Volden finnes overalt

EN BILFØRER satt og ventet på grønt lys, da han plutselig fikk se en svær mann som var på vei mot ham. Mannen bannet høylytt og truet med knyttneven. Føreren skyndte seg å låse dørene og stenge sidevinduene, men mannen fortsatte mot ham. Da han nådde fram, rugget han bilen og drog i dørhåndtaket. I frustrasjon løftet han til slutt den store knyttneven sin og smelte den i frontruten med en slik kraft at ruten gikk i tusen knas.

En scene i en actionfilm? Nei, dette gjaldt en krangel i trafikken på øya Oahu i Hawaii, som er kjent for sin rolige, avslappede atmosfære.

Men historien overrasker en ikke. Dører med flere låser, vinduer med gitter, bygninger med sikkerhetsvakter, ja, selv busser som har skilt med påskriften «Sjåføren har ikke med kontanter» — alt peker i retning av én ting: Volden finnes overalt.

Vold i hjemmet

Den tradisjonelle, idylliske forestillingen om hjemmets lune rede er nå raskt i ferd med å forandre seg. Vold i familien — mishandling av barn, mishandling av ektefeller, drap — blir jevnlig omtalt i nyhetsmediene over hele verden.

Et eksempel: «Minst 750 000 barn i Storbritannia opplever langtidstraumaer fordi de blir utsatt for vold i hjemmet,» sier avisen Manchester Guardian Weekly. Reportasjen var bygd på en spørreundersøkelse som også avdekket andre forhold: «Tre av fire kvinner som ble spurt, sa at barna deres hadde vært vitne til voldshandlinger, og nesten to av tre barn hadde vært vitne til at moren ble slått.» Et amerikansk rådgivningsorgan som beskjeftiger seg med barnemishandling og forsømmelse av barn, anslår ifølge bladet U.S.News & World Report at «det hvert år er 2000 barn som dør for foreldrenes eller en omsorgsarbeiders hånd; de fleste av dem er under fire år». Dette antallet er høyere enn antall dødsfall ved trafikkulykker, drukningsulykker og fallulykker, heter det i rapporten.

Også ektefeller blir mishandlet. Volden spenner fra puffing og skubbing til ørefiker, spark, kvelertak, knyttneveslag, trusler med kniv eller skytevåpen og til og med drap. I dag blir både menn og kvinner mishandlet av sin ektefelle. Ifølge en undersøkelse som blant annet gjaldt vold mellom ektefeller, er det menn som starter én fjerdedel av voldsepisodene, og kvinner som starter én fjerdedel, mens den resterende halvparten best kan beskrives som bataljer som begge parter må ta sin del av skylden for.

Vold på arbeidsplassen

Utenfor hjemmet er det arbeidsplassen som tradisjonelt har vært et sted preget av orden, respekt og høflighet. Men slik er det tydeligvis ikke lenger. En statistikk som er offentliggjort av det amerikanske justisdepartement, viser at det årlig er 970 000 mennesker som blir utsatt for voldshandlinger på arbeidsplassen i USA. I en reportasje i et blad som blir utgitt av en amerikansk forening for sikkerhetspersonell, sies det på denne måten: «Risikoen for at en arbeidstager skal bli utsatt for en eller annen form for vold på arbeidsplassen, kan være én til fire.» — Professional Safety.

Det som er aller mest foruroligende, er at man ikke begrenser seg til krangling og utskjelling. Den ovennevnte reportasjen sier også at «vold utøvd av arbeidstagere, rettet direkte mot arbeidsgiver eller bestemte arbeidstagere, er nå den hurtigst økende form for drap i USA». I 1992 var drap årsaken til hvert sjette dødsfall på arbeidsplassen der i landet; nesten annet hvert når det gjaldt kvinner. Det er ingen tvil om at det feier en voldsbølge inn over arbeidsplassen, som en gang var preget av orden og trygghet.

Vold innen idrett og underholdning

Idrett og underholdning betraktet man tidligere som noe man drev med eller hygget seg med for å få litt atspredelse og slappe av i den hensikt å få nye krefter til viktigere gjøremål. I dag har underholdningsindustrien en årlig omsetning på mange milliarder dollar. De som står bak, skyr ingen midler for å kapre en størst mulig andel av det lukrative markedet. Og et av midlene er nettopp vold.

Næringslivsbladet Forbes melder for eksempel at en videospillprodusent har et populært krigsspill hvor en kriger river hodet av motstanderen slik at ryggraden følger med, mens det står tilskuere og roper: «Drep ham! Drep ham!» I en versjon av det samme spillet som en konkurrent fikk laget, hadde man ikke tatt med denne blodige scenen. Det er den mest voldelige versjonen som selger klart best, i forholdet tre til to. Og det er store penger inne i bildet. Da hjemmeutgavene av de to spillene ble sluppet ut på markedet, solgte de for 65 millioner dollar i løpet av de første to ukene! Når det er profitt inne i bildet, benyttes vold ganske enkelt som et middel til å kapre kunder.

Vold i idretten er en sak helt for seg selv. Mange av spillerne setter sin ære i å påføre andre skader. I en ishockeykamp i 1990 ble det satt rekord med 86 utvisninger. Kampen ble avbrutt av en slåsskamp som varte i tre og en halv time. En av spillerne fikk brudd i et ansiktsben, en rift i den ene hornhinnen og et stort, gapende sår. Hvorfor så mye vold? En av spillerne forklarte det slik: «Når man vinner en virkelig intens kamp, en med mange slåsskamper, føler man seg litt nærere knyttet til lagkameratene når man drar hjem. Jeg synes at alle slåsskampene gjorde det til en skikkelig heftig kamp.» I mye av dagens idrett er volden tydeligvis ikke lenger bare et middel til å nå et mål; den er visst blitt et mål i seg selv.

Vold i skolen

Skolen har man alltid betraktet som et sted hvor de unge kunne konsentrere seg om å utvikle sinn og kropp uten å ha noe annet å bekymre seg om. Men skolen er ikke noe trygt sted lenger. En gallupundersøkelse i 1994 viste at kombinasjonen vold og gjenger er blitt det største problemet på offentlige skoler i USA. De økonomiske problemene, som toppet listen året før, er blitt fullstendig akterutseilt. Hvor ille er situasjonen egentlig?

Da spørsmålet «Har du noen gang vært utsatt for en voldshandling på eller i nærheten av skolen?» ble stilt i en spørreundersøkelse, svarte nesten hver fjerde elev ja. Mer enn hver tiende lærer svarte også bekreftende. I den samme spørreundersøkelsen innrømmet 13 prosent av elevene, både gutter og jenter, at de hadde hatt med seg et våpen på skolen minst én gang. De fleste hevdet at de gjorde det for å imponere andre eller for å forsvare seg. Men en 17-åring skjøt en lærer i brystet da læreren prøvde å ta pistolen fra ham.

En voldspreget kultur

Ingen kan nekte for at volden er en realitet overalt i dag. I hjemmet, på arbeidsplassen, i skolen og i underholdningen står vi overfor en voldspreget kultur. Det at vi blir konfrontert med vold til daglig, har fått mange til å akseptere volden som noe normalt — helt til de selv blir rammet. Da spør de seg selv om det noen gang kommer til å ta slutt. Kunne også du tenke deg å få svar på det spørsmålet? Les i så fall den neste artikkelen.