Hva stigende priser betyr for mange

Av Våkn opp!s medarbeider i Spania

«Vi har helt sluttet å spise tomater fordi de er så dyre. Og jeg kan ikke huske når jeg sist kjøpte frukt,» sukket en husmor i India.

«Vi kan ikke kjøpe sko eller klær,» klager en tekstilarbeider i Mexico som strever for å forsørge en familie på fem. «For fire år siden hadde vi mindre penger, men alt var billigere. Nå er ikke pengene noe verd.» I hans land falt pesoens kjøpekraft med 35,4 prosent mellom 1982 og 1986.

Muhammed el-Ghani er nattevakt i Kairo, hvor prisene på enkelte nødvendige varer har steget til det dobbelte i løpet av bare 12 måneder. Han sier: «Vi lever fra dag til dag, og noen dager har vi ikke råd til å spise i det hele tatt.»

I Brasil måtte et uheldig offer for en jernbaneulykke vente i 20 år før hans erstatningskrav ble behandlet i retten. Han ble til slutt tilkjent en månedlig erstatning som tilsvarte halvparten av minstelønnen i landet på det tidspunkt da ulykken skjedde. På grunn av inflasjonen var dette beløpet så lite at det sannsynligvis ikke engang rakk til bussbilletten da han reiste for å hente pengene.

Bala i Nigeria, som allerede hadde tre barn, besvimte da han fikk høre at hans kone nettopp hadde født trillinger. Til tross for at han hadde to jobber, rakk familiens inntekter knapt nok til å dekke de mest nødvendige behov, og matvareprisene har fortsatt å stige. Han vet at det ikke engang vil være mulig å skaffe barna det aller nødvendigste. Han kunne tenke seg å bortadoptere de nyfødte.

Detaljene kan variere, men stort sett er det den samme historien over hele verden. Levekostnadene stiger til de store høyder. For mange er brød og melk blitt en luksus og tre måltider om dagen en sjeldenhet. I en rapport fra Nigeria heter det: «Brød, som hittil har vært det viktigste næringsmiddel for nigerianere flest, er det nå bare de velstående som har råd til å spise. Ris forekommer bare ved festlige anledninger.»

Noen forsøker å bøte på problemet ved å arbeide mer, mens andre har vanskelig for å finne arbeid. De er nødt til å bruke dagene til en uendelig og ofte fruktesløs jakt etter mat. For dem er det ikke bare et spørsmål om å klare levekostnadene, men en kamp for å overleve fra dag til dag.

Det som ligger til grunn for problemene, er som oftest inflasjon eller stigende priser. Lønningene stiger nok også, men sjelden i takt med prisstigningen. Hardest rammet er folk som har en fast sum å klare seg med, for eksempel de pensjonister og arbeidsløse som mottar et beløp som ikke blir indeksregulert. I mange av verdens mindre utviklede land har levestandarden sunket betraktelig i de senere år. I verdenssammenheng kan man godt si at de rike antagelig blir stadig rikere, men at de fattige avgjort blir fattigere.

Økonomiske vanskeligheter fører til uro

Som ventelig kan være, kommer mange med høylytte protester. Noen utarmede lærere fra delstatene Chiapas og Oaxaca i Mexico har for eksempel slått opp telt på den mest sentrale plassen i Mexico by i håp om at deres aksjon vil føre til økonomisk rettferdighet. «Folket blir utnyttet,» hevder en av dem. I andre land har det brutt ut opptøyer når det har vært kraftige prishopp.

Kriminaliteten øker også, og noen oppfatter dette som en stillferdig, men farlig revolusjon som de fattige retter mot de rike. Ved et politiseminar ble den internasjonale kriminalitetsbølgen betraktet som et utslag av den fortvilte økonomiske situasjon som så mange borgere befinner seg i. Økonomisk desperasjon kan noen ganger gi støtet til uhyggelige handlinger. I to indiske landsbyer ble over 50 mennesker fra høyere kaster myrdet i 1987 av flere hundre utsultede bønder som følte seg utnyttet av føydale jordeiere fra de høyere kaster.

Hvem har skylden?

I det 20. århundre er det blitt skapt større rikdommer enn noen gang før. Men nå, henimot slutten av dette århundret, synker stadig flere millioner mennesker ned i en vedvarende fattigdom. Løfter om bedre tider, om et oppsving i økonomien og om anstendige lønninger for alle viser seg altfor ofte å være politisk svada.

Hvem eller hva har skylden? Mange legger skylden på myndighetene i de respektive land. Myndighetene på sin side legger kanskje skylden på andre lands økonomiske politikk. Det økonomiske systemet i verden er også blitt sterkt kritisert. Problemene er tydeligvis komplisert og vanskelige å løse. I den neste artikkelen vil vi se på noen av de viktigste årsakene til at levekostnadene er blitt så faretruende høye, og hvorfor det er så vanskelig å bøte på situasjonen.