De unge spør . . .

Hva kan jeg gjøre med plageånder på skolen?

RYAN gikk tidligere på en liten skole på landet der vold var et ukjent begrep. Men så ble han overflyttet til en større og tøffere skole — og der ble han snart offer for plageånder. Ryan forteller: «Bussturen på 15 minutter ble snart et mareritt. Det virket som om den varte i timevis, mens plageåndene ropte skjellsord og mishandlet meg fysisk. De laget et hakekors av en binders, varmet det opp med en lighter så det ble rødglødende, og snek seg innpå meg og laget et svimerke på hånden min. Jeg brøt sammen og begynte å gråte.»

Elizabeth gikk ut av skolen for flere år siden. Men hun får fremdeles tårer i øynene når hun tenker tilbake på den tiden. «Jeg så ikke ut som de andre,» forteller hun, «for moren min tilhører en annen rase. Helt fra andre klasse av og ut gymnaset ble jeg stadig ertet, og ingen ville være sammen med meg. Det virket som om det fantes en ’jeg hater Elizabeth’-klubb, og selv de siste årene unngikk jeg å gå på toalettrommene på skolen for ikke å bli offer for enkelte jenters trusler om å dyppe fiendens hode i toalettet. Jeg regnet med at jeg stod øverst på listen.»

Mobbing på skolen er noe et skremmende stort antall skoleungdommer opplever hver dag. De får regelmessig muntlige og skriftlige trusler, blir truet til å gi fra seg penger og til og med presset til sex av plageånder på skolen.a Og hvis du er et av ofrene, kan dette være et så stort problem for deg at du ikke klarer å tenke på noe annet. Det kan heldigvis gjøres noe med det. Men først må du forstå problemet.

Hva gjør dem til plageånder?

Forskere er i sin alminnelighet enige om at ingen blir født plageånd. «En plageånd på skolen er et offer hjemme,» hevder psykologen Nathaniel Floyd. Plageånden blir dårlig behandlet hjemme og lar det gå ut over andre på skolen. — Jevnfør Forkynneren 7: 7, NW.

Andre eksperter nevner det å «se for mye vold på TV» og «for lite kjærlighet og omsorg og for stor frihet under oppveksten» som andre medvirkende årsaker. Selv ungdommer som vanligvis ikke er aggressive, kan noen ganger bli plageånder fordi de ønsker å bli med i en gjeng, eller for å lede oppmerksomheten bort fra seg selv.

Hva som kjennetegner et offer

Alt som blir sett på som annerledes, for eksempel et spesielt fysisk trekk eller en mangel eller bare det at en er ny på en skole, kan være årsak til at en blir mobbet. Det er imidlertid én ting som kjennetegner mange som blir offer for plageånder. Elizabeth, som vi snakket om tidligere, forteller hva det er: «Jeg hadde alltid lett for å begynne å gråte, slik at andre med en gang kunne se at jeg var såret eller redd.»

Bladet Parents nevnte følgende kjennetegn hos ofre for plageånder: «engstelse, sjenanse, varsomhet, følsomhet, liten selvaktelse» og en «tendens til å begynne å gråte eller flykte når de blir angrepet». (Uthevet av oss) Ofrene kan naturligvis ikke lastes for at de lider. Men vissheten om at plageånder tiltrekkes av hjelpeløshet, kan hjelpe deg.

Bestemt, ikke aggressiv

For det første må du ikke la deg friste til å ta igjen. Ikke bare er det galt å ’gjengjelde ondt med ondt’, men det kunne også skape ekstra problemer for deg og gjøre det hele verre. (Romerne 12: 17) Det er ikke klokt å være aggressiv, men det kan være nyttig å være bestemt. Bladet Parents sier at hvis du «rett og slett ber plageånden om å holde opp og sier at du ikke liker det han gjør, og så går din vei, er risikoen for at du skal bli utsatt for mobbing i framtiden, betydelig redusert». Eller som en psykolog sier: ’Ta et standpunkt og gå din vei med æren i behold.’

Noe annet du kan gjøre (på et passende sted og tidspunkt), er å forsøke å snakke rolig med plageånden. ’Snakke — med ham?’ spør du kanskje. Ja, det kan være at han har misforstått saken, at du uten å vite det har gjort noe som gjør at han bærer nag til deg. Hvis du er modig og går rolig bort til plageånden, viser du i det minste at du ikke ønsker å være et hjelpeløst offer. Dr. Kenneth Dodge sier: «Plageånder venter en passiv godkjennelse og tårer. Det barn som ikke reagerer som ventet, vil lite trolig bli utpekt som offer senere.» Det er som det står i Ordspråkene 29: 25: «Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv.»

Si fra til foreldrene dine

Hva hvis mobbingen ikke tar slutt? Pedagoger og forskere er fullstendig enige om at du bør fortelle foreldrene dine om problemet. Du føler kanskje at de ikke vil forstå. Og du er kanskje blitt truet med at du vil bli behandlet enda verre hvis du sladrer. Men foreldrene dine har rett til å få vite hva som hender med deg på skolen, ikke sant?

Dette betyr ikke nødvendigvis at foreldrene dine bør snakke direkte med plageånden. De kan imidlertid oppmuntre deg og på den måten styrke din synkende selvaktelse og din beslutning om å leve etter Guds prinsipper. De kan også komme med praktiske råd. De kan for eksempel foreslå at du snakker med noen ansvarlige på skolen om mobbingen. Læreren Gerald Hoff foreslår: «Forsøk først å gå til rådgiveren, særlig når foreldrene dine mener at du skal gjøre det, men unngå om mulig å la andre elever få vite at du gjør det. Rådgiveren vet hvordan han skal godsnakke med en plageånd. Blir saken verre, er det imidlertid hans plikt å informere rektor.»

Noen ganger velger foreldre å snakke med de ansvarlige på skolen på dine vegne. Det er forståelig at du kanskje ikke liker at de blander seg inn på denne måten. Ryan, som vi snakket om til å begynne med, sier: «Jeg bønnfalt mor og far om ikke å blande seg inn fordi jeg fryktet hevnaksjoner, og jeg håpet hver dag at det skulle bli bedre.» Men etter den hendelsen da han fikk svimerket, insisterte farens hans på å ta kontakt med skolen. Hva ble resultatet? Det ble tatt taktfulle skritt på Ryans vegne. «Uten å trekke meg inn mer enn nødvendig gikk de strengt til verks,» forteller han, «og de plagsomme elevene ble holdt under nøye oppsyn.»

Hvis du fremdeles ikke blir kvitt problemet, kan foreldrene dine vurdere om de skal gå strengere til verks mot plageånden.

Forebyggende tiltak

Det beste er allikevel å unngå å bli plaget helt fra begynnelsen av. Hvordan kan en klare det? Bare det å snakke med andre på vei inn og ut av klasserommet kan fordrive inntrykket av at du er ensom, noe som plageånder er snare til å merke seg. Det å være vennlig mot lærere og bussjåfører, selv bare det å smile og si hei, vil sannsynligvis føre til at de får større godvilje for deg, og det vil gi deg et visst mål av beskyttelse. Du kan også forsøke å holde deg borte når du vet at det er sannsynlig at det vil oppstå problemer. — Ordspråkene 22: 3.

Arbeid med å ha en mer avslappet og likevektig holdning. Det vil også bidra til at du ikke så lett blir offer for plageånder. Bibelen sier: «For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.» (2. Timoteus 1: 7) Du kan styrke en slik fortrøstningsfull ånd ved å meditere over dette faktum: «Den som elsker Gud, er kjent av ham.» (1. Korinter 8: 3) Det å vite at Gud kjenner til problemet ditt og virkelig bryr seg om deg, kan være en stor hjelp til å takle problemet.

Ryan forteller: «Jeg bad ofte til Jehova i den tiden, og jeg føler at jeg står i et nærere forhold til ham på grunn av det. Jeg har fått større selvkontroll. Og framfor alt har jeg fått større tillit til Jehova, fordi han sier at han ’ikke vil la oss bli fristet over evne’.» (1. Korinter 10: 13) Gud kan hjelpe deg med å takle dine problemer — selv et så plagsomt problem som en feig plageånd.

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Plageånder finner glede i å slå ned på mindre og svakere motstandere

[Bilde på side 16]

Betro deg til foreldrene dine hvis situasjonen blir for vanskelig