Den store variasjonen i dinosaurenes form og størrelse

AV ALLE de livsformer som nå er utryddet, er det kanskje dinosaurene som aller mest har satt fantasien i sving hos menneskene. Man forestiller seg ofte dinosaurene som store og skremmende. Da det først ble satt navn på dem ut fra de greske ordene som betyr «skrekkøgle», tenkte man seg at de var fryktinngytende store, ettersom de dinosaurfossilene man kjente da, var store.

Noen former av dinosaurer var gigantiske og må ha sett skremmende ut — de veide sannsynligvis over ti ganger så mye som en stor afrikansk elefant. I årenes løp har paleontologene imidlertid avdekket knokler av mange mindre dinosaurer. Noen er på størrelse med et esel, og noen er ikke stort større enn en høne. La oss se litt nærmere på noen av disse fascinerende forhistoriske krypdyrene.

Flygende krypdyr

En interessant type av forhistoriske krypdyr er pterosaurene («vingeøglene»), som omfatter Pterodactylus («vingefinger»). Men disse var ikke dinosaurer, og de var heller ikke fugler. De var flygende krypdyr og blir klassifisert sammen med andre krypdyr, i likhet med dinosaurene og krokodillene. Noen av dem hadde et vingespenn på åtte meter. En som ble funnet i Texas i 1975, viser at noen hadde et vingespenn på over 15 meter. Dette er kanskje de største dyrene som noen gang har kunnet fly.

Selv om pterosaurene hadde krypdyrenes tenner, hodeskalle, bekken og bakben, lignet de slett ikke på dinosaurene. Og selv om de kunne se ut som fugler med stive, aerodynamiske vinger, var de svært annerledes enn dem. I likhet med fuglene hadde pterosaurene hule knokler og få fleksible ledd i vingene og anklene. Men på en fuglevinge er det fjær, og ikke en membran, slik som hos pterosaurene. Og den fjerde fingeren på pterosaurenes forlemmer var forlenget for å kunne holde vingemembranen utspent. Hos fuglene er det hovedsakelig den andre fingeren som bærer vingen.

Ornitischiene

Ornitischiene («med fuglebekken») var den ene av de to hovedgruppene, ordenene, av dinosaurer. De er inndelt etter oppbygningen av bekkenet. De som tilhører denne kategorien, hadde et bekkenparti som ligner fuglenes, men som naturligvis var mye større. Noen av disse dyrene var små, andre kjempemessige. Iguanodon kunne bli ni meter lang. Skjeletter av forskjellige former av Hadrosaurus viser at disse hadde en andenebblignende kjeve med mange tenner. De var tydeligvis bipede, det vil si at de gikk eller løp på to ben. Noen av dem kunne bli hele ti meter lange.

Stegosaurus var en gruppe av ornitischiene som hadde rader av store benplater langsetter ryggen. De gikk på alle fire og var omkring seks meter lange og to og en halv meter høye ved hoftepartiet. I den senere tid har man tenkt seg at benplatene ikke bare tjente som beskyttelse, men også som en del av et kjølesystem for kroppen. Bakbena var kjempestore og tunge, mens forbena var mindre, slik at det lille hodet bare var like over bakken. I enden av halen satt det lange benpigger.

Enda en gruppe av ornitischiene var Ceratops, dinosaurer med horn. De var vanlige over hele verden. De kunne være fra to til åtte meter lange. Disse «panservognene» hadde en stor forlengelse av hodeskallen som dannet et karakteristisk nakkeskjold, og var for øvrig ikke så ulike det afrikanske neshornet. En trehornet utgave, Triceratops, var vanlig i dinosaurverdenen. De to hornene over øynene kunne bli nesten en meter lange. Det er blitt funnet mange fossiler av Triceratops i Red Deer River-dalen i Alberta.

Saurischiene — kjempene blant dinosaurene

Den andre ordenen av dinosaurer er kjent som saurischiene («med øglebekken»). De hadde en bekkenbygning som ligner øglenes, men igjen naturligvis i mye større målestokk. De svarer til den vanlige oppfatningen av dinosaurene som store og fryktinngytende dyr. Blant disse var Apatosaurus (tidligere kalt Brontosaurus), en planteetende dinosaur som gikk på alle fire. Den kunne bli over 20 meter lang og veide anslagsvis 30 tonn. Disse dinosaurene er blitt funnet i Nord-Amerika og Europa.

Den like store Diplodocus var mer slangelignende med sin lange hals og hale, men den hadde ben. Den er den lengste dinosauren en kjenner til, med sine omkring 27 meter, men den veide noe mindre enn Apatosaurus. Diplodocus hadde neseborene øverst på hodet, slik at den kunne ha det meste av hodet under vann. Disse dinosaurene er blitt funnet i Nord-Amerika.

Videre har vi Brachiosaurus. Et skjelett som er blitt funnet i Tanzania, målte 21 meter. Det er anslått at noen individer veide over 85 tonn. De var 12 meter høye og hadde en kropp som skrånet nedover mot halen, omtrent som hos sjiraffen.

I 1985 ble det avdekket fossiler av en ryggsøyle av helt uvanlig størrelse i New Mexico i USA. Kuratoren ved New Mexico naturhistoriske museum kalte dyret Seismosaurus. Det ble anslått til å være omkring 30 meter langt og til å veie kanskje 100 tonn!

Den lite hyggelig utseende Tyrannosaurus rex («kongetyrannøgle») var omkring tre meter høy ved hoftepartiet. I stående stilling kunne den være cirka seks meter høy. Den var omkring 12 meter lang. Hodet var opptil 120 centimeter langt, og den store munnen var forsynt med mange 15 centimeter lange kjegleformede tenner. Bakbena var kjempestore, mens forbena var svært små. Kroppen løp ut i en diger, øglelignende hale. Man tror nå at Tyrannosaurus ikke gikk oppreist, men i stedet holdt kroppen vannrett og balanserte kroppsvekten ved hjelp av den lange halen.

Noe skjedde

Det går klart fram av fossilmaterialet at dinosaurene var alminnelig utbredt over hele jorden i et fortidslandskap som for lengst er borte. Men disse forunderlige skapningene opphørte å eksistere sammen med talløse andre dyre- og plantearter. Paleontologen D. A. Russell sier følgende om når dette skjedde: «De metoder vi nå har for å foreta målinger av noe som fant sted for så lenge siden, er dessverre relativt upresise.»

Hva skjedde med dinosaurene? Hvilken betydning har det at de plutselig kom til syne og forsvant igjen like plutselig? Kan dinosaurene reise tvil med hensyn til noen av hovedprinsippene i Darwins evolusjonsteori? Vi skal se nærmere på disse spørsmålene i den neste artikkelen.

[Illustrasjon på sidene 8 og 9]

(Se den trykte publikasjonen)

9 meter

6 meter

3 meter