Hva er helse?
HAR en person god helse bare fordi han ikke føler seg syk? Hvor ofte har du ikke hørt om noen som tilsynelatende var friske og raske, men som plutselig døde av en eller annen uventet årsak? Meldinger viser at nærmere en femtedel av dem som dør av hjertesykdommer hvert år, ikke viste det minste tegn til at noe var galt fatt med dem. Det er tydelig at det at en føler seg bra, ikke er noen garanti for at en har god helse.
Ta for eksempel en 22 år gammel basketballspiller. Etter alle de vanlige normene å dømme ville han ha blitt betraktet som en sunn person som var i sin beste alder. Men en kveld døde han — helt plutselig. Det viste seg at dødsårsaken var en overdose narkotika. Han var i fysisk toppform, men levde han et sunt liv? Det kan man neppe si.
Å ha god helse innebærer altså mer enn bare at en ikke er syk. Arv og miljø spiller selvfølgelig inn, men under normale omstendigheter er det kanskje vår livsstil som er den enkeltfaktor som har størst betydning for helsen vår. Hva vi spiser og drikker, hvor aktive vi er, hvor mye hvile vi får, hvordan vi reagerer på stress, og en rekke andre personlige vaner vil enten være bra for helsen eller skade den. Helsen vår er derfor i høy grad hva vi gjør den til. Det bibelske prinsippet om at «det et menneske sår, skal det også høste», gjelder også vår fysiske helse. — Galaterne 6: 7.
Helse og livsstil
Det er en kjent sak at i mange store japanske bedrifter gjennomgår de ansatte strenge trimrutiner hver dag. Hva fører det til? «Det er et betydelig statistisk materiale som underbygger det syn at japanske arbeidere er verdens sunneste,» sier nyhetsbladet Asiaweek. Rapporten påpeker på den annen side at i Japan «er kreft grovt regnet årsak til ett av fire dødsfall; hjerteanfall og slag ett av fem og åndedrettsforstyrrelser ett av tolv. Hver 52. mann tar livet av seg (blant kvinner er det én av 70 som begår selvmord)».
Er disse uttalelsene selvmotsigende? Egentlig ikke, når vi undersøker kjensgjerningene. Førti prosent av alle voksne japanere røyker til sammen 300 milliarder sigaretter i året, så Japan har det nest høyeste sigarettforbruk pr. innbygger i hele verden (etter Hellas). Dessuten drikker japanske menn åtte milliarder flasker øl i året og 1,5 milliarder liter sake, japansk risbrennevin. Det tilsvarer cirka en halv liter ren alkohol pr. mann pr. uke. Det ville virkelig være overraskende om slike skadelige vaner ikke hadde en tydelig innvirkning på folks helse.
En kan kanskje innvende at japanerne tross alt har den høyeste forventede levealder av alle, og at deres tobakks- og alkoholforbruk er lavere enn enkelte andres forbruk, men slike sammenligninger er egentlig meningsløse. Virkeligheten er at folk dør en for tidlig og unødvendig død. Japanerne virker kanskje sunnere enn andre, men er de egentlig sunne?
Vi ser altså tydelig at helsen vår gjenspeiler livsstilen vår og de daglige vanene våre. God helse innebærer et likevektig liv som fører til fysisk, mentalt, følelsesmessig og sosialt velvære, og som setter oss i stand til å hamle opp med det miljøet vi lever i, og få rimelig glede og tilfredshet ut av våre daglige gjøremål. Hva kan vi gjøre for å oppnå dette?
[Uthevet tekst på side 6]
Arv og miljø spiller inn, men vår livsstil er kanskje den enkeltfaktor som har størst betydning for helsen vår
[Bilde på side 5]
En person ser kanskje sunn og frisk ut, men skinnet kan bedra