Er moralnormene på vei inn igjen?
HUSENE står tomme. Skilt opplyser om at de er til leie. Disse husene i Hamburg var en gang en del av et av verdens største prostitusjonssentre. Hvorfor er de blitt forlatt?
Av samme grunn som forskjellige møtesteder for de homoseksuelle i San Francisco ble folketomme. Over hele USA har mange klubber og badstuer for homoseksuelle stengt sine dører.
Hva skyldes disse forandringene? Først og fremst skyldes de spredningen av AIDS, som er blitt en av de verste svøpene i vårt århundre.
AIDS har allerede kostet titusener av mennesker livet. Og hvis de nåværende beregningene er riktige, vil sykdommen kreve millioner av liv i den nærmeste framtid.
En moralsk renessanse?
I 1960- og 1970-årene kom den seksuelle revolusjon til mange vestlige land. Fri kjærlighet ble alminnelig akseptert. Antall barn født utenfor ekteskap økte. Den seksuelle debutalder ble betraktelig lavere. I millioner av menneskers liv ble de tradisjonelle verdier brutt ned, og det samme skjedde raskt hos stadig flere.
Det kanadiske bladet L’Actualité skrev om den ånd som hersket den gangen: «Kjønnsakten ble en slags uskyldig lek.» Samtidig, mens det oppstod bevegelser som kjempet for de homoseksuelles «rettigheter», ble spørsmålet om homoseksualitet brakt i forgrunnen, og det ble foretatt endringer i lover som tidligere hadde forbudt homoseksuelle forbindelser.
Så opptrådte AIDS på verdens skueplass. Ettersom stadig flere døde av denne nye svøpen og det ikke ble funnet noen helbredelsesmetode, ble folks holdning til sex drastisk forandret. Som L’Actualité skrev: «På grunn av AIDS er kjærlighetsleker blitt høyst farlige.» Den amerikanske journalisten Ellen Goodman sa om den holdningsendring dette innebar: «Etter hvert som — ikke hvis, men etter hvert som — AIDS sprer seg blant befolkningen, vil ’nei’ bli et mye vanligere svar når det gjelder sex.»
Folks vaner har forandret seg — ikke folks moralnormer
Betyr så dette at vi er vitne til en slags oppvåkning som fører til at folk vender tilbake til gode moralnormer? Er dette, som mediene noen ganger har hevdet, en «gjenoppliving av konservatisme» eller av «puritanisme»?
Noen vaner er blitt forandret av ren nødvendighet, men folks grunnsyn har ikke nødvendigvis fulgt etter. En kan for eksempel neppe si om homoseksuelle som har sluttet å ha mange seksualpartnere, og som nå bare har én, at de har vendt tilbake til tidligere tiders moralnormer. Hvordan ville det dessuten gå hvis man kom fram til en vaksine mot AIDS? Det er grunn til å tro at mange ville gjenoppta sine tidligere vaner, og at spesialiserte etablissementer ville åpne dørene igjen.
Blant de heteroseksuelle kan man også se forandringer i folks atferd, men ikke i deres grunnsyn. Felice, en student ved California universitet i Los Angeles i USA, synes det er synd at hun ikke har opplevd den seksuelle frihet som en gang hersket på universitetsområdet. Hun sa: «Jeg blir på en måte sint. . . . Jeg skulle bestemt ønske at jeg hadde hatt frihet til å treffe mine egne avgjørelser.» Og en amerikansk journalist skrev at tidligere tiders moralnormer ikke ville komme tilbake igjen: «Selv om den seksuelle revolusjon kanskje utvikler seg langsommere, vender ikke massene tilbake til 1940- og 1950-årenes mentalitet, som gikk ut på at en skulle vente til en hadde giftet seg.»
I Canada skrev for eksempel bladet Maclean’s følgende om en statlig støttet undersøkelse som omfattet collegestudenter: «Unge voksne er ganske godt informert om seksuelt overførte sykdommer, deriblant AIDS, syfilis og gonoré. Men denne kunnskapen har tydeligvis ikke gjort dem mer forsiktige. De fleste studentene som ble spurt, sa at de hadde seksuelle forbindelser, men de innrømmet at de slurver svært med å ta den ene forholdsregel i tilknytning til samleiet som bidrar til å forebygge sykdom: å bruke kondom.»
I rapporten stod det også: «Innen helsemyndighetene er det mange som sier de er bekymret for at budskapet ikke har noen virkning på en seksuelt aktiv del av befolkningen, til tross for all den offentlige oppmerksomhet sikker sex har fått.» Dr. Noni MacDonald fra Ottawa, som er spesialist på infeksjonssykdommer, sa: «De fleste kampanjer som blir satt i gang i undervisningen og i mediene for å øke bruken av kondom, er bedrøvelige fiaskoer.»
Maclean’s tilføyde: «Undersøkelsen, som ble foretatt på 54 universitetsområder, viste at tre fjerdedeler av studentene allerede hadde hatt seksuell omgang. Omkring halvparten av mennene sa at de hadde hatt fem eller flere partnere, mens en fjerdedel sa at de til sammen hadde hatt ti eller flere. Blant de kvinnelige studentene som ble spurt, sa 30 prosent at de hadde hatt sex med minst fem partnere; 12 prosent sa at de hadde hatt det med minst ti menn. Men kondom var ikke vanlig. . . . Det var minst sannsynlig at de som løp størst risiko, brukte kondom.»
Har man lært noe i moralsk henseende?
Mange nekter å ta lærdom av det som skjer. Noen leger sier til sine pasienter at de bør forandre sine vaner, og anbefaler at de bare har én seksualpartner og bruker kondom for ikke å få AIDS. Men de lar være å fordømme lettferdig oppførsel. Alan Dershowitz, professor i jus ved Harvard universitet, er representativ for denne tendensen når han antyder at forskere ikke bør reise tvil om den moralske siden ved seksuell atferd som overfører AIDS. Han sa: «Forskere bør handle som om sykdommen ble overført ved nøytral atferd.»
Men det franske tidsskriftet Le spectacle du monde mener at dette ikke er nok. Det sa: «Ingen strategi i kampen mot AIDS vil ha noen som helst virkning med mindre den ledsages av en rask, global og frivillig tilbakevending til en høyere form for moralnormer. (Vi må ikke glemme at seksuell normløshet, prostitusjon og narkotikamisbruk er de viktigste sosiale atferdsmønstre som er ansvarlig for spredningen av denne sykdommen.) Denne tilbakevendingen til moralnormene kan bare finne sted hvis det oppstår en ny kulturell ramme. . . . Moralnormer er ikke et produkt av noen ensidig ideologi. Stilt overfor AIDS-trusselen må vi se dem som en presserende biologisk nødvendighet som menneskehetens fortsatte eksistens er avhengig av.»
Bør man vende tilbake til moralnormene fordi man betrakter dem som en «biologisk nødvendighet»? Er det bare omstendighetene som bør avgjøre om en antar et sett moralnormer? Har all etikk samme verdi? La oss se hva vi kan lære av historien.
[Uthevet tekst på side 5]
’MASSENE VENDER IKKE TILBAKE TIL 1940- OG 1950-ÅRENES MENTALITET’