Utenomjordiske vesener — hvor er de?

IFØLGE den vitenskapelige skribenten Isaac Asimov er dette «et spørsmål som på en måte ødelegger alt sammen» for dem som tror på liv på andre planeter. Spørsmålet ble første gang reist av kjernefysikeren Enrico Fermi i 1950, og bak det ligger følgende argumentasjon: Hvis det har oppstått intelligent liv på andre planeter i vår galakse, skulle det nå finnes mange sivilisasjoner som ligger millioner av år foran vår egen. De burde ha utviklet interstellar transport for lenge siden og bredt seg utover i galaksen og kolonisert og utforsket den akkurat som de ville. Så hvor er de?

Noen SETI-forskere er riktignok svært bekymret på grunn av dette «Fermi-paradokset», men de imøtegår det ofte ved å vise til hvor vanskelig det ville være å reise mellom stjernene. Selv med lysets hastighet, som jo er enorm, ville det ta et romskip 100 000 år bare å krysse vår egen galakse. Og å overstige denne hastigheten anses for umulig.

Science fiction som forteller om romskip som hopper fra én stjerne til en annen på dager eller timer, er fantasi, ikke vitenskap. Avstandene mellom stjernene er så kolossale at vi vanskelig kan fatte det. Hvis vi kunne lage en modell av vår galakse i så liten målestokk at vår sol (som er så stor at den kunne romme en million jordkloder) ikke var større enn en appelsin, ville den gjennomsnittlige avstanden mellom stjernene i denne modellen fortsatt være omkring 1500 kilometer!

Det er derfor SETI-forskerne legger så stor vekt på radioteleskoper. De forestiller seg at ettersom avanserte sivilisasjoner kanskje ikke ville være i stand til å reise mellom stjernene, ville de forsøke å komme i kontakt med andre livsformer ved hjelp av radiobølger, noe som er forholdsvis rimelig og enkelt. Men Fermis paradoks plager dem fortsatt.

Den amerikanske fysikeren Freeman J. Dyson har kommet til den konklusjon at hvis det finnes avanserte sivilisasjoner i vår galakse, vil det være like lett å finne tegn på at de eksisterer, som det er å finne tegn på en teknologisk sivilisasjon på Manhattan i New York. I galaksen burde det kry av signaler fra fremmede sivilisasjoner og av gigantiske tekniske prosjekter som de ville ha satt i gang. Men ingen ting er blitt funnet. I en artikkel om dette emnet ble det sagt at ordene «har lett og ikke funnet noe» stadig høres blant SETI-astronomer.

Begynnende tvil

Flere vitenskapsmenn begynner å innse at kollegene deres har gjort altfor mange optimistiske antagelser når det gjelder dette spørsmålet. Slike vitenskapsmenn kommer fram til et langt mindre antall avanserte sivilisasjoner i vår galakse. Noen har sagt at det bare er én — oss. Andre har sagt at det matematisk sett burde ha vært færre enn én — ikke engang vi skulle ha vært her!

Det er ikke vanskelig å se hva som er bakgrunnen for denne skepsisen. Den kan oppsummeres i to spørsmål: Hvis det fantes slike utenomjordiske vesener, hvor skulle de så holde til? Og hvordan oppstod de?

’De ville selvfølgelig holde til på planeter,’ ville noen svare på det første spørsmålet. Men det er bare én planet i vårt solsystem som ikke er direkte uegnet for liv, og det er den vi bor på. Men hva med de planetene som kretser omkring de milliarder av andre stjerner i vår galakse? Kan det ikke være liv på noen av dem? Faktum er at vitenskapen inntil nå ikke med sikkerhet har bevist at det finnes en eneste planet utenfor vårt solsystem. Hvorfor ikke?

Fordi det er ekstremt vanskelig å påvise slike planeter. Ettersom stjernene befinner seg så langt borte og planetene ikke avgir noe lys i seg selv, er det å finne selv en svært stor planet, slik som Jupiter, som å prøve å få øye på et støvkorn som svever rundt en kraftig lyspære mange kilometer borte.

Selv om det skulle finnes slike planeter — og man har en del indirekte beviser for at det gjør det — betyr det fortsatt ikke at de kretser om akkurat den riktige typen av stjerner i de riktige galaktiske omgivelser i akkurat riktig avstand fra stjernen, og at de selv har akkurat den riktige størrelse og sammensetning som muliggjør liv.

Et sviktende grunnlag

Men selv om det skulle finnes mange planeter som oppfyller de strenge betingelsene for at det kan finnes liv slik vi kjenner det, gjenstår spørsmålet: Hvordan kunne det oppstå liv på disse planetene? Dermed kommer vi til selve grunnlaget for troen på at det finnes vesener på andre planeter — utviklingslæren.

Mange vitenskapsmenn synes det er logisk å tro at det godt kan ha utviklet seg liv fra livløst stoff på andre planeter, når det har skjedd her på jorden. Som en skribent sa: «Den vanlige oppfatningen blant biologer er at det vil oppstå liv overalt hvor det finnes et miljø hvor det kan oppstå.» Men det er her utviklingsteorien støter på et uoverstigelig problem. Evolusjonistene kan ikke engang forklare hvordan livet begynte her på jorden.

Vitenskapsmennene Fred Hoyle og Chandra Wickramasinghe anslår sjansen for at de enzymer som er nødvendig for liv, skal kunne dannes ved en tilfeldighet, til én til 10^40 000 (et ett-tall med 40 000 nuller etter). Vitenskapsmennene Feinberg og Shapiro går enda lenger. I sin bok Life Beyond Earth anslår de sjansen for at stoffene i en organisk suppe noen gang ville ta de første, rudimentære skritt i retning av liv, til én til 10^1 000 000. Hvis vi skulle skrive det tallet helt ut i dette bladet, ville det fylle over 300 sider!

Synes du det er vanskelig å fatte disse kolossale tallene? Ordet «umulig» er lettere å huske, og det er akkurat like korrekt.a

Likevel går SETI-astronomene ufortrødent ut fra at det må ha oppstått liv ved en tilfeldighet over hele universet. Gene Bylinsky spekulerer i sin bok Life in Darwin’s Universe over de forskjellige veier utviklingen kan ha tatt i andre verdener. Han framholder at intelligente blekkspruter, pungdyr-mennesker og flaggermusfolk som lager musikkinstrumenter, slett ikke er en søkt tanke. Kjente vitenskapsmenn har uttalt seg rosende om boken. Andre vitenskapsmenn, slike som Feinberg og Shapiro, ser derimot de store manglene ved et slikt resonnement. De påpeker «svakheten i de grunnleggende eksperimentelle fundamentene» for vitenskapelige teorier om hvordan livet oppstod på jorden. Men likevel, sier de, har vitenskapsmenn «brukt disse fundamentene til å bygge tårn som strekker seg til universets ende».

En feilaktig religion

Nå lurer du kanskje på hvorfor så mange vitenskapsmenn tar det umulige for gitt. Forklaringen er enkel og ganske nedslående. Folk tror nemlig gjerne det de vil tro. Vitenskapsmennene hevder at de er objektive, men heller ikke de er fri for denne menneskelige svakheten.

Hoyle og Wickramasinghe sier at «teorien om at livet ble frembrakt av en intelligens», er langt mer sannsynlig enn teorien om spontan tilblivelse. De sier videre at «en slik teori virkelig er så opplagt at man lurer på hvorfor den ikke er allment akseptert som selvinnlysende. Årsakene til dette er snarere psykologiske enn vitenskapelige». Ja, mange vitenskapsmenn avskyr tanken om en Skaper, selv om bevismaterialet peker i den retning. Dermed har de skapt sin egen form for religion. De ovennevnte forfatterne ser det slik at darwinismen rett og slett erstatter ordet «Gud» med ordet «naturen».

Som svar på spørsmålet: «Er det noen der ute?» gir vitenskapen oss altså helt tydelig ikke noe grunnlag for å tro på liv på andre planeter. Etter hvert som årene går og stjernene fortsatt er tause, blir SETI faktisk mer og mer pinlig for vitenskapsmenn som tror på utviklingslæren. Hvis forskjellige former for liv uten vanskeligheter kan utvikle seg fra livløst stoff, hvorfor hører vi da ikke fra dem i dette enorme universet? Hvor er de?

Hvis dette spørsmålet på den annen side hører hjemme på det religiøse området, hvordan kan vi da finne svaret? Har Gud skapt liv på andre planeter?

[Fotnote]

[Ramme på side 8]

Besøkende utenfra?

Mange tror at menneskene nå får besøk eller tidligere har fått besøk av utenomjordiske vesener. Vitenskapsmenn tilbakeviser vanligvis slike påstander; de viser til den konsekvente mangelen på kontrollerbare beviser og hevder at de fleste observasjoner av UFOer (uidentifiserte flygende gjenstander) kan forklares ut fra naturlige fenomener. Påstander om at noen er blitt tatt med inn i UFOer, tilskriver de gjerne uutforskede områder av psyken hos ustabile mennesker eller psykologiske og religiøse behov.

En science fiction-forfatter sa: «Trangen til å undersøke og tro på dette er nesten religiøs. Før hadde vi guder. Nå ønsker vi å føle at vi ikke er alene, og at beskyttende krefter ser til oss.» Enkelte UFO-opplevelser lukter dessuten mer av det okkulte enn av vitenskap.

Men mange vitenskapsmenn tror på «besøkende» på sin egen måte. De ser det umulige i at livet skal ha oppstått ved en tilfeldighet her på jorden, og derfor hevder de at det må ha kommet drivende hit fra rommet. Noen sier at fremmede vesener sådde liv på planeten vår ved å sende romskip med primitive bakterier hit. Én har til og med kommet med den tanken at fremmede vesener besøkte vår planet i en fjern fortid, og at det oppstod liv ved en tilfeldighet av det søplet de etterlot seg! Det finnes bevismateriale som tyder på at enkle organiske molekyler er ganske vanlige i verdensrommet, og noen vitenskapsmenn trekker visse slutninger på grunnlag av det. Men er det egentlig et bevis for at liv kan bli til ved en tilfeldighet? Er en jernvareforretning et bevis for at en bil nødvendigvis må bli til der ved en tilfeldighet?

[Bilde på side 7]

Hvis det finnes andre beboelige planeter, er det da noe som tyder på at det kunne oppstå liv der ved en tilfeldighet?