Hvor sunne er vi?

EN MILLIARD dollar om dagen! Det bruker folk i USA på helseomsorg. Vesttyskerne bruker over en femtedel av sitt bruttonasjonalprodukt, over 340 milliarder tyske mark i året, på å dekke sine helsemessige behov. Andre industriland bruker også store beløp på helse og sunnhet.

Det er ikke tvil om at gjennomsnittsinnbyggeren i disse landene blir mer og mer helsebevisst. Bøker og videokassetter som dreier seg om kosthold og ernæring og trimopplegg, står hele tiden høyt oppe på bestsellerlistene. Helsekost, vitaminer, treningstøy og trimutstyr er blitt big business. Og en forestiller seg ikke lenger en vellykket person som en kakse med sigar i munnen, men som en person med en velpleid og veltrenet kropp.

Ettersom sunnhet og helse blir viet så stor oppmerksomhet og interesse, kan vi spørre om vi virkelig er sunnere nå enn folk i tidligere generasjoner var. Har de store summene som blir brukt på legeregninger og helseomsorg, ført til fysisk velvære for oss alle sammen? Hvor sunne er vi egentlig?

Bildet av forholdene i dag

I motsetning til det vi kanskje skulle tro, viser meldinger fra både rike og fattige land verden over at bildet av forholdene i dag langtfra er et bilde av sunne mennesker. En rapport som er utarbeidet av Worldwatch Institute, sier om de ulike helsetilstandene verden over: «Selv om det er drastiske forskjeller mellom de rike og de fattiges helseomsorg, har de én ting felles: Både rike og fattige dør en unødvendig død. De rike dør av hjertesykdommer og kreft, mens de fattige dør av diaré, lungebetennelse og meslinger.»

Til tross for fremskrittene innen den medisinske forskning er hjertesykdommer og kreft fortsatt den store svøpen i de velstående landene. En melding i legetidsskriftet The New England Journal of Medicine lyder: «Vi ser ingen grunn til optimisme når det gjelder den generelle fremgang som er gjort i de senere år. Det er ingen grunn til å tro at kreft i det store og hele er i ferd med å bli mindre vanlig.» Når det gjelder den økende interesse for å holde seg i god form, gir dr. Michael McGinnis ved det amerikanske helse- og sosialdepartement denne gode beskrivelsen av situasjonen: «De aller fleste vet hvor viktig det er å holde seg i god form. Men de har ikke gjort noe med det selv. Amerikanerne er ikke i så god form som de tror.»

I den andre enden av skalaen «mangler en fjerdedel av verdens befolkning rent drikkevann og sanitært utstyr til fjerning av avfall fra mennesker,» heter det i rapporten fra Worldwatch Institute. «Som følge av det har sykdommer som har sammenheng med diaré, et epidemisk omfang i hele den tredje verden og er verdens viktigste årsak til spedbarnsdødelighet.» Hvert år koster diaré, lungebetennelse, meslinger, difteri, tuberkulose og andre sykdommer 15 millioner barn under fem år livet og hemmer den normale utviklingen av millioner av andre. Det som virkelig er ironisk ved det hele, er at eksperter mener at mye av dette lett kunne ha vært forhindret.

Selv om barn i industrilandene kanskje blir spart for slike tragedier, er det urovekkende tegn som tyder på at allmenntilstanden til dagens barn og unge heller blir dårligere enn bedre. London-avisen The Guardian skriver for eksempel under overskriften «Barn ’sunnere for 35 år siden’» at en undersøkelse som ble foretatt av det medisinske forskningsråd, har vist en «betydelig økning i antall sykehusinnleggelser av barn opptil fire år, en tredobling i antall astmatilfelle og en seksdoblet økning i eksem når det gjelder den nye generasjonen». Det ble også funnet store økninger når det gjaldt juvenil diabetes, overvekt, stress og psykiske lidelser.

Landsomfattende undersøkelser i USA har også vist at skolebarnas fysiske helsetilstand i dag ikke er som den bør være. «Det er den best bevarte hemmelighet i Amerika i dag — mangelen på god form hos de unge,» sier George Allen, formann i President’s Council on Physical Fitness and Sports. De siste tallene som dette rådet har offentliggjort, viser at 40 prosent av guttene og 70 prosent av jentene i alderen fra seks til 17 år ikke kan gjøre mer enn én armheving i bommen. Andre undersøkelser viste at tenåringer i dag har høyt blodtrykk, har helsefarlige mengder av blodkolesterol og kroppsfett, for ikke å snakke om alvorlige følelsesmessige problemer og problemer i forbindelse med narkotika- og alkoholmisbruk.

Når vi ser framover

De fleste av oss er klar over at vår helsetilstand gjennom livet til en viss grad er avhengig av helsetilstanden i barndommen. Det er derfor ikke overraskende at George Allen sa: «Det jeg er bekymret over, er at hvis du ikke får de unge til å lære seg å holde seg i form nå, lærer de det aldri som voksne.» Det samme er tilfellet i utviklingslandene, bortsett fra at der er det mange barn som ikke får anledning til å utvikle seg til sunne og friske voksne.

Selv om problemene er foruroligende, er de ikke uovervinnelige. Uansett hvor du bor, er det noe du som enkeltperson kan gjøre med din helse og din families helse. Men mye av det er avhengig av hvordan du ser på helsen og deg selv. Vi kan spørre: Hva er helse? Hva kan du gjøre for å bevare en god helse? Disse spørsmålene skal vi ta for oss i de neste artiklene.