Hvorfor redde regnskogene?

EN FOLKEMENGDE ser på en fotballkamp og heier vilt. De skulle ønske kampen varte evig. Men de fortsetter å skyte spillerne. Den ene etter den andre blir båret død ut av banen. Folkemengden blir rasende når spillet etter hvert ebber ut.

Det forholder seg på omtrent samme måte når det gjelder avskogingen. Menneskene gleder seg over skogene og er i virkeligheten avhengige av dem. Men de fortsetter å drepe dem som tilsvarer fotballspillerne: de enkelte plante- og dyreartene, som med sitt innviklede samspill er det som holder skogen i live. Men dette er mer enn et spill. Avskogingen gjelder deg. Den berører din livskvalitet, selv om du aldri har sett en regnskog.

Noen sier at regnskogenes største aktivum er deres enorme mangfold av liv. En halv kvadratkilometer regnskog i Malaysia kan ha omkring 835 tresorter, flere enn i USA og Canada til sammen.

Men dette frodige livet, som utgjør et sammensatt hele, er skjørt. En forsker sammenlignet de enkelte artene med naglene på et fly. Jo flere nagler som spretter ut, jo mer begynner de andre å svikte under den økte belastningen. Hvis denne sammenligningen er brukbar, er vår planet et «fly» i vanskeligheter. Noen anslår at etter hvert som regnskogene minker, går 10 000 plante- og dyrearter tapt hvert år. De anslår også at artene utryddes omkring 400 ganger så raskt nå som noen gang tidligere i jordens historie.

Forskerne beklager seg over at så mye kunnskap går tapt når mangfoldet blir så redusert. De sier det er som å brenne et bibliotek før man har lest bøkene. Men det er også mer håndgripelige tap. For eksempel er omkring 25 prosent av de medisinene som blir foreskrevet av leger i USA, basert på planter som vokser i tropiske skoger. Én slik medisin førte til at antall barn med leukemi som erfarte at symptomene ble borte eller mindre merkbare, økte fra 20 prosent i 1960-årene til 80 prosent i 1985. Ifølge Verdens Naturfond utgjør derfor regnskogene «et enormt apotek». Og utallige planter er ennå ikke oppdaget, for ikke å snakke om undersøkt med tanke på mulig medisinsk bruk.

Det er dessuten få av oss som er klar over hvor mange av våre matvarer som kommer fra planter som opprinnelig ble funnet i regnskogene. (Se rammen på side 11.) Den dag i dag samler forskere gener fra de hardføre varieteter av disse plantene som vokser i skogen, og bruker dem for å øke motstandskraften mot sykdommer i deres mer skjøre etterkommere, dem som blir dyrket. Forskere har reddet avlinger til en verdi av milliarder av kroner på den måten.

En annen ting er at vi ikke vet hvilke næringsmidler regnskogen kan by på, som fortsatt kan vise seg å bli populære verden over. De fleste nordamerikanere vet ikke at deres forfedre for bare 100 år siden betraktet bananer som merkelige, eksotiske frukter. De betalte to dollar stykket for bananene, som var pakket inn hver for seg.

Det globale bildet

Til syvende og sist er det menneskene selv som blir offer for avskogingen. Virkningene på det globale miljø viser seg som krusninger på overflaten til de omgir verden på alle kanter. Hvordan? La oss kaste et blikk på den typiske regnskogen igjen. Som navnet antyder, er regn det karakteristiske trekket ved den. Det kan falle over 200 millimeter regn på én dag, over ni meter på et år! Regnskogen er perfekt skikket til å hanskes med disse voldsomme regnskyllene.

Løvtaket tar av for dråpene, slik at de ikke kan skylle bort jorden. Mange blad er utstyrt med forlengede ender, eller dryppespisser, som bryter i stykker de tunge dråpene. Styrtregnet blir dermed redusert til en jevn drypping, og dråpene faller mykere på bakken under. Spissene på bladene gjør også at vannet fortere renner av, slik at bladenes transpirasjon, fordamping av vann, kan øke og mer fuktighet vende tilbake til atmosfæren. Rotsystemene suger opp 95 prosent av det vannet som når skogbunnen. Skogen som en helhet absorberer regnet som en gigantisk svamp og frigjør det deretter langsomt.

Men når skogen er borte, faller regnet rett og hardt ned på den ubeskyttede jorden og fører den bort i tonnevis. I Elfenbeinskysten i Vest-Afrika mister for eksempel et hektar tropisk regnskog som står i en slak bakke, bare omkring tre hundredeler av et tonn jord i året. Et like stort område som er blitt avskoget og blir dyrket, mister derimot 90 tonn jord i året, mens et hektar bar bakke mister 138 tonn.

Den slags tap av jord gjør mer enn å ødelegge grunnen slik at den ikke kan brukes til jordbruk eller beite. Ironisk nok blir demninger, som er årsak til at kolossale områder blir avskoget, også ødelagt av det. Elver fra avskogede områder fører med seg slam som raskt hoper seg opp i demningene og tetter dem til, så de blir ubrukbare. Kystområder og gyteplasser blir også tilstoppet av de store mengdene med slam.

Virkningene på regn- og værmønstrene er enda mer katastrofale. Elver som renner ut fra tropiske regnskoger, er vanligvis fulle året rundt. Men uten skog som regulerer strømmen av vann ut i elvene, går de over sine bredder når det plutselig kommer regn, og så løper de tørre. Det oppstår en syklus av flom og tørke. Regnmønstrene kan bli berørt i en omkrets av flere tusen kilometer, ettersom en regnskog ved transpirasjon bidrar til så mye som halvparten av fuktigheten i den lokale atmosfære. Avskogingen kan derfor ha bidratt til både oversvømmelsene i Bangladesh og tørkekatastrofene i Etiopia, som har kostet så mange mennesker livet det siste tiåret.

Men det kan også være at avskogingen berører klimaet over hele jorden. Regnskogene er blitt kalt jordens grønne lunge fordi de opptar karbondioksid fra luften og bruker karbonet for å danne stammer, grener og bark. Når en skog blir brent ned, blir alt dette karbonet dumpet ut i atmosfæren. Problemet er at menneskene dumper så mye karbondioksid ut i atmosfæren (både ved brenning av fossilt brensel og ved avskoging) at de kanskje allerede har utløst den globale oppvarmingstendensen som kalles drivhuseffekten, som truer med å smelte isen på polkalottene og heve havnivået, med den følge at kystområder blir oversvømt.a

Det er derfor ikke noe rart at folk verden over engasjerer seg i krisen. Er det de gjør, til noen hjelp? Blir det framholdt noen løsning? Hvilket håp er det i denne dystre situasjonen?

[Fotnote]

[Ramme på side 11]

Rike gaver fra regnskogene

Har du noe som skriver seg fra regnskogene, i nærheten akkurat nå? Tenk på noen av de nærings- og nytelsesmidlene som opprinnelig kommer fra regnskogene verden over: ris, mais, søtpoteter, maniok (kassava, tapioka), sukkerrør, bananer, appelsiner, kaffe, tomater, sjokolade, ananas, avocadoer, vanilje, grapefrukt, en rekke forskjellige nøtter, krydder og te. Minst halvparten av verdens matvareproduksjon er basert på planter som opprinnelig kom fra regnskogene! Og her har vi bare nevnt noen av produktene.

Tenk på noen av de medisinene som blir brukt: Alkaloider fra klatreplanter blir brukt som muskelavslappende middel før en operasjon. Både de aktive bestanddelene i hydrokortison, som blir brukt mot betennelse; kinin, som blir brukt mot malaria; digitalis, som blir brukt i behandlingen av hjertesvikt; diosgenin, som blir brukt i p-piller, og ipecacuanha, som blir brukt som brekkmiddel, kommer fra planter som vokser i regnskogene. Andre planter har vist seg å være lovende når det gjelder bekjemping av AIDS og kreft foruten av diaré, feber, slangebitt og øyekatarr og andre øyenlidelser. Hvilke andre helbredende midler som kanskje fortsatt er skjult, er ikke kjent. Mindre enn én prosent av planteartene i regnskogene er blitt undersøkt av forskere. En botaniker sa: «Vi ødelegger ting vi ikke engang vet finnes.»

Men det er også andre produkter som kommer fra de minkende skogene: lateks, harpiks, voks, syrer, alkoholer, smaksstoffer, søtningsmidler, fargestoffer, bambus, rotting, slike fibrer som blir brukt i livvester, og den gummi som blir brukt til tyggegummi — alt sammen produkter som i seg selv er grunnlaget for storindustri verden over.

[Illustrasjon/bilde på side 9]

(Se den trykte publikasjonen)

Skogens rolle

[Bilde på side 10]

Virkninger av avskogingen