Hvem er det som dreper regnskogene?

DETTE spørsmålet blir ofte besvart ved at man skylder på de fattige i verden. Bøndene i tropelandene har i århundrer drevet svebruk. De feller et stykke skog og svir det av. Enten like før eller like etter at de svir av skogen, planter, sår eller setter de det de skal dyrke. Asken fra skogen sørger for næringsstoffer.

Denne jordbruksmetoden avdekket for lenge siden en overraskende sannhet om tropiske regnskoger. Omkring 95 prosent av disse skogene vokser på svært fattig jord. Skogen resirkulerer næringsstoffer så raskt at de for det meste er inni trærne og vegetasjonen godt over bakken, i sikkerhet for regnet, som ville ha skylt dem ut av jorden. Regnskogen er derfor fullstendig tilpasset sitt miljø. Nyheten er ikke like god for bonden.

De fattiges vanskelige situasjon

Altfor snart fører regnet bort de næringsstoffene som kommer fra asken fra den brente skogen. Litt etter litt blir jordbruket et mareritt. En fattig bonde i Bolivia forteller: «Det første året hogde jeg trærne og brente dem. Og kornet vokste seg høyt og fint i asken, og vi trodde alle at vi endelig hadde klart det. . . . Men siden den gang har det gått dårlig. Jorden blir mer og mer tørr, og det er bare ugress som vil vokse der. . . . Og skadedyrene? Jeg har aldri sett så mange forskjellige slag. . . . Det er så godt som ute med oss.»

Før i tiden ville en bonde simpelthen felle nye stykker med skog og la det gamle jordstykket ligge brakk. Når skogen hadde vokst opp igjen på tidligere jordstykker, kunne den felles igjen. Men for at denne prosessen skal virke, må de stykkene som blir ryddet, være omgitt av den opprinnelige skogen, slik at insekter, fugler og dyr kan spre frøene og bestøve de nye ungtrærne. Dette tar tid.

Befolkningseksplosjonen har også forandret situasjonen. Etter hvert som bøndene trenger seg sammen, blir de periodene da jorden ligger brakk, kortere og kortere. Ofte piner omstreifende bønder ut jorden sin i løpet av få år og flytter videre inn i skogen og brenner en stor del av den.

En annen faktor som forverrer situasjonen, er at omkring to tredjedeler av befolkningen i utviklingslandene er avhengig av ved som brensel til matlaging og oppvarming. Over en milliard mennesker kan bare få det brensel de trenger, ved å hogge trær. Denne hogsten skjer fortere enn det for tiden er mulig å erstatte det som går tapt, med nye trær.

Dypere årsaker

Det er lett å legge skylden på de fattige. Men som økologene James D. Nations og Daniel I. Komer uttrykker det, er det det samme som å si at «soldater har skylden for kriger». De tilføyer: «De er bare brikker i en generals spill. For å forstå nybyggernes rolle i avskogingen må en spørre hvorfor disse familiene i det hele tatt går inn i regnskogen. Svaret er enkelt: fordi de ikke har noen jord andre steder.»

I ett tropeland eier bare to prosent av jordeierne omkring 72 prosent av jorden. Rundt 83 prosent av bondefamiliene har ikke nok jord å livnære seg med eller har ingen jord i det hele tatt. Dette mønstret gjentar seg i forskjellig grad verden over. Enorme landområder i privat eie blir ikke brukt til dyrking av mat til lokalbefolkningen, men til dyrking av produkter som skal eksporteres og selges til de velstående nasjonene i de tempererte sonene.

Skogindustrien er en annen berømt synder. Foruten den direkte skade tømmerhogsten påfører skogen, gjør den også regnskogen mer sårbar for branner — og for mennesker. Tømmerveier som bulldosere lager gjennom urskogen, baner veien for skarer av omstreifende bønder som trenger inn i skogen.

Og når gårdsdriften ikke går, som den så ofte ikke gjør, kjøper kvegoppdrettere opp jorden og gjør den om til beite. Dette gjelder spesielt i Sør- og Mellom-Amerika. Det meste av kjøttet blir eksportert til mer velstående nasjoner. En huskatt i USA spiser gjennomsnittlig mer storfekjøtt i året enn en innbygger i Mellom-Amerika.

Til syvende og sist er det industrilandene som finansierer de tropiske regnskogenes død — for å tilfredsstille sin egen, glupende appetitt. Både de eksotiske, tropiske tresortene, de landbruksproduktene og det kjøttet de ivrig kjøper av tropelandene, krever at skog fjernes eller forringes. Amerikanernes og europeernes begjær etter kokain har ført til at hundretusener mål regnskog i Peru er blitt ryddet for at det isteden skal kunne dyrkes innbringende kokaplanter.

Fordeler som likevel ikke er fordeler

Mange regjeringer virker aktivt til fremme for avskoging. De gir kvegoppdrettere, trelastfirmaer og jordbrukere som produserer varer til eksport, skattelettelser. Noen nasjoner gir en bonde et jordstykke hvis han «forbedrer» det ved å rydde det for skog. Ett land i Sørøst-Asia har transportert millioner av nybyggere til sine fjerne regnskoger.

En slik politikk blir forsvart med at man bruker skogene til gagn for de fattige eller for å få sving på økonomien. Men som kritikerne ser det, er selv disse kortsiktige fordelene illusoriske. Det kan for eksempel være at jord som var ugjestmild mot bondens avling, ikke er vennligere mot kvegoppdretterens storfe. Kvegfarmene blir vanligvis forlatt etter ti år.

Ofte går det ikke bedre med skogindustrien heller. Når man trekker tropisk hardved ut av skogen uten å tenke på framtiden, blir skogene fort mindre. Verdensbanken anslår at over 20 av de 33 landene som for tiden eksporterer sine tropiske tresorter, kommer til å slippe opp for dem innen ti år. Avskogingen i Thailand ble så alvorlig at myndighetene måtte forby all hogst. Det er anslått at Filippinene vil ha mistet all skog innen midten av 1990-årene.

Men den bitreste ironi er at undersøkelser har vist at et stykke regnskog kan gi større inntekt når det får stå urørt og produktene — for eksempel frukt og gummi — blir høstet. Ja, det kan gi mer penger enn om det samme stykket ble dyrket, brukt til beite eller hogd for at tømmeret skal selges. Likevel fortsetter ødeleggelsen.

Jordkloden kan ikke holde liv i denne behandlingen i det uendelige. Som boken Saving the Tropical Forests uttrykker det: «Hvis vi fortsetter den nåværende ødeleggelsen, er ikke spørsmålet om regnskogen vil forsvinne, men når.» Men ville det egentlig være så ille om alle regnskogene ble ødelagt?

[Bilde på side 7]

Årsaker til avskoging

Flom forårsaket av demninger

Tømmerhogst

Kvegavl

Svebruk