha sett programmer som inneholdt kriminalitet. London-avisen The Times sa i sin rapport om resultatene av undersøkelsen at barn ikke forstår at vold de ser på skjermen, ikke er virkelig, og får det inntrykk at mord er noe dagligdags. Er det noe rart at så mange barn er vant til vold og har få skrupler med å øve vold selv?

Skolen og foreldrene

Noen har hevdet at den økte volden for en stor del skyldes at skolen svikter når det gjelder å lære barna moralnormer. En rapport som er utarbeidet av to briter som er lærere i en bykjerne, sier om det at skolen har sviktet på denne måten: «Dette er en tragisk situasjon og noe som langt på vei forklarer den økte volden i vårt samfunn.» Men er det rettferdig å klandre lærerne for at de ikke har lært barna moralnormer?

En rapport fra den britiske forening for rektorer svarer: «Normene for oppførsel på skolen og i samfunnet blir dårligere, men det bør ikke legges for stor vekt på den innflytelse som skolen kan ha på samfunnet via de unge.» Ettersom et barns legning blir formet allerede lenge før det begynner på skolen, sa rapporten: ’Det er lite en lærer kan gjøre for å forandre på det.’

Roy Mudd, inspektøren ved Portsmouth gutteskole, understreker også at lærere som ser elevene sine bare noen timer om dagen, ’ikke kan gjøre noe for å tilføre undervisningen ytterligere moral med mindre barna har lært forskjellen mellom rett og galt av foreldrene sine’.

Det er ikke tvil om at grunnlaget for god moralsk oppførsel må legges tidlig i livet av foreldrene. Det er først og fremst de og ikke skolen som må lære barna moralnormer, hvis den stadig tiltagende volden skal bli redusert. Men verken foreldrene eller skolene tar imot den utfordring som volden er, i hvert fall ikke mange nok av dem.

Hva med dem som skal håndheve loven?

Tar de som skal håndheve loven, imot denne utfordringen? I Colombia i Sør-Amerika skal 62 dommere ha blitt drept fordi de nektet å ta imot betaling fra kokainhandlere. I Los Angeles fylke i USA kunne ikke de som skulle håndheve loven, forhindre 387 drap blant narkotikagjenger i 1987. Mange slike steder erkjenner myndigheter som skal håndheve loven, at de særlig på grunn av narkotika står overfor en krise som de ikke kan makte å løse. Men hvorfor kan de ikke ta imot utfordringen?

Det er på grunn av sammenbruddet i lov og orden verden over. Politimesteren i Surrey i Storbritannia, Brian Hayes, forklarer: «Før kunne politiet si til en gruppe mennesker at de skulle flytte seg, og så gjorde de det. Nå for tiden blir politiet overfalt.» London-avisen The Sunday Times skriver at samfunnet ofte har «snudd opp ned på verdinormer, slik at politiets folk spiller rollen som forbrytere og lovbryterne blir sett på som helter».

Richard Kinsey, som foreleser i kriminologi ved Edinburgh universitet, sier: «I Skottland sender vi flere mennesker i fengsel enn i noe annet land i Europa, og to og en halv gang så mange som i sør [England].» Har dette resultert i noen bedring av situasjonen? I 1988 meldte Strathclyde-politiet i Glasgow om en 20 prosents økning i antall voldsforbrytelser i løpet av en periode på 12 måneder. Kinsey konkluderer tørt: «Vi i Skottland har sett [at] nøkkelen i celledøren har vært ubrukbar.»

En utfordring som ikke blir tatt imot

En lederartikkel i den britiske avisen Nursing Times illustrerte hvordan man har kommet til kort når det gjelder å ta imot den utfordring som volden representerer. Det stod der: «Ingen advarer dem som utdanner seg til sykepleiere, om at de får et farlig yrke — kanskje de burde bli advart.» Artikkelen sier videre at helse- og sikkerhetskommisjonen har funnet at sykepleiere står overfor «et nivå når det gjelder vold og trusler, som er mange ganger høyere enn det nivå befolkningen generelt står overfor».

Et av de farligste stedene en sykepleier arbeider på, er på en legevakt, en A&E (Accident and Emergency), som det heter i Storbritannia. Legevaktene kan være steder hvor det skjer spesielt mye vold i helgene, når de alminnelige sykehusavdelingene er stengt. Våkn opp! intervjuet en tidligere sykepleier, som beskrev arbeidet på en legevakt i London.

«Sykehuset lå på et sted hvor det var mange narkomane, og vi hadde en bestemt del av ulykkesavdelingen som var reservert for dem. Der kunne de ligge og sove av seg virkningene av overdosen, atskilt fra andre pasienter. Da de kom til seg selv igjen, hendte det at de ble svært voldelige. Det var en skremmende opplevelse.

Jeg har sett det har kommet inn folk som er blitt hardt skadet i en slåsskamp mellom forskjellige gjenger, og som har fortsatt slåssingen på A&E. Ofte kan volden uten noe forvarsel bli rettet mot sykepleierne. Da jeg ble sykepleier, virket det som om uniformen til en sykepleier gav en viss beskyttelse, men det er ikke tilfellet lenger.»

Volden har brakt oss alle i forsvarsposisjon. Stadig oftere hører vi noen si: «Nå er ingen trygg», og: «Det virker som om en ikke er trygg noen steder.» Foreldre passer på barna sine og er redd for å slippe dem av syne. Kvinner lever i frykt for å bli overfalt og voldtatt. Eldre stenger seg inne i sitt eget hjem. Fra enhver synsvinkel er det et trist bilde vi ser.

Dette får oss til å stille et viktig spørsmål: Hva kan vi gjøre når vi står i fare for å bli utsatt for vold?

[Bilde på side 5]

TV-vold kan føre til vold i det virkelige liv