Et mesterverk i rosa

En flammende fugl! Slik beskrev de gamle grekerne føniks, en mytisk fugl som brant opp og senere steg fornyet opp av asken. For flere hundre år siden ble navnet føniks knyttet til en virkelig fugl, flamingoen. Den lever bedre opp til navnet sitt enn en legende noen gang har kunnet gjøre. Å se en flokk flamingoer på vingene er et fantastisk syn — en summende, ulende «ildstorm» i rosa, svart og sinoberrødt dekker himmelen.

Hver enkelt flamingo er et mesterverk fra topp til tå. Et eksempel er nebbet, en avlang «boks» med lokk, bøyd nedover i spissen, slik at det er parallelt med bunnen av innsjøen når hodet sveiper fram og tilbake på jakt etter føde på grunt vann. På innsiden er nebbet kledd med kamlignende dannelser, lameller, som holder større partikler ute, men fanger opp små, spiselige deler av alger og lignende når vann suges inn og presses ut igjen ved hjelp av tungen. Det er bare hvalene som spiser på lignende måte, ved at de filtrerer små reker gjennom bardene.

I forhold til kroppsstørrelsen er flamingoens hals og ben lengre enn hos noen annen fugl. Flamingoene rager nærmere 180 centimeter over bakken. Bena ligner stylter og passer godt til livet i de grunne, salte sjøene. Flamingoen hviler til og med mens den står i vannet, i sikkerhet for rovdyr, men i den mest utenkelige stillingen — på bare ett ben! Ekspertene sier at flamingoen står på ett ben for å hvile det andre. Fuglen har en spesiell sene som gjør at den kan låse fast benet og få det til å stå som en stake. En fantastisk evne til å holde balansen er også en god hjelp.

Evolusjonister har problemer med å finne fram til flamingoens opprinnelse. De synes den ligner delvis på en gås, delvis på en stork og delvis på en hegre. Og vi kan tilføye at den spiser som en hval og sover som en stålampe. Men vi behøver ikke å være i villrede når det gjelder dens opprinnelse. Bare en intelligent Konstruktør kan stå bak et slikt mesterverk.