Vi betrakter verden
HELSETILSTANDEN I VERDEN
Tjue prosent av verdens befolkning — omkring en milliard mennesker — har alvorlige helseproblemer, ifølge en rapport om verdens helsetilstand fra WHO (Verdens helseorganisasjon). De alvorligste er barnesykdommer, infeksjoner i åndedrettsorganene, sykdommer som har sammenheng med diaré, seksuelt overførte sykdommer (deriblant AIDS), tuberkulose, schistosomiasis og malaria. Det sies at de største helseproblemene er i de afrikanske landene sør for Sahara, hvor 160 millioner mennesker er rammet av AIDS, parasittsykdommer, malaria og andre sykdommer; og i Sør- og Øst-Asia, hvor 40 prosent av befolkningen, omkring 500 millioner, lider av sykdom og underernæring. Mange kommer inn i en ond sirkel hvor fattigdom medfører sykdom, som i sin tur fører til økt fattigdom og mer sykdom. I de fattigere landene blir det årlig brukt gjennomsnittlig mindre enn 35 kroner pr. person på helsetiltak. Ifølge dr. Hiroshi Nakajima, generaldirektøren i WHO, ville en ved å øke dette beløpet med bare 14 kroner pr. person kunne forebygge de fleste sykdommene ved vaksinasjon eller helbrede dem med medikamenter.
PAVEN STØTTER GALILEI
«Pave Johannes Paul II har erkjent at det var ’uklokt’ av den romersk-katolske kirke å fordømme Galilei fordi han hevdet at jorden ikke er universets midtpunkt,» melder bladet The Christian Century. Kirken fordømte Galilei i 1633 fordi han forsvarte det kopernikanske syn at solen og ikke jorden er universets midtpunkt. Om enn noe sent, i 1979, oppnevnte paven en kommisjon som skulle undersøke saken. Dens første rapport, som kom i 1984, sa at Galilei med urette var blitt fordømt. Under en tale som paven holdt i Pisa, der vitenskapsmannen var født og foretok sine berømte gravitasjonseksperimenter, erkjente han at Galileis arbeid var «et helt vesentlig skritt i forskningens metodelære . . . og på veien mot forståelsen av naturens verden».
GODE AVGJØRELSER
Når treffer du dine beste avgjørelser — når du står, eller når du sitter? En undersøkelse som ble foretatt av Sør-California universitet, viste at «folk under press treffer vanskelige avgjørelser omkring 20 prosent raskere hvis de står, enn hvis de sitter,» melder bladet American Health. Undersøkelsen gikk ut på at en rekke spørsmål plutselig kom til syne på en dataskjerm, og personene skulle først svare mens de satt, og deretter mens de stod. De beste resultatene ble oppnådd stående. De som var eldre og levde et mer stillesittende liv, gjorde størst fremskritt når de stod. Dette er ikke overraskende, ettersom hjertefrekvensen øker med cirka ti slag i minuttet når en står, noe som stimulerer «de områdene i hjernen som styrer årvåkenheten». Kontorfolk som har stillesittende arbeid, anbefales å reise seg opp og strekke seg med jevne mellomrom i løpet av arbeidsdagen.
AIDS VIA BLOD
Hele 40 prosent av dem som har fått AIDS i Sovjetunionen, har pådratt seg viruset gjennom infisert blod, melder avisen The Toronto Star. Valentin Pokrovsky, lederen for det sovjetiske akademi for medisinsk forskning, kaller situasjonen «ytterst alarmerende» og innrømmer: «En uakseptabelt stor prosentdel av AIDS-tilfellene skyldes at viruset blir overført via blod under operasjoner.» I de sørlige byene Elista og Volgograd er AIDS-tilfelle blitt sporet tilbake til infiserte nåler som er blitt brukt på sykehus. Minst 81 barn er blitt smittet med viruset der.
JORDBRUK PÅ NATURLIG VIS
«Det nasjonale vitenskapsakademi [i USA] har funnet at bønder som bruker lite eller ikke noe kjemikalier i jorddyrkingen, kan være like produktive som dem som bruker plantevernmidler og kunstgjødsel,» melder The New York Times. «Undersøkelsen, som er foretatt av landets fremste gruppe av forskere, er kanskje den viktigste bekreftelse på at det gir vellykkede resultater å følge dyrkingsmetoder hvor det brukes biologisk vekselvirkning istedenfor kjemikalier.» Inntil nylig var bøndene blitt lært opp til å bruke rikelig med kunstgjødsel og plantevernmidler for å få så store avlinger som mulig, og naturlige dyrkingsmetoder ble betraktet som dårligere. Men etter hvert som insekter og ugress ble motstandsdyktig mot kjemikaliene, gjorde bøndene større bruk av kjemikalier, og dermed ble helsefaren større for mennesker. Undersøkelsen viste at bøndene ofte kunne øke produksjonen og redusere kostnadene og dessuten bevare miljøet hvis de drev vekselbruk og brukte et system med variasjon i avlinger og husdyrhold. De naturlige prosessene krevde imidlertid mer arbeid.
NY NARKOTIKATRUSSEL
«Mens USA fortsatt kjemper med kokainvarianten crack, har det dukket opp et enda frykteligere narkotikum: ’ice’,» sier bladet Time. I likhet med crack er det ikke et nytt narkotikum. Det er en variant av krystallisert metamfetamin som kan røykes, og som siden 1960-årene har vært kjent som speed. I likhet med crack er det vanedannende og medfører også alvorlig depresjon, paranoia og krampetrekninger. Men mens rusen fra crack varer i mindre enn 30 minutter, varer rusen fra ice i åtte timer eller lenger. Ice er allerede blitt det største narkotikaproblemet på Hawaii, og «det begynner å slå igjennom over hele USA,» sier Time.
MIKROBØLGEOVNER I SØKELYSET
Mat som blir satt inn i mikrobølgeovner, blir bombardert med høyenergistråler som omdanner vannmolekylene i maten til damp, slik at maten blir fort oppvarmet. Bedre sikkerhetsforskrifter og bedre utforming av ovnene har redusert risikoen for strålingslekkasje. «Likevel er det sikkerhetsproblemer forbundet med mikrobølgeovner som ikke er aktuelle i forbindelse med vanlige ovner,» står det i en artikkel i The New York Times. Ett spørsmål er hvorvidt maten alltid blir så grundig kokt at de skadelige organismene som kanskje er i den, blir drept, for eksempel trikiner i svinekjøtt og salmonella i høns. Problemet består delvis i at mikrobølgeovner varmer opp maten ujevnt, slik at noen deler av den blir for lite kokt, mens andre deler blir godt kokt, og i at luften i ovnen kan være for kjølig til at organismer på matens overflate blir drept. Et annet spørsmål er hvorvidt det er trygt å bruke plast i slike ovner, ettersom det mykningsmidlet som blir brukt i noe emballasje, kan vandre over i maten, særlig hvis plasten hviler på den. Det hevdes at de fleste problemene kan løses hvis retningslinjene for tilberedningen blir fulgt nøye.
SPRAYBOKS SOM IKKE BRYTER NED OZONLAGET
En oppfinner på øya Tasmania, en av Australias delstater, har fremstilt en sprayboks som verken bruker klorfluorkarboner eller hydrokarboner, to stoffer som er skadelig for jordens ozonlag. Den bruker isteden nitrogen, en gass som utgjør fire femtedeler av atmosfæren. I tillegg til at nitrogen er lett tilgjengelig, er kostnadene ved bruken av nitrogen lave, og etter bruk vender gassen tilbake til atmosfæren uten å gjøre noen skade. Man hadde tidligere utelukket nitrogen som drivmiddel i aerosolbokser, for hvis man fylte boksene med tilstrekkelige mengder av gassen, ville man måtte forsterke dem så mye at det ville bli dyrt. Avisen The Australian melder at oppfinneren løste dette problemet ved å bruke en liten gassylinder som er forbundet med en spesiallaget ventil inni boksen. Boksen har bare én bevegelig del, kan ikke brenne eller eksplodere og sies å være i samsvar med alle lands aerosolforskrifter. Det ventes at den kommer på markedet innen begynnelsen av neste år.
JORDSKJELVSYNDROM
Jordskjelv forårsaker stress for både mennesker og dyr. I fjor sommer, da flere tusen større og mindre rystelser rammet Ito i Japan, begynte mange å klage over fordøyelsesbesvær, diaré og spesielt søvnløshet. Legene «kvidde seg for å ordinere en full dose av beroligende midler, av frykt for at pasientene ikke skulle våkne hvis det skulle komme en ny serie med rystelser,» skrev The Daily Yomiuri. Dyrleger i Ito meldte at kjæledyr i byen også led av jordskjelvsyndrom: tørr pels, røyting, kløe, oppkast, tap av matlysten, feber og mangel på energi — alt sammen symptomer på stress.
FORTEGNELSE OVER VERDENS VILLMARK
Hvor mye av verden er fortsatt villmark, forholdsvis uberørt av mennesker? Grovt regnet en tredjedel av jordens landmasse — omkring 48 millioner kvadratkilometer — sier J. Michael McCloskey, som driver med miljøpolitisk analyse, og geografen Heather Spalding. De har forsket på dette i 18 måneder og har nøye studert flykart. «De så bort fra områder hvor det var veier, bosetninger, bygninger, lufthavner, jernbaner, rørledninger, kraftlinjer, dammer, reservoarer og oljebrønner,» sier bladet Science News. Og de «begrenset sin beregning til landområder som var på minst 400 000 hektar». Øverst på listen står Antarktis, med total villmark. Deretter kommer Nord-Amerika (37,5 prosent); Sovjetunionen (33,6 prosent); Australasia, som innbefatter øyene i den sørvestlige delen av Stillehavet (27,9 prosent); Afrika (27,5 prosent); Sør-Amerika (20,8 prosent); Asia (13,6 prosent); og Europa (2,8 prosent). Mindre enn 20 prosent av verdens villmarksområder er ved lov beskyttet mot utnyttelse.