Et uromoment i musikkindustrien?

HØR nøye på musikken som kommer fra radioen, fra platene dine eller fra fjernsynet. Er det virkelige strengeinstrumenter du hører? Er det en virkelig blåserseksjon du lytter til?

Det blir gjort store teknologiske fremskritt innen musikken, og de lydene du hører, kommer kanskje slett ikke fra de instrumentene du tror. Det kan være at du lytter til en synthesizer. Mange musikere ser faktisk på synthesizeren som et uromoment i musikkindustrien. De føler at synthesizeren tar jobbene fra dem!

Hva er en synthesizer?

En synthesizer er et instrument som lager lyd elektronisk. Lydkarakteren kan forandres og kontrolleres av brukeren. Det spilles ofte på et klaviatur, og da er tangentene utformet som på et piano.

Synthesizeren har fått sitt navn fordi den produserer lyd ved å syntetisere eller kombinere ulike programmerte klanger. Noen synthesizere og keyboards har mulighet for digital «sampling», noe som betyr at man kan gjøre opptak av lyder og lagre dem i instrumentet og så gjengi dem i ønsket tonehøyde alt etter de tangentene som trykkes ned. Strengt tatt produseres ikke slike lyder ved syntetisering, men i denne artikkelen blir også slike keyboards omtalt som synthesizere.

Synthesizerne har eksistert i mange år. Men instrumentets popularitet steg voldsomt i 1970-årene, da det ble tatt i bruk i popmusikken for å innføre en ny «sound» som kunne konkurrere med den elektriske gitaren. Til å begynne med så det bare ut til å være en nyskapning som kunne lage noen interessante lydeffekter, men synthesizere kan faktisk ved hjelp av digital teknikk programmeres til å imitere og gjengi tradisjonelle instrumenters klangfarge.

Hvordan setter synthesizeren jobbene i fare?

Tenk deg at du er musiker og lever av å spille fiolin for plateselskaper som tar opp musikk som skal brukes i fjernsynet og i reklamefilmer og lignende. La oss si at det trengs en gruppe på 20 strykere til en forestående innspilling.

Den musikalske lederen ønsker å skjære ned på utgiftene, og istedenfor å engasjere en stor strykergruppe kan han engasjere bare seks fiolinister og én som spiller synthesizer, og få den samme fyldige lyden av strykere. På den måten har synthesizeren gjort 14 fiolinister arbeidsledige under den innspillingen, og du kan være blant dem som ikke får jobb. Hvis dette bare hender én gang, vil det kanskje ikke plage deg. Men hvis det blir en alminnelig tendens — og noen musikere føler at det allerede er blitt det — ser du da hvordan synthesizeren kan true hele ditt levebrød?

Kan synthesizeren kopiere et tradisjonelt instruments tone og klangfarge nøyaktig? Mike Comins, som er fiolinist og talsmann for en musikerforening (Recording Musicians Association), sier: «Vi har ofte lekt med tanken om at Georg Solti skulle komme ut på scenen i Orchestra Hall i Chicago, hvor bare han og en som spiller synthesizer, var til stede. Han ville heve armene, og denne fyren ville gjenskape lyden av Chicago symfoniorkester fullstendig . . . Det er en makaber spøk, for selv om synthesizeren ikke har erstattet et symfoniorkester i konsertsammenheng eller på plate, kommer den til å få teknisk mulighet til å gjøre det, og det er skremmende.»

Orkester på boks?

I 1984 spilte en musiker inn et platealbum med fyldig orkesterklang, og han kalte «orkestret» for «LSI Philharmonic».a «Orkestret» var faktisk en synthesizer. Komponisten brukte omkring 2000 timer i løpet av ett og et halvt år til å programmere en digital synthesizer for å kunne gjengi orkestrets lydbilde. Resultatet var forbausende bra. Bladet Keyboard kalte innspillingen «en av de mest bemerkelsesverdige syntetiske prestasjoner» og sa at «tanken om at et eneste tangentinstrument kan narre oss til å tro at det er Chicago symfoniorkester som spiller, er ingen umulig forestilling».

Innebærer denne kopieringen av lydbildet fra et orkester at tradisjonelle instrumenter snart blir avleggs? Ikke ifølge den ovennevnte komponisten. Han sier: «Jeg elsker orkestret . . . Jeg foretrekker fortsatt originalen!»

Mange musikere er enig i det. Noen mener at ingen synthesizer kan gjenskape andre instrumenters tone og klangfarge så nøyaktig at den vil kunne erstatte dem. Musikeren Walter Sear sier: «Den [syntetiserte] trompeten låter ikke som en trompet for en erfaren musiker. . . . Og et blåseinstruments frasering og artikulasjon er ikke naturlig for et tangentinstrument.» Men han er redd folk ikke er så kritiske når de lytter, og at de har lært å godta elektronisk lyd trass i at den «mangler de mindre ufullkommenheter som gjør akustiske instrumenter så interessante».

Synthesizeren har altså skapt stor strid innen den profesjonelle musikkindustrien. Men synthesizerens popularitet berører ikke bare profesjonelle musikere. Den berører også et velkjent instrument som du kanskje har hjemme.

De siste dager for pianoet?

Som følge av synthesizer-revolusjonen er selv pianoet blitt hardt utsatt. Pianofabrikker rapporterer at salget har gått ned, og mange velkjente pianoforhandlere har faktisk lagt ned forretningen. Men i den samme perioden har salget av synthesizere økt voldsomt.

Det er imidlertid ikke pianoklangen som er blitt upopulær. Eieren av et innspillingsstudio forklarer: «Folk vil avgjort ha pianoklang, men 99 av 100 klienter er ikke så nøye med hvordan de får den.» Mange foretrekker å bruke synthesizeren fordi den alltid holder seg riktig stemt, fordi den er lett transportabel, og fordi den i mange tilfelle ikke er så dyr i anskaffelse. Mange synthesizere blir faktisk solgt for under halvparten av det et piano koster.

Betyr dette at synthesizeren snart vil erstatte pianoet helt? Noen tviler på at det vil gå så langt. Produksjonssjef John Steinway sier: «Ikke noe vil noen gang erstatte den godt avstemte mekanismen i et tradisjonelt piano. Selv om de utretter utrolige ting på dette området, tror jeg aldri de vil kunne gi musikeren den slags kontroll som han eller hun kan få med et piano.»

Fra pianofabrikantens synspunkt er imidlertid saken klar: Pianosalget går dårlig, og folk foretrekker synthesizeren. Det kan være en forbigående trend. Det kan også være som bladet Keyboard sier, «at vi er vitne til begynnelsen til de siste dager for pianoet».

Gjentar historien seg?

Problemet er ikke nytt. Teknologisk fremgang har opp gjennom historien plutselig gjort mange dyktige fagfolk arbeidsledige. Og på grunn av synthesizeren begynner nå til og med noen profesjonelle musikere å frykte arbeidsledighet og en dyster framtid for sin karriere.

For dem som spiller synthesizere og er engasjert i produksjonen av dem, har teknologien åpnet dører som gir tilsynelatende ubegrensede muligheter. For dem som lever av å spille tradisjonelle instrumenter, utgjør synthesizeren et uromoment som kan koste dem jobben.

Så neste gang du hører musikk fra fjernsynet, radioen eller en platespiller, bør du høre godt etter og ikke la ørene bedra deg. Det kan være at du lytter til en synthesizer.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 14]

«Den [syntetiserte] trompeten låter ikke som en trompet for en erfaren musiker. . . . Og et blåseinstruments frasering og artikulasjon er ikke naturlig for et tangentinstrument.»