Pasjonsspillet i Oberammergau — stemmer det med Bibelen?

Av Våkn opp!s medarbeider i Vest-Tyskland

OBERAMMERGAU er en vakker landsby oppe i fjellene i Bayern. Mange av innbyggerne der har latt hår og skjegg gro fordi de skal være med i et skuespill der i år. Skuespillet er en tradisjon som er basert på noe deres forfedre gjorde i 1633.

Den gang ble området herjet av en pest, og innbyggerne lovte høytidelig at de, hvis de ble spart, med jevne mellomrom skulle fremføre det som ble kalt et pasjonsspill. Pasjonsspillet var en skikk som var blitt tatt opp i den katolske kirke flere hundre år tidligere, og det skildret Kristi lidelse og død.

Premieren i Oberammergau fant sted i 1634. I 1984 feiret de 350-årsdagen, med forestillinger som samlet 443 000 mennesker, deriblant besøkende fra hele verden. I år skal skuespillet fremføres fra mai til september.

Det vrimler av hoteller og restauranter, treskjærer- og suvenirbutikker langs gatene i landsbyen. Ja, det er mange av innbyggerne der som har sitt levebrød av skuespillet.

Hvorfor kommer det så mange? «For meg er det ikke teater,» sa en av de tilreisende. «Det er en gudstjeneste.» Og det er slik mange ser på det, selv om det nå ikke lenger er kirken, men landsbyen som står for arrangementet.

Spill for galleriet?

Det var to prester som laget den moderne utgaven av skuespillet. Den ene skrev det i 1810, og den andre reviderte det om lag 50 år senere. Manuskriptet er blitt godkjent av de tyske biskopene, og det «følger evangelieberetningene», blir det hevdet.

I årenes løp har imidlertid produsentene gått på akkord med evangelienes tekst for å unngå å støte mennesker fra andre religioner, blant annet jøder. Det er derfor til en viss grad applausen fra galleriet som har bestemt utformingen av dagens manuskript. Noe som for eksempel er fjernet fra det gamle manuskriptet, er avsnitt som viser hvordan de jødiske lederne hatet Jesus, og også Matteus 21: 43, der Jesus sa til de jødiske religiøse lederne: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.»

Guds navn, Jehova, ble også offer for et kompromiss, selv om manuskriptet inneholder Jesu ord til Gud: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg.» (Johannes 17: 6) I manuskriptet fra 1960 het det for eksempel at Isak ble tatt ut som offer «etter Jehovas vilje». Men i 1984-manuskriptet heter det «etter Herrens vilje».

I strid med evangeliene

Skuespillet skildrer begivenhetene i forbindelse med Jesu arrestasjon, domfellelse og henrettelse, men Bibelen blir ikke fulgt nøyaktig. Ett sted gjengis for eksempel hendelser som er beskrevet i Tobias, en apokryfisk bok som ikke engang finnes i Guds inspirerte Ord. (2. Timoteus 3: 16) Og en rekke ganger blir ordet «påske» (forbigang) feilaktig oversatt med «Ostern» (den hedenske vårfesten).

Judas Iskariot blir skildret som en opportunist som ble overtalt av Jesu fiender til å forråde sin Mester. Men i virkeligheten var det Judas selv som tok initiativet, drevet av griskhet, og som dermed henvendte seg til overprestene. (Matteus 26: 14—16; jevnfør Johannes 12: 4—6.) En sammenligning mellom Johannes 13: 21—30 og Matteus 26: 20—29 viser også at Judas må ha forlatt rommet før Jesus innstiftet Herrens nattverd. Det er logisk, for Jesus ville neppe ha opprettet en ’pakt om et rike’ med en forræder. (Lukas 22: 29, NW) I skuespillet i Oberammergau er imidlertid Judas til stede ved denne nattverden.

Enkelte bibelske sannheter

En som studerer Bibelen, kan finne enkelte bibelske sannheter, eller brudd på dem, i skuespillet. Et eksempel har vi i uttrykket «Når den nye pakts hellige brød nytes på rette måte / bevarer det sjelen fra døden». Dette harmonerer med Bibelens lære om at sjelen dør. En som ikke ’på rette måte nyter’ godene av Jesu offer, vil naturligvis ikke få sin sjel bevart fra døden. — Esekiel 18: 20, GN.

Hvem Jesus virkelig var, fremgår av det han etter sin oppstandelse sier til Maria Magdalena: «Jeg farer opp til . . . min Gud og deres Gud.» (Johannes 20: 17) Her vises det klart at Jesus hadde en Gud. Dermed kunne han ikke være Gud, som kristenhetens treenighetslære påstår. Når manuskriptet her holder seg til de bibelske uttrykkene, motsier det kirkens lære.

Skuespillet gjør det også mulig å identifisere Guds rike. Filip sier til Jesus: «Opprett Guds rike i hele verden», og til det svarer Kristus: «Det du ønsker, skal skje i rette tid.» Jesus legger senere til: «Jeg skal aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.» Og Tomas spør: «Vil hver og en bli tildelt det område han skal herske over?» Disse samtalene viser at Riket er Guds regjering over jorden, ikke bare evig liv eller noe mennesker har inne i seg, som mange tror. — Se Daniel 2: 44; 7: 13, 14; Lukas 22: 18; Åpenbaringen 5: 10, Ungdomsoversettelsen.

I en av de avsluttende scenene skildres det hvordan det jødiske høye råd mislykkes i å få liket av Jesus «kastet ned i forbryternes avgrunn». Uttrykket er interessant. Jødene mente at forbrytere var uverdige til å bli lagt i en grav der Gud ville huske dem, og i stedet kastet de likene av forbrytere i Hinnoms dal (Gehenna), der en ild stadig ble holdt ved like for å brenne opp søppel. I Bibelen viste Jesus til dette stedet like ved Jerusalem som et symbol på fullstendig tilintetgjørelse, en tilstand som det ikke kunne være noen oppstandelse fra. — Matteus 18: 8, 9, NW.

Det var først senere, etter frafallet fra sann kristendom, at Gehenna ble knyttet til den hedenske forestilling om helvetes ild. Pasjonsspillet i Oberammergau viser at det er påvirket av ubibelske tradisjoner når det sier: «Fra helvete står alle ånder opp» og tillegger Herren følgende uttalelse: «Jeg skal kaste Satan ned i helvete.» Så det er ikke Bibelens lære som har fått hovedrollen i dette stykket.

Støtter ikke Bibelens lære

Fra mai til september skal innbyggerne i Oberammergau spille alle de 1700 rollene i det seks timer lange skuespillet. De skal forestille jøder, romerske soldater, Jesus, Judas og apostlene. Om lag hundre ganger kommer de til å opptre på en friluftsscene, i all slags vær.

Og nok en gang kommer spillet til å trekke hundretusener av besøkende til landsbyen. Men vil det oppmuntre dem til å ta imot den oppstandne Kristus og Guds rike, den eneste løsning på menneskehetens problemer? Nei, for selv om Guds rike nevnes i skuespillet, vises det ikke klart hva Riket er. Og selv om det to ganger i skuespillet vises til Djevelen som denne verdens hersker eller «fyrste», så blir det ikke klargjort hva som skal skje med ham. Skuespillet tar derfor ikke for seg Bibelens viktigste læresetninger, og det går til og med imot noen av dem.

Bibelen viser at Kristus snart skal fjerne Satan og hans innflytelse, roten til alt ondt, fra menneskenes liv. Alle på jorden som gjør ondt, vil også bli fjernet. Da vil Guds himmelske rike begynne sitt tusenårige styre over jorden. (Åpenbaringen 20: 4, 6) Når Guds regjering hersker på denne måten, vil jorden bli forvandlet til et paradis, der lydige mennesker skal få leve evig i fullkommen helse og lykke. — Salme 37: 10, 11, 29; Romerne 16: 20.

[Ramme på side 16]

Opprinnelsen til pasjonsspillene

The World Book Encyclopedia forteller følgende om pasjonsspill:

«Et pasjonsspill er et skuespill som skildrer en guds død og oppstandelse. Oldtidens egyptere fremførte pasjonsspill som var viet til guden Osiris. De gamle grekere oppførte lignende skuespill som var viet til guden Dionysos.»

Gemeinde Oberammergau, Haag

[Bilderettigheter på side 16]

Gemeinde Oberammergau, Haag