«Så solid som klippen Gibraltar»

Klippen Gibraltar ser virkelig solid ut der den rager 426 meter opp over det varme, blå Middelhavet. På en klar dag kan en med letthet se denne klippen fra Marokko på den andre siden av Middelhavet og på mange kilometers avstand i Sør-Spania.

Gibraltars historie går så langt tilbake som til den tiden da oldtidens sjøfarere, som mente at jorden var flat, trodde at det å seile gjennom Gibraltarstredet ville føre dem til verdens ende og ned i avgrunnens dyp. Gibraltar ble også betraktet som en av Herkules’ søyler; den andre var Ablya (nå Monte del Hacko) ved Ceuta på den afrikanske kyst på andre siden av stredet. Ifølge myten hadde guden Herkules skilt de to fjellene fra hverandre.

Byen Gibraltar skylder araberne sin eksistens. De kom fra Nord-Afrika i det åttende århundre etter Kristus og grunnla senere byen i 1160. Navnet Gibraltar kommer fra det arabiske navnet Jabal al-Tarik eller Tariks fjell. Ṭāriq ibn Ziyād var en arabisk hærfører som beseiret den siste gotiske kongen i 711 e.Kr.

Spanjerne erobret Gibraltar i 1462, men måtte overgi området til britene i 1704. I dag er Gibraltar en av de siste utpostene i det tidligere britiske imperium. Men klippen Gibraltar er fortsatt et symbol på noe solid og varig.

I Gibraltar er det to menigheter (en engelsk og en spansk) med omkring 120 Jehovas vitner, som forkynner løftet om Guds rikes styre for dem som bor der, et løfte som er enda mer solid enn selve klippen! — Titus 1: 1, 2; Hebreerne 6: 17—19.