De unge spør . . .

Hva skal jeg gjøre hvis folk snakker om meg?

«NITTIFEM prosent av alle dem som går på samme skole som jeg, snakker om andre,» sier en ungdom i New York. Hva er det de først og fremst trekker fram? «De snakker om andre elevers personlighet, hvordan de ser ut, hvem som liker hvem, og hva de sier om hverandre.» — Bladet Seventeen, juli 1983.

Men ofte dreier sladderen seg om negative ting og skader andres rykte.a Og siden sladder er så vanlig blant både unge og voksne, er det stor sannsynlighet for at noen sier nedsettende ting om deg, eller at noen en dag kommer til å gjøre det. Hva kan du i så fall gjøre? Er det noe du kan gjøre for å få slutt på baktalelsen?

Den smerte sladder kan medføre

Det er ikke tvil om at en føler seg såret når opplysninger om personlige ting lekker ut til andre, eller når det går falske rykter om en. En kan bli sint og få lyst til å hevne seg, og en kan føle seg såret og nedtrykt. «Du får lyst til å såre vedkommende,» sa en som ble baktalt. En annen sa: «Du føler deg helt knust; det er som om du blir dolket i ryggen. Det kan være at du ikke har lyst til å snakke med dem lenger. Du stoler ikke på dem mer, og du klarer ikke å slutte å tenke på problemet.»

Sladder har fått mange ungdommer til å føle seg så flaue at de ikke orker å se folk i øynene. En ung jente skiftet skole for å slippe å treffe dem som hadde spredt et dårlig rykte om henne. Men verken hevn, sinne eller lammende forlegenhet forbedrer situasjonen i det hele tatt. Det finnes langt mer effektive måter å takle den på.

Ikke reager for sterkt

Før du gjør noe som helst, bør du huske at «den som er bråsint, gjør dumme ting». (Ordspråkene 14: 17) Du bør derfor ikke overreagere. Hvis en gjør noe forhastet, skaper en ofte flere problemer enn en løser. Bibelen kommer med denne advarselen: «Vær ikke for snar til å bli sint, for sinne bor i dårenes bryst.» Hvorfor? Du kan ikke hindre folk i å snakke om andre. At andre snakker om deg, er noe som hører livet til. Salomo sa videre: «Bry deg heller ikke om alt det som folk sier . . . Du vet jo med deg selv at også du mang en gang har forbannet andre.» — Forkynneren 7: 9, 21, 22.

Salomo rettferdiggjorde ikke baktalelse. Han innså bare at det hører med til livets realiteter. Selv om du sterkt misliker at andre snakker om deg, har vel du også sagt noe om andre som du helst ikke skulle ha sagt. Har du ikke det?

Patricia Meyer Spacks skrev i sin bok om sladder (Gossip): «Som oftest skyldes ikke sladderen bevisst ondskap, men . . . tankeløshet . . . Den skriver seg fra et uoverveid ønske om å si noe uten å måtte tenke for dypt. Uten formålsbestemt hensikt forteller folk anekdoter om andre, og sladderen går.» Hvis du er klar over dette, blir du kanskje litt mildere stemt.

Hva du kan gjøre

Ordspråkene 14: 15 sier at «den kloke gir akt på sine skritt». Hvis du gjør det, legger du rolig opp en strategi.

Du kan begynne med å tenke over hvor alvorlig sladderen er. Kanskje den historien som verserer om deg, er riktig morsom og i virkeligheten ikke flekker til din personlighet, selv om den gjør deg flau eller til og med ikke er sann. Det kan med andre ord være at du helst ikke vil at alle og enhver skal få vite at du låste deg ute en gang det høljregnet, eller at du spjæret shortsen i gymtimen, men nå som det er kjent, er det da egentlig noen katastrofe? Kanskje det beste som skal til for at du skal få ryktet ut av verden, er at du har litt humoristisk sans.

Men sett at sladderen virkelig er krenkende og lite smigrende. Er det likevel sannsynlig at ditt gode navn og rykte blir ødelagt for godt? Eller er det mer sannsynlig at sladderen snart dør ut? Hvis det ser ut til at folk snart slutter å snakke om det, er det nok best bare å ta det med ro og vente. Hvis du oppfører deg som om alt var som før, istedenfor å sette opp en sur mine eller se skyldbetynget ut, gir du i hvert fall ikke næring til ryktet. Ordspråkene 26: 20 sier: «Er det slutt på veden, slokner ilden; er baktaleren borte, stilner tretten.»

Men det hender at sladderen er for alvorlig til at den kan ignoreres. Jesus Kristus fortalte sine etterfølgere hva de skulle gjøre når noen krenket dem, for eksempel ved å fare med sladder: «Gå til ham og tal ham til rette på tomannshånd.» (Matteus 18: 15) Det kan da være mulig å finne ut hvordan sladderen oppstod, og rolig drøfte saken med ham eller henne som satte den i gang.

Det kan riktignok være at den andre ikke er kristen. Men hvis du vet at vedkommende er fornuftig, vil han eller hun kanskje reagere positivt. Kanskje det viser seg at alt sammen skyldes en eller annen alvorlig misforståelse. Hvis den egentlige årsaken er sterk uvilje mot deg, kan dere kanskje få saken ut av verden.

Men ofte er det vanskelig å finne ut hvordan et rykte har oppstått. Og selv om du klarer det, kan det være at den som har satt ut ryktet, ikke vil innrømme at han har vært åpenmunnet. Hva skal du gjøre da? Husk at Jesus Kristus måtte utholde «motsigelse». (Hebreerne 12: 3, NW) Men han ble ikke så oppbrakt at han sluttet å forkynne og gikk inn for å finne ut hvem som hadde begynt med dette plagsomme snakket. Nei, han sa: «Visdommen har fått rett, det viser dens gjerninger.» — Matteus 11: 19.

Jesus visste at de som var ærlige, ville legge merke til de gode gjerningene han gjorde, og trekke den konklusjon at det ikke var noe grunnlag for det negative som ble sagt om ham. Du kan også la din oppførsel være ditt beste forsvar mot sladder. Siden dine sanne venner vet hvordan du egentlig er, tror de ikke på merkelige historier om deg. Du kan også fortelle dem at det verserer en løgn om deg. Ofte kan de gjøre mye for å sette en stopper for ryktet ved å fortelle feilinformerte de støter på, hvordan det forholder seg.

Men hva om historien allerede er kjent vidt og bredt? Som regel er det ikke fullt så ille som du forestiller deg. Dessuten snakker ikke folk om noen situasjon i det uendelige. Det er alltid en mengde nye begivenheter som før eller siden tar søkelyset bort fra deg. I mellomtiden behøver du ikke å lide i stillhet. Hvorfor ikke fortelle moren eller faren din eller en annen moden voksen hvordan du føler det? Ofte er det lettere å se et problem i et større perspektiv når en snakker ut om det.

Du lærer noe av det

Hvis andre baktaler deg, får du også anledning til å lære noe verdifullt. Du erfarer selv hvor skadelig tankeløst snakk kan være. Hvorfor ikke da bestemme deg for at du aldri skal være med på å spre rykter?

Det at folk snakker om deg, har kanskje åpenbart visse uheldige sider ved din personlighet, for eksempel at du har lett for å ta igjen. Eller det kan være at stolthet har vist seg å være et større problem enn selve ryktet. Hvis du har vært for opptatt av hvordan andre ser på deg, har du kanskje ’gjort deg større tanker enn du bør’. (Romerne 12: 3) Nå er tiden inne til at du begynner å ta deg selv litt mindre høytidelig.

Når du ser tilbake, kan det også være at du innser at du var med på å spre ryktet ved at du viste dårlig dømmekraft. Betrodde du for eksempel dine innerste tanker til en ungdom som har ord på seg for å ’lukke sine lepper vidt opp’? (Ordspråkene 13: 3, EN) Da vil du kanskje være litt nøyere med hvem du betror deg til, neste gang. Du vil også være nøye med å oppføre deg uklanderlig, så du ikke gir andre grunn til å snakke om deg. — Jevnfør 1. Peter 2: 15.

Ja, ta deg av saken på en rolig og vennlig måte, så kan du heve deg over tåpelige rykter — og kanskje til og med sette en stopper for dem.

[Fotnote]

[Bilder på side 18]

Av og til er det mulig å finne ut hvem som har satt ut ryktene, og snakke med den som har gjort det, ansikt til ansikt