Krig — hvordan en kan mestre ettervirkningene
HVORDAN klarer de som har fått traumatiske skader som følge av krig, å hamle opp med situasjonen? For å få innsikt i dette spørsmålet intervjuet Våkn opp! noen som har opplevd krig.
Bob Honis var en av de flere tusen amerikanske marinesoldater som kjempet i slaget om Iwo Jima i den vestlige delen av Stillehavet under den annen verdenskrig. Vi skriver ikke det han forteller, for å sjokkere, men for å vise at det er mulig for noen å komme til hektene igjen, selv etter de mest traumatiske opplevelser.
Traumaet
«Vi begynte framrykkingen mot Iwo Jima klokken halv ni om morgenen den 19. februar 1945. Vi hørte de dumpe drønnene fra de store kanonene på slagskipet ’Tennessee’ bak oss. Så fikk bombardementer fra fiendens kystbatteri landgangsfartøyene våre til å slingre. I intens spenning, oppspilt foran aksjonen, ropte jeg ut i alt bråket: ’Spar noen til oss også!’, mens vi fulgte etter de første stormtroppene innover.
Da jeg kom til stranden, kunne jeg ikke kjenne annet enn den kvalmende lukten av krutt, vulkansk aske og brennende utstyr. Landgangsfartøyet vårt var blitt truffet. Føreren ble drept momentant, og alt utstyret vårt ble ødelagt.
Jeg kommer aldri til å glemme synet av døde marinesoldater. En av dem lå med ansiktet ned i sanden. Støvlene hans, som det ikke var noen bunn på, var snørt helt opp til knærne, på stumper som en gang hadde vært unge og sterke ben. Jeg så til høyre idet jeg krøket meg sammen i en skyttergrop som var gravd i en fei, og fikk se en annen marinesoldat lene seg forover med geværet presset mot brystet. Han hadde ikke noe hode. Det lå døde marinesoldater strødd utover hele stranden. Mange var så maltraktert at det ikke kan beskrives. Dette var bare begynnelsen.
Den andre dagen ble jeg sendt ut for å sjekke en av stillingene våre. For et uhyggelig syn som møtte meg! En granat som hadde eksplodert, hadde sprengt vekk armene og bena på den første marinesoldaten jeg så. Hjelmen og hakereimen var fortsatt på plass. Han hadde vidåpne øyne som stirret rett framover som om han grunnet dypt over noe. De andre medlemmene av kanonmannskapet lå strødd omkring som ødelagte tøydukker. De var ikke annet enn opprevne kjøttstykker som lå spredt utover i den myke og svarte vulkanske asken.
Nedslaktingen fortsatte hele den tredje dagen. Da begynte likene raskt å gå i oppløsning. Stanken var uutholdelig. Den var overalt. En kunne ikke unngå den.
Etter fire dager med harde kamper, den 23. februar, foregikk den nå berømte reisingen av det amerikanske flagget på Suribachi-høyden. Istedenfor glede og stolthet følte jeg bare fortvilelse. De døde lå overalt. Det virket som om livet nesten ikke var verdt noe som helst. Det grusomme slaget holdt på helt til den 26. mars, da Iwo Jima omsider ble tatt, etter flere uker med endeløs nedslakting. For et blodbad! Til sammen var 26 000 amerikanere og japanere blitt drept på en øy som bare er cirka 20 kvadratkilometer stor!
Ettervirkningene
Det skulle ha vært en lykkelig tid da jeg ble dimittert fra marinen og ble gjenforent med familien. Men isteden kom nå det som hadde bygd seg opp inni meg, for en dag — en forferdelig tomhetsfølelse.
Det var flere spørsmål som hele tiden plaget meg. Hvis livet er så lite verdt, hva er da meningen med livet? Finnes det virkelig en Gud som bryr seg om oss? Kommer jeg til å bli forfulgt av det jeg har opplevd, resten av livet? Etter at jeg hadde giftet meg med Mary, hadde jeg fortsatt plagene mine. Jeg kunne ikke se for meg en lykkelig, varig framtid, bare krig og mer meningsløs nedslakting, helt til jorden og alt på den til slutt kom til å bli ødelagt.
Jeg finner løsningen
Kort tid etter at vi hadde giftet oss, fikk vi besøk av to av Jehovas vitner. Da fikk jeg anledning til å stille noen inngående spørsmål om krig, lidelser og meningen med livet. Jeg fikk raskt svar på spørsmålene mine ut fra Bibelen.
Ja, det finnes en kjærlig Gud som bryr seg om oss, og som snart skal bøte på all smerte og sorg. (Salme 83: 19; Åpenbaringen 21: 1—4) Nei, Gud godkjenner ikke kriger som blir utkjempet for at menneskelige, politiske mål skal bli nådd. (Salme 46: 10; Jesaja 2: 4; Johannes 18: 36) Nei, jorden kommer ikke til å bli ødelagt i en kjernefysisk katastrofe. Den blir stående for bestandig, som et paradisisk hjem for alle som oppfyller Guds krav. — Salme 37: 29, NW; Jesaja 45: 18, EN; Åpenbaringen 11: 17, 18.
Etter hvert som jeg studerte de oppmuntrende løftene i Bibelen nærmere, ble tomrommet inni meg fylt. Jeg fikk tillit til at Guds rike er det eneste realistiske middel til å innføre fred og sikkerhet på jorden. Guds krig, Harmageddon, vil til slutt fjerne alt det onde fra jorden. — Daniel 2: 21, 22; Matteus 6: 10; Åpenbaringen 16: 14—16.»
Sett ditt håp til Guds løfter
Andre bekrefter at det at de har fått lære om Guds hensikt med jorden og om grunnene til at han midlertidig har tillatt det onde, i betraktelig grad har hjulpet dem til å hanskes med ettervirkningene av krig.
Vi mener ikke med dette at det til sine tider kanskje ikke er nødvendig med medisinsk hjelp fra sakkyndige. Men et oppriktig håp som er basert på Guds pålitelige løfter i Bibelen, gir en virkelig en indre styrke som hjelper en til å holde ut alvorlige problemer.
Kanskje du ikke selv blir berørt av krigspåkjenninger. Men kanskje du kjenner noen som blir det. Hva kan du gjøre for å hjelpe? «Vær forståelsesfull overfor dem som har lidd på den måten, og oppmuntre dem,» sier Mary C—, som selv har hatt traumatiske opplevelser i krig. «Hjelp dem til å se framover og til å dvele ved Guds løfter, ikke ved tragedier fra fortiden.» Ja, vær tålmodig og medfølende. Ikke vær streng mot dem. Og prøv å hjelpe dem til å få et håp for framtiden.
Du lurer kanskje på hvordan det kan ha seg at en ny krig, Harmageddon, skal være løsningen for dem som lider av traumaer nettopp som følge av krig. Harmageddon, Guds krig mot alt det onde, vil være en krig uten uskyldige offer. Den vil ikke bryte prinsipper om rettferdighet og godhet. I denne krigen vil det bli ’kjempet rettferdig’, og bare de onde kommer til å dø. — Åpenbaringen 19: 11; Ordspråkene 2: 20—22.
Harmageddon-krigen vil ikke ha noen som helst forferdelige ettervirkninger. Den vil ikke medføre mareritt som stadig gjentar seg, eller andre psykiske sår. Guds nye verden vil oppfylle det profetiske bilde som blir tegnet i Jesaja 65: 17—19: «Ingen skal minnes det som var . . . Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik.»
Alle som har vært offer for dødbringende krig og vold, til og med de som er døde, vil ha gagn av denne krigen. (Salme 72: 4, 12—14; Johannes 5: 28, 29) Tenk på det — det fredens paradis som Gud opprinnelig hadde til hensikt skulle være på jorden, vil bli gjenopprettet!
«Dette håpet som Bibelen gir,» sa Bob Honis, «er nøkkelen til det å klare ettervirkningene av krig. Alle som lider av trauma som følge av krig, kan ha gagn av et slikt håp. Det er, som Bibelen sier, et ’anker for vår sjel’.» — Hebreerne 6: 19.
[Uthevet tekst på side 8]
’Det som hadde bygd seg opp inni meg, kom nå for en dag — en forferdelig tomhetsfølelse’
[Bilder på side 7]
På veien til Iwo Jima studerte vi modeller av øya
Honis øverst til høyre
[Rettigheter]
U.S. Marine Corps
[Bilde på side 9]
Bob og Mary Honis i dag