Australias unge hovedstad blir voksen
SAMMENLIGNET med mange andre land er Australia en ung nasjon, det vil si når det gjelder den europeiske bosetningen på kontinentet. I 1988 var det 200 år siden europeere slo seg ned der, og denne milepælen ble markert over hele landet i løpet av året.
Men hvis 200 år er kort tid, så har til sammenligning Australias hovedstad, Canberra, bare så vidt sett dagens lys. Det var først i mars 1913 at det ble offisielt bestemt at byen skulle ligge der den ligger i dag. Men til tross for denne pittoreske, 76 år gamle forbundshovedstadens unge alder føler mange at den endelig er blitt voksen. I 1901 ble det vedtatt et lovforslag som gikk ut på at det framtidige regjeringssetet skulle «ligge i staten New South Wales og minst 160 kilometer fra Sydney». Seks år senere ble det valgt ut et område i Monario-distriktet i New South Wales. Det var 2360 kvadratkilometer beitemark som lå nesten 600 meter over havet. Det er nå kjent som forbundsterritoriet, Australian Capital Territory.
Det navnet som til slutt ble valgt på forbundshovedstaden, var Canberra. Mange synes det var passende at dette navnet lignet på det ordet urinnvånerne brukte for «møteplass», siden framtidige nasjonalforsamlinger og verdens ledende menn skulle møtes der.
En by med en unik utforming
En tenkte seg den nye forbundshovedstaden som noe helt spesielt. Det ble sendt inn 137 forslag til byplan fra hele verden, og førsteprisen gikk til et utkast hvor gatene skulle gå stjerneformet ut fra et sentralt punkt kalt Capital Hill. Man skulle også anlegge en kunstig innsjø for å forskjønne byen. Den skulle strekke seg gjennom byens sentrum og framtidige forsteder og fredelige parkområder og gjøre det mulig for byens innbyggere å drive vannsport.
Denne tiltalende ideen var uten tvil inspirert av Molonglo-elven, som beleilig nok buktet seg gjennom markene i det aktuelle høydedraget, og som lett lot seg demme opp. Femti år senere ble det anlagt en vakker, ni kilometer lang kunstig innsjø, som ble kalt Burley Griffin-sjøen etter den unge landskapsarkitekten fra Chicago som laget det utkastet som vant den verdensomfattende konkurransen i 1911.
Nå da man hadde bestemt hvordan byen skulle se ut, ble arbeidet straks satt i gang for å gjøre Canberra til en tiltalende hovedstad som forente landsbygdas skjønnhet med byens. Resultatet var svært vellykket.
Planen gikk ut på at hovedstaden skulle være en parkby, og det resulterte i at det ble plantet massevis av eksotiske og naturlig hjemmehørende trær og busker i og omkring de åpne forstedene og drabantbyene. Innbyggertallet er nå omkring 270 000, og byen hevder å være så godt som fri for luftforurensning der den ligger blant mer enn seks millioner trær av en tilsynelatende uendelig mengde slag og varianter. De mange parkene og friluftsområdene danner en behagelig motvekt til bygningene og veiene, og trærnes kaleidoskopiske løvverk viser en stadig skiftende fargeprakt fra vår til høst.
Utallige fugler og dyr som er naturlig hjemmehørende i landet, har sammen med eksotiske fugler og dyr søkt til den rike vegetasjonen. Det er 250 fuglearter i området, og over 90 av dem holder til innenfor en radius av en kilometer fra byens sentrum. Spraglete papegøyer og kakaduer hekker og samler mat i trærne midt i forretningsstrøket. Vanlige kenguruer og wallabyer, som bare finnes i Australia, holder til rett utenfor byen. En kengurufamilie har faktisk slått seg ned på den eiendommen der generalguvernøren bor.
Burley Griffin-sjøen er ikke bare et naturlig habitat for en mengde vannfugl, men også for det australske nebbdyret, den lille pelskledde skapningen med svømmeføtter og stort andenebb.
Byen blir voksen
Mange mener at denne unge byens vekst har direkte tilknytning til parlamentsbygningen, som er den viktigste årsaken til byens eksistens. Det var i 1914 at det ble utlyst en internasjonal konkurranse om forslag til hvordan parlamentsbygningen skulle se ut, men den første verdenskrig førte til at konkurransen ble avlyst. Men så, tidlig i etterkrigsårene, ble det bestemt at det skulle bygges en midlertidig parlamentsbygning. Den skulle benyttes fram til en mer permanent bygning kunne bli oppført. Denne provisoriske parlamentsbygningen ble offisielt åpnet i mai i 1927 av den britiske hertugen av York (som senere ble kong Georg VI).
I 1965 nedsatte man imidlertid en komité som skulle legge planer med tanke på å oppføre en ny, permanent parlamentsbygning. Det gikk nesten ti år, og til slutt ble det bestemt at den skulle bygges på Capital Hill. Noen år senere, i 1980, tok statsministeren det første spadestikket, og byggingen var i gang. Siden da har det gått ytterligere åtte år. Men den 9. mai 1988, etter lang tid og under stor festivitas, ble en vakker, ny parlamentsbygning offisielt åpnet på Capital Hill av kong George VIs datter, dronning Elizabeth II.
Den nye parlamentsbygningen er blitt hyllet som et fremragende arkitektonisk mesterverk. Det kom inn forslag fra 28 land da konkurransen ble utlyst i 1979. Bygningen er bygd spesielt med tanke på å fullføre Walter Burley Griffins plan for Canberra. Et slikt imponerende byggverk koster selvfølgelig et like imponerende beløp. Prisen for flaggstangen alene er anslått til nærmere 25 millioner kroner.
Etter alle ytre forhold å dømme kan det nå sies at Australias unge hovedstad — pittoreske Canberra — endelig er blitt voksen.
[Bilder på sidene 16 og 17]
Den nye parlamentsbygningen med den gamle i forgrunnen til høyre
Utkikkstårn
[Bilde på side 17]
Burley Griffin-sjøen med høyesterettsbygningen i bakgrunnen